Et lite stykke musikkhistorie:
Den usannsynlige suksessen til Fishmans
Fishmans er et band med en historie helt utenom det vanlige.
Begynnelsen på denne historien starter i 1987 i Tokyo, der tre japanske studenter starter et band sammen. Bandet kaller de Fishmans. Med noen tilskudd og frafall over årene sitter bandet etter hvert igjen med tre kjernemedlemmer som driver musikken framover: Yuzuru Kashiwabara på bass, Kin-Ichi Motegi på trommer, og frontmann og låtskriver Shinji Sato på gitar og vokaler.
Bandet holder seg aktivt gjennom hele 1990-tallet, med jevnlige albumslipp og tilhørende konsertturnéer. Med en blanding av dream pop, psykedelisk rock og den særegne blandesjangeren shibuya-kei blir de relativt kjente i Japan, spesielt i hjembyen Tokyo. Den store utenlandssuksessen skjer derimot aldri, og utbredelsen av bandets musikk stopper ved landegrensene til Japan.
I 1998 forlater Kashiwabara bandet, mens Sato og Motegi planlegger å fortsette under Fishmans-navnet. Så langt kommer de aldri. I mars 1999 dør Shinji Sato plutselig av et hjerteinfarkt. Bandets tidligere medlemmer samler seg for å spille flere minnekonserter til ære for den avdøde frontmannen. Etter det blir Fishmans oppløst. Uten Sato, den kreative hjernen bak bandet, opphørte musikkproduksjonen, og vi har ikke hørt ny musikk fra Fishmans siden.
Dette skulle man tro var slutten på historien, men det er det (heldigvis) ikke. Musikken Fishmans skapte i Satos levetid fortsatte å utvikle seg, men på en helt unik måte.
Globaliseringen av musikk
På 2000-tallet skjer det mye. Teknologien utvikler seg, internettet blir en del av ethvert hjem, og plutselig har man muligheten til å kommunisere med mennesker på tvers av landegrenser fra sitt eget hus. Nettforumene, og da spesifikt musikkforumene, ble spesielt viktige i denne sammenhengen. Nettsider som rateyourmusic.com eller Reddit ga folk over hele verden en plattform der man kunne dele og snakke om musikk man elsker.
Musikkdiskusjonen ble globalisert, og med digitaliseringen av musikken ble den også mer tilgjengelig. Dette påvirket Fishmans direkte. Over de neste 20 årene etter bandets oppløsning fortsatte nemlig populariteten deres å vokse. Aldri, ikke engang mens de var aktive, har Fishmans vært mer populære enn de er i dag. Internettet og musikkforumene er i stor grad årsaken til dette. Nøyaktig hvordan det gikk for seg er noe usikkert, men det er ikke vanskelig å se for seg. Noen snakker varmt om Fishmans på et forum, andre brukere plukker det opp og begynner å høre på bandet, og kanskje de til og med deler det videre. Da er snøballen i gang.
Til slutt, to tiår senere, har bandet skaffet seg en kultstatus i online musikkmiljøer. I skrivende stund har Fishmans to album innenfor den brukerrangerte topp 40-listen over album gjennom tidene på rateyourmusic.com, i selskap med Radiohead, Beatles, David Bowie, og liknende. Utviklingen er utrolig.
Les mer musikkhistorie: Carley Rae Jepsen - Fra one-hit-wonder til kritikeryndling
Ren og skjær flaks?
Historien om Fishmans virker på mange måter som en heldig suksess-historie. De har på utrolig vis vokst i popularitet helt til de er i samme selskap som Bowie og Beatles med tanke på online anerkjennelse, og det til tross for at bandet har vært inaktivt i 20 år! Det stiller spørsmålet: Hvorfor akkurat Fishmans? Hvorfor ikke et hvilket som helst annet obskurt band fra hvor som helst? Den enkle forklaringen på Fishmans sin posthume suksess er at musikken deres er veldig god. Selv lyttere som ikke ante hvem bandet var, forelsket seg i de drømmende og slingrende melodiene deres. De bestemte seg for å dele det videre, for å la andre ta del i deres begeistring. Det tillot musikken å spre seg, og til å nå en global utbredelse de aldri hadde midlene til å nå på egenhånd.
Les også: Honningbarna og Razika debuterte på samme tid, og har endra norsk rock for godt
Det store, vide musikkhavet
Elementet av flaks er der likevel. At bandet fikk en slik popularitet er helt og holdent styrt av folks villighet til å dele musikken deres. Det finnes garantert mange band og artister som Fishmans der ute, som ble populære i et lokalt område, men som ikke hadde midlene til å nå lenger med musikken sin. Noe av denne musikken har kanskje gått tapt, mens en del fremdeles finnes et eller annet sted, gjemt i en bruktbutikk eller dypt nede i musikkhavet som er på nettet. Internett kan være et forferdelig sted i blant. Oftest er det et sted man drar for å kaste bort tiden sin, men potensialet, dersom man bruker det riktig, er endeløst.
Se for deg hvor mye musikk som for 20 år siden hadde vært helt utilgjengelig, men som i dag kan oppsøkes med noen enkle tastetrykk. En gruppe som Fishmans hadde vært dømt til å avslutte karrieren sin som obskur og ukjent, men på grunn av nettet fikk de den populariteten de fortjener. Shinji Sato gikk bort så altfor tidlig, men musikken har det blitt pustet nytt liv i, som om Sato selv lever videre gjennom den. Vi har en hel verden foran oss fylt med utallige mengder musikk. Den bør man benytte seg av. Plutselig finner man en Fishmans til.
