Kjenner seg ikke igjen i påstanden om ukultur på filosofistudiet

– Jeg føler ikke at mine egne erfaringer og opplevelser samsvarer med hva som står skrevet om miljøet på studiet. Og jeg vet om flere med samme oppfatning, så derfor har jeg tatt kontakt.

Ordene tilhører Are Cold, andreårsstudent på bachelorprogrammet ved filosofistudiet på Dragvoll. Saken Cold sikter til, stod på trykk i forrige utgave av Under Dusken og beskriver en ukultur når det kommer til kvinnelige studenters plass på studiet.

Flere spesifikke situasjoner trekkes frem, blant annet et sjikanerende diskusjonsklima, manglende anerkjennelse av kvinnelige studenter og få kvinnelige filosofiske forbilder. Men at forholdene er så graverende som saken antyder, er ikke Cold helt enig i.

– Jeg skal på ingen måte friskmelde miljøet, for jeg vet at ting absolutt ikke er bra nok, men jeg vil gjerne få frem at dette er en kompleks og polarisert situasjon med mange ulike erfaringer. Det som kom frem der, er på ingen måte unikt for filosofi. Det burde kommet bedre frem i den forrige utgaven.

– Så du mener artikkelen var mangelfull?

– Det som tas opp i saken, er absolutt legitimt å diskutere og problematisere, men ja, jeg synes saken var litt mangelfull i den forstand at den preges av et tydelig narrativ, og at man konkluderer med en ukultur, uten å diskutere tilstrekkelig.

Cold hevder at det er som om man kun vil få frem én side av saken.

–Hva er din side av saken?

– Mitt poeng er at det forekommer en del problematiske kjønnssyn i dagens samfunn, og videre i akademia. De sterke ytringene kommer ofte fra ytterliggående stemmer, og ettersom ekstremyringer ofte får rikelig med oppmerksomhet, er de med på å drive frem en uheldig kultur der ekstremytringer normaliseres.

Cold understreker at han absolutt ikke synes dette er bra, men mener at slike miljø likevel må møtes med en åpensinnet diskusjon uten følelser.

– Om vi kun gir dem munnkurv, risikerer vi at de forvises til ekkokamre der meningene blir enda mer ekstreme. Så av den grunn må sterke kjønnssyn debatteres, også her på Dragvoll.

– Forekommer eksteme ytringer ved filosofistudiet?

– Jeg er 90 prosent sikker på at slike miljø kan forekomme ved mange ulike studier ved NTNU, også her på filosofi. Av den grunn må vi bli flinkere til å møte ekstreme holdninger med gode motargumenter i stedet for å henge ut enkeltstudier. Dette gjennomsyrer akademia.

LES OGSÅ: Éi røyst avgjorde da Samfundet sa nei til å droppa Equinor

Karakter og person

Ukulturen på filosofistudiet ble i Under Duskens forrige sak blant annet eksemplifisert gjennom én spesifikk hendelse. Her var det flere studenter, både kvinnelige og mannlige, som reagerte på manglende anerkjennelse av argumentene fra en kvinnelig medstudent. Først da det ble fremmet en veldig god idé, ble kvinnen hørt og lyttet til, og vedkommende opplevde for første gang å være på samme nivå som sine mannlige medstudenter.

Cold kjenner ikke til den spesifikke hendelsen, men maner til å skille karakter og person i slike situasjoner, og at den omtalte situasjonen er et eksempel på akkurat dette.

– Jeg mener det er ekstremt viktig å skille karakter og person når man argumenterer, og at dersom man ikke får den anerkjennelsen man håper på, kan det være at argumentene dine rett og slett ikke er gode nok, altså at din karakter ikke presterer tilfredsstillende. Det må ikke forveksles med deg som person og menneske.

– Så det at den kvinnelige medstudenten ikke fikk anerkjennelse, handler om at argumentene ikke var gode nok, snarere enn at hun er kvinne?

– Som sagt kjenner jeg ikke til situasjonen godt nok, og for all del, det kan være at professoren er kvinnefiendtlig, og at det var grunnlaget for manglende anerkjennelse. Men på generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig å være bevisst på sine persongrupper, altså karakteristika ved deg som person.

Han utdyper:

– Jeg, Are, er mann, hvit og hetero. Det er mine grupper. Og hvis du ikke anerkjenner meg, så kan jeg ta det som at du ikke likte det jeg sa fordi jeg er en hvit mann, og det ville selvfølgelig vært veldig problematisk. Men når du fremmer et argument, er det sjelden dine karakteristika som påvirker mottakelsen. Det er heller hvor ref­lektert og bra argumentet var.

Cold mener at studentene heller må tenke at argumentet ikke var godt nok.

