«Hedda» var en del av UKAs «slaveopptak»: – Etter det begynte driten

Rett etter UKA hadde sitt siste opptak av frivillige, annonserte Solberg- regjeringen at de fjernet trinn fire av gjenåpningen. For å sikre at UKA hadde nok folk, foretok festivalen et ekstraopptak, uten tid til å annonsere det. Det forteller presseansvarlig Frida Jerve i UKA. Ekstraopptaket gikk ut på å kontakte de som hadde søkt verv tidligere, eller folk som UKEfunksjonærene tenkte at var interesserte i et verv. Opptaksansvarlige spurte folk direkte om de kunne tenke seg å bli frivillige rett før opprigg i Dødens dal. Én av dem som ble ringt opp, var «Hedda». Å bli tatt opp på så kort varsel skulle vise seg å gi en dårlig opplevelse av studentfrivilligheten.

Under Dusken kjenner Heddas identitet, men har valgt å anonymisere henne av hensyn til hennes sosiale nettverk.

– Det virket som de var litt smådesperate

– Jeg ble oppringt og spurt om jeg ville være med i vertskapet i Dødens dal. Det trengtes på grunn av koronasituasjonen, og det virka som de var litt smådesperate. Men jeg hadde jo hørt at det var gøy.

Hedda er førsteårsstudent og helt ny i byen. Fra før hadde hun hørt mye fint om studentfrivillighet, der et UKEverv kunne bli en introduksjon for konseptet.

– På telefon spurte jeg hva jobben min kom til å bli. De sa at jeg skulle være med å gjøre småjobber rundt i dalen, og passe på som vakt. Hun fortalte at det var masse sosialt jeg fikk bli med på. Etter det begynte driten, hevder Hedda.

Ifølge Hedda kom det en storm av e-poster med lange instrukser om nye ting hun måtte sette seg inn i hver dag.

– For det første sa de ikke hvor lenge vaktene skulle vare. De er fra seks til åtte timer, noen på nattestid. Hadde jeg visst om nattevaktene, hadde jeg ikke sagt ja. Jeg ble satt til mye fysisk arbeid som jeg ikke fikk inntrykk av i vaktposisjonen jeg fikk beskrevet. Jeg var jo totalt uvitende da jeg ble oppringt, og visste tydelig ikke hvilke spørsmål jeg skulle stille.

Opprinnelige søkere til UKA er klare over nattevakter, arbeidslengde og oppgavene de får, og som de får vite i normal søknadsprosess. Ifølge Hedda sa hun ja til ting hun ikke visste hun skulle gjøre.

LES OGSÅ: Dette er «studentministerens» planer for trondheimsstudentene

Gikk glipp av sosialisering

I starten av et UKEverv foregår det sosiale samlinger av gjengene. Da Hedda kom inn i gjengen, var mange vennskap allerede etablert, og flere samlinger hadde allerede foregått.

– Jeg rakk heller ikke å være noe spesielt sosial. Plutselig kom jeg inn i en gjeng med hundre stykker. Hvis UKA skulle gjort dette helt riktig, så hadde jeg fått den informasjonen på forhånd. Det sosiale var jo bare tull. Et ball de snakket om hadde allerede vært. Vi skulle ta et gruppebilde, og det fikk jeg e-post om dagen etter at det skjedde.

Pressesjef Frida Jerve bekrefter at ballet var overstått da Hedda ble tatt opp. I telefonsamtalen var det trolig snakk om avslutningsballet som holdes når UKA er ferdig.

– Jeg følte meg som en slags arbeids-maur som sprang rundt og gjorde masse rart som sjefene ba meg om. Det var egentlig ikke pauser. En uskreven regel var at hvis du ikke hadde noe å gjøre, så måtte du finne noe å gjøre.

Utilstrekkelige arbeidsforhold og feilinformasjon

Hedda deltok på to vakter i Dødens dal: den ene med en evakueringsøvelse, og den andre et skift med fysisk arbeid.

– Den første vakten var en evakueringsøvelse før UKA begynte i Dødens dal. På forhånd fikk jeg mail om at det skulle være masse rabattert mat og drikke til oss som jobba, hevder Hedda.

