Frisbeegolfens voksesmerter

Frisbeegolf er en av verdens raskest voksende sporter. De siste årene har den folkelige idretten tatt Norge med storm og under koronapandemien var aktiviteten høyere enn noen gang. Mens samfunnet ble snudd på hodet for å unngå koronasmitte, ble tusenvis av rastløse nordmenn smittet av frisbeegolf-basillen. Med all denne lovende veksten oppstår et pressende spørsmål: Hva skjer egentlig med en sport når den går fra å være en nisje til et landsdekkende fenomen? Uenigheter mellom nyoppstartede NTNUI diskgolf og Trondheim frisbeeklubb viser at spørsmålet er på vei til å bli en verkebyll.

LES OGSÅ: NTNUI-roing med to verdensrekorder

Frisbeefrelste studenter

– Skal jeg bare kjøre en hyzer over hele idrettsbygget? roper en høyreist østlending.

– Ja, så bommer du kanskje og knuser et par vinduer. Det er bra for saken, svarer en glisende vestlending.

Johannes Sjursen og Thomas Stavnem, to av initiativtakerne bak NTNUIs nye diskgolfgruppe, står på en liten gressmatte foran idrettsbygget på Dragvoll og kaster frisbeer mot en stålkurv. Målet er å bruke så få kast som mulig på å få frisbeen oppi kurven. Det skal de gjøre på 18 ulike steder på det høstfargede campusområdet. Reglene og omgivelsene minner om tradisjonell golf, men her er piqueskjorter byttet ut med allværsjakker og dyre golfkøller erstattet av billige frisbeer. Golfsportens folkelige lillebror krever verken forkunnskaper eller medlemskap i en klubb. Her er banen gratis og åpen for alle.

Johannes sin frisbee svever høyt over et par nakne bjørketrær og legger seg ned bare noen meter fra kurven. Han stråler av idrettsglede når han går bortover plenen for å kaste frisbeen inn i stålkurven og høre den deilige lyden av klirrende metall. Denne gleden vil han dele med andre frisbeeinteresserte studenter, og det vil han gjøre uten å måtte betale for et medlemskap. En slik ordning er ikke Trondheim frisbeeklubb særlig fornøyd med.

FIKK DU MED DEG? Frykter færre vil stemme

Ønsker tydeligere samarbeid

– Det viktigste for meg er at folk blir med i en klubb, uansett hvilken klubb de velger, forteller lederen av Trondheim Frisbeeklubb, Geir Olav Svee.

Han ønsker verken å skape en konflikt eller stanse oppstarten av NTNUI sin nye diskgolfgruppe, men skulle gjerne sett at gruppen var mer tilbøyelige til å inngå et tydeligere samarbeid.

– Utfordringen er at de kommer til å være avhengig av å spille på andre sine baner, så jeg ville heller fått til et samarbeid hvor de arbeider mot å skape et tilbud som kan få studenter inn i Trondheim frisbeeklubb.

LES OGSÅ: Student med OL-ambisjoner

Nye medlemmer er essensielt for at klubben skal kunne vokse, da medlemsinntektene muliggjør kjøp av nye kurver og medlemstallet gir politisk gjennomslagskraft når de skal søke om å bygge nye baner. Likevel er det først og fremst sikkerheten på de eksisterende banene som er grunnen til at Svee ønsker flere medlemmer.

– Den største utfordringen i dag er at mange av de som spiller ikke har satt seg inn i kjørereglene på banen, da kan det fort oppstå ulykker. Det er ekstremt viktig at folk tar hensyn og kjenner reglene for skikk og bruk.

Det er ikke tvil om at Svees bekymring er velbegrunnet, for mot slutten av intervjuet tikker det inn en melding fra NTNU om at en turgåer har klaget på farlige frisbeer. Den engasjerte lederen rister oppgitt på hodet. Han vet altfor godt at slike hendelser kan føre til at klubben mister sin viktigste bane.

Tilbyr innetreninger og sosialt samvær

Tilbake på Dragvoll står Sjursen og Stavnem og venter på at en turgåer skal gå forbi. Selv om de først og fremst er opptatt av å overholde sportens sikkerhetshensyn, er de også opptatt av å ivareta sportens uforpliktende og gratis rammeverk.

– Visjonen vår er ikke å være en konkurrent til Trondheim frisbeeklubb. Vi vil bare være et gratis alternativ til de studentene som vil spille for moro skyld og gi dem mulighet til å komme seg videre inn i idretten, forteller Stavmem.

De ønsker å være en sosial arena hvor studenter kan treffe andre studenter som er glad i frisbeegolf. Planen er å arrangere én trening i uken og tilby gratis låneutstyr til dem som bare ønsker å teste idretten. At en lang og mørk Trondheimsvinter er rett rundt hjørnet, er ingen stopper for planene til de to frisbeefrelste studentene

– Når det blir iskaldt og mørkt ute, ønsker vi å arrangere innetreninger hvor man kan få feedback på kaste- og putteteknikk, forteller Sjursen.

Planene til Sjursen og Stavmem vitner om at frisbeegolf er en sport i rask utvikling, og teknikktreninger om vinteren er kanskje det tydeligste tegnet på at frisbeegolf er i ferd med å vokse ut av rollen som golfens useriøse lillebror. Sammen med nye utøvere kommer nye sportslige ambisjoner, men er det egentlig plass til dem i en idrett med så begrensede ressurser?

LES OGSÅ: — Det er mye artigere å bruke penger på byen en fredagskveld, enn å kjøpe en halvgod lunsj i kantina.

Ansvar for de som vil satse

Helt siden frisbeegolf kom til Norge på starten av 80-tallet, har den vært preget av frivillighet og idealisme. En liten gruppe ildsjeler har jobbet hardt for at sporten skal nå ut til bredden i befolkningen. Nå mener lederen av Trondheim frisbeeklubb at idretten også har et ansvar ovenfor de som vil satse.

– Folkeligheten må nå ut til begge parter, for hvis folkeligheten bare når ut til bredden og ikke de som vil satse, så tar man seg ikke av alle, konstaterer Svee.

Det er vanskelig å forestille seg at en slik utvikling er mulig uten den økonomiske støtten og politiske gjennomslagskraften en medlemsøkning vil føre med seg. Dermed virker det som sporten nærmer seg et veiskille, hvor den må velge hvilke krav den skal stille til frisbeefrelste nordmenn. Enn så lenge kan fattige studenter stikke opp til Dragvoll for en gratis runde frisbeegolf når de måtte ønske. Så gjenstår det å se om sporten etter hvert klarer å kombinere nye sportslige ambisjoner med gamle idealistiske drømmer.