Tekst: Johanne Hauge Gjerland, Katrine Vestre, Thea Johansen, Maren Brunes, Silje-Marie Normann, Sofia Cepkenovic Karlsen og Kine Fjeldheim. Alle er studenter ved Institutt for filosofi.
I utgave fire og fem av Under Dusken har det
blitt publisert artikler om en kvinnefiendtlig ukultur på filosofistudiet ved
NTNU. I den første artikkelen fremmet Jo Utgaard og Johanne Hauge
Gjerland sine ytringer om at ukulturen er et problem. De kommer med eksempler
fra situasjoner i både sosiale og faglige sammenhenger på instituttet. I den
neste utgaven forteller Are Cold at han ikke kjenner seg igjen i
disse påstandene. I begge tekstene kommenterer også instituttleder Heine
Alexander Holmen på det studentene sier.
Vi er en gruppe kvinnelige filosofistudenter som
reagerer sterkt på at UD har invitert tre menn og bare én kvinne til å uttale seg om
en ukultur som er spesielt krevende for kvinnelige studenter. Dermed sentrerer
UD mannens perspektiv når det gjelder kvinnenes trivsel, samt sentrerer
spørsmålet om hans uskyld fremfor hennes beretning – som om mannen har større
troverdighet i en sak som handler om hvordan kvinnene har det. Det er spesielt merkbart
at kun menn fikk uttale seg i UD5, da Gjerland kan vitne om at journalistene
som dekket saken i UD5 ønsket balanse mellom kjønnene selv om det er snakk om
kvinners opplevelse av miljøet. Under Dusken burde snakket med flere kvinner, og
kvinnenettverket ved instituttet har heller ikke blitt kontaktet, hvilket er
påfallende, og mangler god journalistisk begrunnelse.
Cold gjør i UD5 et poeng ut av at sexisme er et
generelt problem i akademia og «på ingen måte unikt for filosofi». For det
første, er denne påstanden helt uholdbar. Forskning fra blant annet
Universitetet i Tromsø viser
at sexisme er et særskilt problem for filosofi mange steder i verden. For det
andre er Colds argument lite relevant. Det er et dårlig argument av typen whataboutism.
At sexisme er et problem ellers i akademia er viktig, men er ikke en avledning,
heller ikke en berettigelse av ukulturen på filosofi. Vi er kvinnelige
studenter ved Institutt for filosofi, det er her vi opplever en ukultur,
og da er det her vi må ta opp vår kamp.
LES OGSÅ: Ukultur på filosofistudiet: – Det var «guttastemning» og Jordan Peterson-vibber.
Vi har vært i kontakt med Gitte Koksvik som er
førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi og som også er utdannet i
filosofi og anvendt etikk. Hun sier dette: «Min fartstid har gitt meg grunnlag
for å si at filosofi, i større grad enn en del andre studieområder, lider under
«Jeg er en ensom ulv og et misforstått geni med kontroversielle meninger; og
hvis du ikke liker det, så er det deg det er noe feil med»-tendensen.»
Vi har også snakket med Oda K Storbråten Davanger
som er leder av Kvinnenettverket for filosofi ved NTNU. Hun har erfaring innen
akademia fra flere universiteter i både USA, Storbritannia og Norge. Hun sier at: «Mange av
kvinnene jeg har snakket med har vært utsatt for hersketeknikker. Deres filosofiske bidrag blir ofte
latterliggjort, usynliggjort, og tillagt liten verdi på mer eller mindre
åpenbare måter. Jeg kjenner meg igjen som tidligere masterstudent i filosofi
ved UiO. Problemet er ikke unikt her på NTNU, men det er synd at IFR ikke er
noe unntak. Det kunne vi vært. Det finnes mange kvinnelige studenter og ansatte
som ikke finner seg i dette i lengden. Det er ikke uvanlig at filosofi mister
dyktige folk til andre institutter ved HF som har mer kjønnsbalanse på alle
plan».
I UD5 adresserer Cold en hendelse som ble nevnt
i UD4, der en kvinne på instituttet opplever å ikke bli hørt av sine
mannlige medstudenter. Til tross for at han ikke kjenner til hendelsen selv, tar
han seg friheten til å konkludere med at det ikke var fordi hun var kvinne at
hun ble oversett og usynliggjort. Han antar, uten grunn, at «argumentene rett
og slett ikke er gode nok» og oppfordrer til å erkjenne at når man ikke oppnår
tilstrekkelig anerkjennelse er det fordi ens egen karakter ikke presterer
tilfredsstillende nok.