– Jeg mener det er viktig å se på hvor kritikken kommer fra. Er ikke argumentene gode nok eller er det fordi du er kvinne? Om det er fordi du er kvinne, er det jo tragisk, og det vet jeg at har skjedd her på instituttet. Det er ikke bra. Men i de aller fleste tilfeller er det din karakter som ikke er dyktig nok.

– Tror du alle medstudenter er enige i dette?

– Det har nok skjedd hendelser jeg ikke vet om. Jeg kan heller ikke tale på vegne av noen andre enn meg selv. Men, sånn jeg har opplevd det, så har det ingenting å si hva slags kjønn, legning eller rase du har i en diskusjon.

Når det kommer til balansegangen mellom hva som er gode og dårlige argumenter, vedkjenner Cold at det er en krevende avveining, og at det for enkelte studenter kan være smertefullt å ikke få anerkjennelse for meningene sine.

Han mener en mulig løsning kan være å innføre mer undervisning om hvordan fremme meningsbærende ytringer, samt kunnskap om god debattkultur og refleksjon.

Mer innholdsrike fadderuker

Instituttleder Heine Alexander Holmen ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap sier seg enig i at en løsning kan være å innføre mer undervisning om argumentasjon og debattkultur. Om alt går etter planen, skal dette inn på timeplanen allerede til høsten, parallelt med fadderukene.

– Det er behov for mer opplegg de to første studieukene, og planen er å bruke tid på å lære de nye studentene mer om debatteori og argumentasjon helt fra start. Vi ser gjennom saken i Under Dusken at det trengs, men også fra observasjoner i diskusjoner det første semesteret. Om temaene er litt sensitive, kan det ta litt av, og da kan uheldige situasjoner oppstå.

Førsteårsstudent Johanne Hauge Gjerland kunne i forrige sak fortelle om flere hendelser der kvinnelige studenter har måttet forsvare retten til å styre over egen kropp foran medstudenter og forelesere. Med litt mer kunnskap om hvordan man burde argumentere, håper Holmen at det skjer en holdningsendring, og at kvinnene blir bedre ivaretatt i slike situasjoner.

– Om dere ser at en diskusjon begynner å ta av, og at det kommer ekstreme ytringer, hender det at dere griper inn for å unngå slike hendelser som beskrives?

– Det er en veldig krevende problemstilling og noe vi diskuterer mye i miljøet. Det er vanskelig å gå inn og passe på hvordan studentene skal diskutere, særlig med tanke på det pedagogiske aspektet. Skal vi gå inn å være verdidommer som slår ned enkelte argumenter eller skal vi la studentene selv svare med gode motargumenter? Jeg tror nok vi må være tydeligere som normsettere for god og saklig diskusjon.

Læringsaspektet trekkes frem som spesielt viktig i krevende diskusjoner, og av den grunn er avveiningen mellom å gripe inn eller la studentene holde på krevende.

– Det er en viktig læringsprosess å lære å argumentere mot ekstreme ytringer, men samtidig vil vi heller ikke at slike ytringer skal få henge i luften. Så det er en krevende avveining, hvor det som er rett, kan variere med situasjon, men forhåpentligvis hjelper det med mer kunnskap og diskusjonsteknikk allerede i fadderukene.

LES OGSÅ: Derfor lyver studentene

Glad i å ytre seg fritt

At filosofistudenter er glade i å diskutere, er det liten tvil om, og Cold trekker frem at det blant mange studiekamerater er viktig å kunne ytre seg fritt, selv om temaene er sensitive. At det går sport i å ha upopulære meninger, vil han likevel ikke være med på.

– Ytringsfrihet er veldig viktig for filosofien, særlig med tanke på å kunne drøfte kontroversielle meninger. De fleste mener jo at abort burde være lovlig, og jeg mener også det, men jeg mener at den diskusjonen først og fremst har en verdi dersom man får inn motsatte argumenter av det man selv mener: At det er god trening i å diskutere hvorvidt det skal være ulovlig, selv om man lar seg opprøre av slike tanker.

– Så om en kvinnelig medstudent har stått i en situasjon der abort har vært et alternativ, og føler ubehag rundt dette, så bør hun heller forlate diskusjonen?

– Før man begynner å diskutere slike temaer, bør man kanskje dele klassen inn i hvem som er komfortabel med å snakke om dette og hvem som helst vil unngå det, ja. Jeg deltar aldri i en diskusjon med mål om å såre noen, men verdsetter å kunne se en sak fra alle mulige sider, også dem som kanskje ikke tåler dagens lys.

Han fortsetter:

– Det er på den måten jeg utvikler meg som filosofistudent, selv om jeg på ingen måte står for kvinnesynet til Kant eller enkelte av holdningene til Jordan Peterson.