– Vi fikk aldri beskjed om når vi skulle få mat i løpet av de seks timene, så jeg spiste jo mat før jeg kom. Vi holdt på i 20 minutter, og så skulle vi plutselig spise. Det virker ikke som om de har tilrettelagt for at det er så mange folk som jobber i Dødens dal på én gang.

Problemet med matserveringen ble forsterket av mangel på steder for oppbevaring av ting på jobb. Da var det ikke mulig å ta med personlige eiendeler, som ekstra mat og klær ved et kaldt skift mot kveldstid.

– Hvis du har en vakt fra klokken 16 til 23 på kvelden, så er gradene ganske forskjellige på de timene, men da måtte du ha kommet i fullt utstyr.

Ifølge Hedda fikk hun ingen forhåndsinformasjon om hva som skulle skje på sin andre vakt.

– Den andre vakta jeg var på, var en opprigging. Da endte jeg opp med å flette, bære og sette sammen gjerder i seks timer. Det trodde jeg ikke at jeg skulle gjøre, gå rundt og være en Byggmester Bob.

LES OGSÅ: Studentene med eget strømselskap

Tabu å snakke om utnyttelse av studentfrivillighet

Ifølge Hedda sendte hun en e-post hvor hun skrev at tiden ikke strakk til, og at hun håpet at vaktene gikk opp uten henne. Hun mener at enkelte jobber som de frivillige gjør, kunne vært gjort av betalt personell.

– Nå angrer jeg på at jeg ikke sa fra i en mer utfyllende e-post, der jeg forklarte at jeg følte meg lurt. Hadde jeg fått en liste med alle arbeidsoppgavene på forhånd, så hadde jeg ikke blitt med.

Etter at hun sluttet i UKA, diskuterte hun valget med flere i sin krets.

– Det virker nesten som at det er tabu å si at vervet ikke er gøy, forteller hun.

– Jeg kjenner flere som har fortalt om misnøye og at de har fått en dårlig beskrivelse av arbeidet på forhånd. Jeg tror det er flere som har opplevd UKA slik jeg har. Flere sier «sånn er det jo bare». Hvorfor snakker ingen om at det er så ille, og at det kalles «Slaveopptaket», spør Hedda.

– Tjener ikke UKA allerede masse penger på dette? De er nok søkkrike.

Hedda sier at hun også vet om mange som har en fin opplevelse av UKA.

– Det kommer nok veldig an på hvilken gjeng du jobber i, og hvor høyt du står. Men nå må vi se på situasjonen jeg er satt inn i, sier Hedda.

Ser på det med største alvor

Som UKEsjef hadde Max Meinich ansvar for ekstraopptaket. Han legger ikke skjul på at de ikke var godt nok forberedt, da store mengder informasjon skulle ut på kort tid til nyopptatte frivillige.

– Det stemmer at vi hadde et ekstraopptak i hele UKA, ikke bare i Dødens dal. Jeg forutså ikke hvilke komplikasjoner for forventningsavklaring og informasjonsflyt som ville komme. Det er på ingen måte ment som en unnskyldning, men mer en forklaring. Vi beklager likevel for at vi ikke har vært gode nok til å gi informasjon, sier Meinich.

Pressesjef Frida Jerve forteller at UKA gjorde det de kunne for å stille forberedt.

– Vi tok en runde med alle gjengsjefer og personalansvarlige. Siden gjenåpningen skjedde så nært UKA, måtte vi sørge for at vi var klare for dette. Der har vi sett at vi var for dårlige med forventningsavklaring, sier Jerve.

Stillingsbeskrivelsen Hedda fikk i hodejakten, stemte ikke overens med det hun endte opp med å gjøre. Dette tar Meinich og Jerve på største alvor.

– Det var aldri vår intensjon å lure noen inn i et verv de ikke visste hva var, eller å gi ut feil informasjon. Det er leit å høre, sier Meinich.

LES OGSÅ: Et shitshow jeg ikke ville vært foruten

Studentfrivillighet skal gi mer enn det tar

– Vi ønsker at folk skal se på UKEvervet som en mulighet til å lære noe nytt, bli kjent med mennesker og ha det gøy. At hun ikke har opplevd det, er veldig synd. At vervet ikke tilsvarte de forventningene hun hadde, det tar vi på vår kappe, sier Jerve.