Det er fint å høre at Cold ikke
tenker på kjønn når han er argumentativt engasjert, men grunnen til at vi sier
at IFR har en kvinnefiendtlig ukultur er nettopp fordi at vårt kjønn
rutinemessig henger sammen med hvordan vi mottas i diskusjoner og i timene. Kjønnet vårt har mer å si enn argumentene vi fremsetter, innspill vi deler og meninger vi
ytrer. Standarden for at vi oppnår tilstrekkelig anerkjennelse er derfor høyere
enn den er for mennene, og det er det som er poenget med å trekke frem
hendelsen i UD4. Når en stor del av kvinnene på instituttet har følt på det
samme som studenten i eksempelet, virker det som Cold indikerer at kvinnene på
instituttet generelt er dårlige til å argumentere og ikke har en
tilfredsstillende karakter. Den er grei Cold, men da bør du kanskje tenke litt
mer over hva det har å si for oss at du ikke tenker på kjønn, når det er oss
det påvirker.
Cold forteller også i artikkelen at han er
sosialansvarlig i linjeforeningen. Det vil si at han har ansvar for alle
sosiale arrangementer som skjer i tilknytning til vårt fagmiljø. Vi stiller oss
derfor undrende til at han da heller ikke har enset ukulturen som omtales i UD4, når vi er mange som kjenner at den er til stede. I artikkelen brukes Colds
rolle som sosialansvarlig til å styrke hans etos og legitimitet. Vi synes
heller det er illevarslende at en sosialansvarlig benekter at det sosiale miljøet
lider, og enda verre, tar initiativ til å offentlig og i media bagatellisere de
vonde erfaringene.
Vi tror det er en sterk sammenheng mellom det som
skjer på den sosiale arenaen og hva vi lærer og ikke lærer på den faglige
arenaen. Davanger mener det er viktig med feministisk epistemologi på pensum: «Når
vi ikke har feministisk epistemologi på pensum utfordrer vi ikke forvekslingen
av mannens perspektiv med et universalistisk perspektiv – altså vi utfordrer
ikke at erketypiske maskuline egenskaper blir tillagt en større mytisk kobling
til sannhet. Jeg tror ikke menn har privilegert kunnskap om hvorvidt kvinner
blir utsatt for hersketeknikker enn kvinnene selv. Automatisert mistillit til
kvinners vitnesbyrd er en hverdagslig og lavterskel form for misogyni. Som om
kvinner ikke er mennesker som er i stand til å vurdere egne situasjoners
alvorlighetsgrad. «Overdrive» er ofte et annet ord for «ikke trodd»».
LES OGSÅ: Kjenner seg ikke igjen i påstanden om ukultur på filosofistudiet.
Vi mener Colds svar i Under Dusken er et
eksempel på automatisert mistillit til våre vitnesbyrd om kulturen på IFR,
samtidig som det Davanger sier er et eksempel på at ukulturen ikke handler om
enkeltpersoner, men at vi kvinnelige filosofistudenter ønsker å forbedre et
program som vi synes har sviktet oss. Vi ønsker å lære filosofi, og vi ønsker å
gjøre det ved et inklusivt institutt.
Vi har også snakket med masterstudent Kine
Fjeldheim som kommer med et viktig poeng angående universitetets ansvar: «Et
stort konkret problem, som universitetet står til ansvar å gjøre noe med, er at
filosofi dyrker kvinnefiendtlige holdninger. Filosofi-studiet skaper
nødvendigvis ikke disse ekstreme holdningene, selv om dette noen ganger er
tilfellet. Studenter som ikke tar oppgjør med sine ubevisste biaser blir ikke
dannede, de lærer ikke god diskurs, og går ut av universitetet med
bachelorgrader og mastergrader i filosofi uten å ha redskapene de skal tilegne
seg for å kunne ha en informert og produktiv samtale om aktuelle tema som
kjønn, identitet og seksualitet. Det kryr av logiske feilslutninger,
misforståelser og håpløse tolkninger i diskusjoner angående disse tematikkene.
Studentene med slike holdninger blir sviktet av universitetet, og kvinnene på
studiet må tåle hardt vær som en konsekvens. Er det rart kvinner mister respekt
og motivasjon for større deler av eget fagfelt, når dette er individene de skal
dele grad og potensiell arbeidsplass med?»
Instituttleder Holmen sier i UD4 at han ikke tror at studentene tenker i samme baner som de tradisjonelle
filosofene på disse områdene. Han sier at: «Meg bekjent er det få som tar slavesynet til Platon på alvor, eller bruker
Kant til å legitimere at kvinner ikke bør ta høyere utdanning. I så fall må vi
være tydeligere på hva som filosofisk sett er problematisk. Det er som regel
ganske enkelt å plukke det tullet der fra hverandre».