At nettopp Jordan Peterson tas opp er neppe tilfeldig. «Guttasteming og Jordan Peterson-vibber» ble brukt av Gjerland i Under Duskens artikkel for å beskrive stemningen hun møtte i fadderuka, en stemning preget av kontroversielle diskusjoner og liten lyst til å inkludere jentene. Hun vurderte på dette tidspunktet å droppe ut, men valgte å prøve litt til. En venninne av henne valgte derimot å droppe ut.

Cold kjenner ikke til at dette skal ha funnet sted, men sier også at han ikke er riktig person til å bedømme dette.

– Når det kommer til guttastemning, føler jeg ikke at jeg kan si noe. Jeg er gutt og har utrolig dårlig minne, men sånn som jeg opplevde det, prøvde vi å inkludere alle sammen etter beste evne. For meg er det en stor verdi i å få med alle i diskusjonene, også jentene. Så jeg har prøvd mitt beste for å få til dette, og synes det er fryktelig synd om noen velger å droppe ut på grunn av det som beskrives her.

En mer personlig diskusjon

Selv om Holmen ikke kjenner til hva som skjer etter skoletid i fadderukene, forteller han at samtaleemnene generelt har blitt mer personlige, og at man i større grad enn tidligere diskuterer seksualitet, hvem man skal være, maskuline ideal og giftige personligheter.

– Mange debatter blant studentene har mye tøffere enn da jeg var student i 2004. Vi kunne krangle så busta føyk, om ting som sannhet og realisme, mens det i dag er mer personlig og mer identitet i det som diskuteres. Det kan ha med sosiale medier å gjøre og en litt råere kultur blant unge, der vi ser at stadig flere går langt for å oppnå oppmerksomhet.

At diskusjonene har blitt mer personlige, kjenner Cold seg igjen i, blant annet under de ukentlige sosialkveldene arrangert av linjeforeningen. At diskusjonene har tatt denne dreiningen, henger sammen med sosiale medier og identitetspolitikk, der man oftere enn før eksponeres for meninger som underbygger en disharmoni mellom kjønn og identitet. Det gir flere bitre meninger, om vi skal tro Cold, som selv er sosialansvarlig.

Han vedkjenner at diskusjonene ofte sklir ut. I slike situasjoner har studentene selv et ansvar for å holde en viss relevans, selv om temaene kan bli utfordrende over et par øl.

– Sosialkveldene skal utvikle oss som studenter, men over et par øl blir mange litt mer ekstreme. Det tenker jeg er god trening for hva vi møter i undervisningssammenheng, og om det sklir ut, har vi ansatte til stede som modererer litt.

At ansatte er til stede på sosialkveldene, kommer blant annet av at instituttet ønsker mindre avstand mellom ansatte og studenter, samt at tilstedeværelse skal sikre et tryggere miljø, opplyser Holmen. Likevel opplyser han også at de ansatte kommer på eget initiativ, ettersom det er stor verdi i å følge med på hva som diskuteres blant de unge i dag.

Rom ble ikke bygget på en dag

Selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid, håper Holmen på bedring de neste årene. Han fremhever at ledelsen skal sette inn flere tiltak i tiden som kommer: Kvinnelige filosofer skal ha sin plass i læreplanene, og da særlig bevisstgjøringen rundt deres liv og virke, ikke bare deres tanker og idéer. På den måten håper han at studentene i større grad tenker over at det er en kvinnelig filosof de diskuterer, og at dette vil bringe frem en holdningsendring i fagfeltet.

– Vi vil veldig gjerne ha med oss kvinnelige studenter helt frem til utmatrikulering, og da trengs en holdningsendring. Om du setter opp en pensumplan uten en eneste kvinnelig filosof, må du nok ha gjort det litt i søvne, for det finnes så mange store og gode kvinnelige filosofer innenfor alle filosofiske fagfelt. Eneste unntak er kanskje logikk, men selv her endrer feltet seg svært raskt i dag. Da må vi som fagmiljø også være på ballen. Men for at studentene skal vite om dette, må det komme tydelig nok frem.

At filosofifaget preges av store, gamle skikkelser, nevnes også som problematisk, der de mannlige filosofene til nå har fått stor plass i hele faget. Det prøver nå instituttet å gjøre noe med, og i følge Holme ligger NTNU langt foran andre universiteter i landet.

– Når studentene leser en tekst, får de ofte bare etternavnet på filosofen. Mange tenker da automatisk at dette er en mannlig filosof. Det er veldig uheldig og vi håper å gjøre studentene mer bevisste på kvinnenes rolle opp gjennom historien. I tillegg kan de tradisjonelle greske filosofene, som for eksempel Aristoteles, i større grad problematiseres. Dette i form av at man ikke bare diskuterer hans gode idéer, men også trekker frem hva som var problematisk ved hans ytringer.

Likevel er både Holme og Cold tydelige på at en holdningsendring vil ta tid, for Rom ble som kjent ikke bygget på en dag.