Det er ingen som skal tvinges til å ta på seg et frivillig verv. Da er det avgjørende at man slutter eller kutter ned før vervet går ut over egen trivsel, mener Jerve og Meinich.

– Vi synes det er riktig at man slutter i UKEvervet dersom det blir for mye og det ikke svarer til det man forventet. Vi setter uansett stor pris på den innsatsen som er gjort, enten man velger å fullføre vervet sitt eller ikke, sier Meinich.

Som UKEsjef forteller Meinich at han har begitt seg ut på et ansvarstungt verv, som selvfølgelig har brakt med seg utfordringer han ikke kunne forutse.

– Jeg skal ikke legge skjul på at verv kan være tøft til tider. Det å være frivillig i UKA skal gi mer enn det tar, sier Meinich.

Hadde UKA hatt råd til å ha ansatte som tok enkelte arbeidsoppgaver fra de frivillige i Dødens dal?

– Nei. Hele formålet med UKA er at vi skal tjene penger for å gi overskuddet til Samfundet. Det er heller ikke UKA som bestemmer overskuddet. Det er det finansstyret i Samfundet som gjør, sier Jerve.

Både Meinich og Jerve ser at det er mange førsteårsstudenter under UKA.

– Jeg er helt enig i at det kan være vanskelig å se hvordan det henger sammen for en som er helt ny i byen. Det er selvfølgelig ikke er krav at alle skal forstå det, sier Jerve.

Ny velferdsinfrastruktur siden UKA -19

Etter UKA -19 har Meinich innført endringer for å øke velferden. Blant annet har de økt antallet pause-fasiliteter i dalen, og laget separate serveringsgjenger for Samfundet og Dødens dal.

Da Hedda jobbet sine vakter, hadde det fortsatt ikke blitt etablert en garderobeløsning for de frivillige.

– På evakueringsøvelsen og promenadekonserten var det ikke garderober, men dette skjønte vi at ikke fungerte. De fikk garderobe etter det. Da ble det mulighet for å ta med seg egen mat og ekstra klær hvis man ønsket det, sier Jerve.

Samtidig stemmer det i Hedda sitt tilfelle at måltidet ble servert 20 minutter etter starten av vakten under evakueringsøvelsen. Dette fikk ikke de frivillige beskjed om før vakten.

– Under de to første kjøringene ble beskjedene om dette bare gitt på brief, som er i starten av vakta. Etter dette ble beskjeder gitt på e-post og på brief. Det er litt ting som må jobbes inn i løpet av de første kjøringene for å forstå hva alle de frivillige trenger, sier Jerve.

Hedda forteller at hun aldri hadde sagt ja til vervet dersom nattevaktene hadde blitt nevnt. Det er ingen som skal tvinges til å jobbe natt, forteller Meinich.

– Folk har enten én eller null nattevakter i løpet av hele UKA. Totalt er det 343 stykker i arena som deler på dette, inkludert sjefene. Det tallet inkluderer ikke betalte ansatte som ikke er frivillige, sier Meinich.

LES OGSÅ: En reise inn i en ny verden

Alltid takknemlige for tilbakemeldinger

Jerve understreker at alle tilbakemeldinger om UKA er nødvendige for at festivalen kan forbedres.

– Selvfølgelig hadde vi gjort noe med det dersom hun hadde sagt fra.

–Vi følger opp personalet og sjefene dersom noe ikke fungerer. Man skal vite at det alltid er noen man kan si fra til, og som man kan ringe hvis det skal være noe, sier Jerve.

Jerve understreker at Trondheims studentmiljø i stor grad drives av frivillighet, der alle har et ansvar for å si fra før strikken tøyes for langt.

– Dette er ikke et angrep på UKA, men heller en mulighet til å forbedre seg. I organisasjonen har vi personalansvarlige i alle gjenger, og egne HMS-konsulenter. Ellers har vi et sted der man kan melde inn avvik anonymt på avvik.uka.no, sier Jerve. UKA fikk utfordringer med plutselig økt kapasitet etter en lang pandemi. Ekstraopptaket de utførte var et forsøk på å løse utfordringen på best mulig måte.

– UKA-23 gjør ikke det igjen. Og vi håper det ikke er en ny pandemi innen da, sier Meinich.