At kvinner nektes grunnleggende rettigheter som
utdanning er heldigvis et problem vi for øyeblikket ikke har i Norge lenger, og
det er vi glade for. Uten å spore av helt fra tema vil vi bare påpeke at veldig
dagsaktuelle eksempler som Afghanistan og Iran minner oss på at dette ikke er
noe vi kan ta for gitt. Sexisme i dagens Norge er som regel mildere og
internaliserte holdninger er så hverdagslige at de går under radaren. Men at vi
er på bedringens vei betyr ikke at vi er friske, og hjerteskjærende eksempler
som Afghanistan og Iran rettferdiggjør ikke at vi skal bli utsatt for
usynliggjøring, neglisjering og hersketeknikker i vår studiehverdag. Når slike holdninger,
riktignok fra fortiden, får en stor plass i studenters hverdag og bevissthet,
kan dette være med på å senke terskelen for at flere milde, men likevel
misogynistiske, holdninger vokser frem i underbevisstheten. Dette tullet er, i
motsetning til Holmens eksempler, ikke like enkelt å plukke fra
hverandre.
LES OGSÅ: Sjokkerende søkertall til lærerutdanningene.
Davanger
mener at forelesere har et ansvar for hvordan gamle filosofiske tekster presenteres
i undervisningen: «Ofte tenderer forelesere å legge lite vekt på sexismen og
rasismen innbakt i gamle filosofiske tekster, som kanskje nettopp fortjener
rigorøs kritisk gjennomgang. Det kan få følger i et studiemiljø når ledere og
underviserne ikke kjenner sin normsettende status, og ikke aktivt legger
føringer for et godt og kjønnsinkluderende miljø, både pedagogisk og for hvilke
og hvem sine filosofiske perspektiver de vektlegger».
Holmen nevner i UD 04 Simone de Beauvoir. Han sier
at «den store feministiske filosofen, har jo sider ved seg som ikke tåler
dagens lys». Hva da? Her vet vi ikke hva du snakker om Heine, og synes du burde
hatt respekt nok til å komme med eksempler, dersom det finnes noen, slik som du
gjør med Immanuel Kant og Georg Hegel, som du tenker ikke trenger fornavn fordi
de er så selvsagte. Beauvoir er uansett et dårlig eksempel å trekke frem da
poenget vårt er at hun ikke er på pensum i filosofihistorie, (eller
i samtidens filosofi, selv om vi hadde om eksistensialisme), selv om du sier at det ikke er noen som sier at
hun ikke skal undervises.
Det er fint at Cold og Holmen konkluderer med at
miljøet er noe som trengs å jobbe med og at de ønsker en holdningsendring. Når
det er sagt strider denne konklusjonen imot resten av deres uttalelser der de
undergraver det problemet som vi prøver å få dere til å ta på alvor. For å
kunne løse utfordringene som finnes i fag- og studiemiljøet er vi avhengig av å
adressere at det faktisk er et problem. Noe vi vet.
Vi er fullt klar over at det kan være kvinner
på instituttet som på samme måte som Cold og Higgs ikke deler de samme
opplevelsene som oss. Til dere sier vi gratulerer, fint for dere, men vi er
dessverre ikke så heldige. Kvinnedagen 2003 var tidligere statsminister Gro
Harlem Brundtland og forretningskvinne Celina Midelfart gjester på talkshowet
til Fredrik Skavlan. Der sa Midelfart at hun ikke var feminist ettersom hun
aldri har opplevd diskriminering. Til det svarte Brundtland at «Jeg ble heller
aldri diskriminert, men da jeg var 15, skjønte jeg at andre kvinner ble det. Da
ble jeg feminist». Vi håper våre medstudenter på instituttet kan følge
Brundtlands eksempel i denne saken.
At diskusjonen fører til polarisering kan godt
hende, men vi tror det avhenger veldig av hvordan kritikken blir mottatt. Vi
har, i skrivende stund, gode mannlige venner på instituttet og målet med å ta
et oppgjør med miljøet er ikke å brenne broer mellom oss og dem. Målet er
heller at alle i miljøet lytter og tar opplevelsene våre på alvor, og ideelt
sett prøver å være en del av løsningen heller enn å fokusere på å forsvare sin
egen, eller andres, uskyld. For hvor langt kommer man egentlig med å gjøre det?
Vi bryr oss mindre om folk innerst inne er ekte sexister, og mer om vi
kan trives sammen på instituttet, trives med filosofi, og trives i faglig og
sosialt samvær.
Skriv til oss:
Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?
Send ditt innlegg til debatt@studentmediene.no
Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.