De fleste har opplevd saktegående bussturer, langtrekkende togturer, stressende flyplassbesøk, en skikkelig bilkø, eller kanskje til og med en og annen selvkjørende buss på Øya? Det finnes likevel en annen type transportteknologi som blant annet utvikles av ei gruppe Trondheimsstudenter.

Eirik Runshaug, på tredjeåret i elektronisk systemdesign og innovasjon, og Aslak Dahle som er filosofistudent på andreåret, er begge med i studentorganisasjonen Shift Hyperloop. Dette er er en organisasjon med mål om å bygge en velfungerende hyperloop-pod for å kunne konkurrere i både California og i Spania.

— Målet er å bygge en hyperloop-pod, som er et slags svevende tog i vakuum, forteller Runshaug.

En hyperloop består av en lukket pod, på mange måter som en togvogn, men plassert i et rør over eller under bakken i et vakuum. Mangelen på luft hindrer luftmotstand og minimerer friksjon, slik at podden kan akselerere utrolig kjapt. Resultatet er et slags svevende tog i vakuum.

En del større firma, deriblant Space X, ønsker å lage et større hyperloopnettverk mellom større byer.

LES OGSÅ: Frivillige på Samfundet venter flittig på bedre tider

— Klarer den å kjøre? Flott!

Runshaug forteller at årets konkurranse i California skulle ha blitt arrangert av Space X for tredje gang hvor studentlag fra hele verden skulle ha deltatt. I år besto banen av et 10 kilometer langt rør med noen hindringer, deriblant svinger.

— Det er stort sett bare resultatet som teller, «Klarer den å kjøre? Flott!»

Han forklarer videre at det bare er én kategori i konkurransen til Space X, men i Spania finnes det en konkurranse med flere. Her konkurrerer de i nytenkninger, sikkerhet og innovasjon.

— Det blir ikke konkurranser i år på grunn av korona, men dette er året vi har kommet nærmest å lage en fungerende pod, tilføyer Runshaug.

Mye er laget selv

Shift Hyperloop består av flere undergrupper: Batteri, hvor han selv er med, konsept, hvor Dahle er med, i tillegg kommer gruppene elektronikk, mekanikk, levitasjon, powertrain, programvare og relasjon. Disse undergruppene er med på å designe, bygge og å planlegge hyperloopteknologien i organisasjonen. I tillegg har de et styre og mentorer bestående av erfarne Shift hyperloopstudenter.

Av all teknikk som må på plass, presiserer Runshaug. De jobber ikke bare med selve banen og vakuumrøret, men også med motorer, magnetisk oppdrift, store batteripakker, avansert elektronikk og selve skallet (eller karosseriet, om man vil). Og mye av det er nytt, da Shift Hyperloop er en relativt nyetablert organisasjon.

— Batterisystemet som jeg har laget har det ikke vært noe tidligere kunnskap om. Noe er lagd på én måte, og forblir slik, mens en annen og jeg har lagd mange av de nye batterisystemene, utdyper Runshaug.

LES OGSÅ: Sit ynskjer «dobbel» fadderveke

Krevende kurvatur

I Norge er det Bane Nor som har ansvaret for infrastrukturen på jernbanen. Vi spør konserndirektør for drift og teknologi Sverre Kjenne om denne nye transportteknologien.

— Dette er ting vi følger og har hatt diskusjoner rundt hyperloop, men har ikke sett at det er teknologi vi har tatt i bruk forklarer Kjenne.

Kjenne mener at hyperloop er en nytenkende og spennende teknologi i seg selv og de prøver å følge med på ny teknologi som skapes rundt om i verden. Likevel er han usikker på om hyperloop per i dag kan levere resultatene Bane Nor trenger.

— Store deler av Norge har krevende kurvatur. Det er fjell, ikke flat ørken, utdyper Kjenne.

Selv om Kjenne forteller at Norge har en krevende topografi for baneløsninger, forteller han at de følger med på ny baneteknologi, og at slike teknologier kan ha en viss innflytelse. Han forklarer videre at jernbanen satser på bredde i teknologien og at de derfor har vært en yndet arbeidsplass.

— Jernbanen har alltid vært gode på teknologiske løsninger. Da Bergensbanen ble lagd, var det en stor ingeniørbragd. Nå er det diskusjon om en annen type teknologi, så jernbanen er fortsatt en spennende teknologiarena, fortsetter Kjenne.

LES OGSÅ: Monja Lien Jakobsen er NTNUIs nye leder

Ikke bare for tekniske studenter

Hos Shift Hyperloop er det teknologiutvikling som står i fokus og det er selve hyperloop-podden som er viktigst. Dahle forklarer hvorfor det er slik at selv om teknologi kommer mest til syne, trenger også Shift filosofer og andre ikke-ingeniørstudenter.

— I konseptgruppa ser vi på en større skisse av hvordan man kan gjennomføre et slikt prosjekt. Det blir et flott tverrfaglig arbeid, hvor jeg kanskje ikke kan bidra så mye med powertrain, men kan prøve å belyse viktige faktorer som er med i bildet, forteller Dahle.

Dahle fortsetter med at en filosof ofte møter en manglende på forståelse for hva en filosof kan bidra med. På dette området forteller Dahle at han som filosofistudent kan bidra med å se på hele hyperloop-prosjektet i et større bilde.

— Jeg er begeistra for visjonen. Det er derfor jeg er her. Da er det viktig å være kritisk og finne problemstillinger som kan ødelegge for prosjektet. Å være bevisst på problemene er å bevege seg ett steg nærmere realitet, utdyper Dahle.

Runshaug forklarer at alle som har interesse av å være med, kan nettopp det.

LES OGSÅ: Salg av musikk får en opptur, men ikke som du tror

— Mange tenker det er for tekniske studenter, men det er plass til filosofistudenter, økonomistudenter og alt mulig. Vi har medlemmer fra første til femte klasse, de som skriver bachelor og de som skriver masteroppgave, opplyser Runshaug.

Umoden klimateknologi

Dahle tenker på hyperloop som grønn teknologi. Mye av energien går til å akselerere podden da den møter mye luftmotstand. Studentene fra Shift forteller at når man fjerner lufta ved å sette podden i et vakuum, bruker den minimalt med energi.

— Du kan få det til å bli nullutslipp ved å for eksempel ha solceller på røret. Da går den av seg selv og kan revolusjonere måten vi flytter rundt oss over større avstander på, fortsetter Dahle.

At miljøperspektivet og bærekraft er viktig, er professor i industriell økologi Anders Hammer Strømman ved Fakultet for ingeniørvitenskap, enig i.

— Teknologien er umoden, men tilsynelatende har hyperloop et stort potensiale for energieffektivitet, sier Strømman.

Strømman ser at teknologien er spennende, men mener at man ikke kan forske på teknologi uten at bærekraft er en viktig del av det.

— Vi har malt oss inn i et hjørne og vi må være sikre på at tiltakene for å få oss ut av hjørnet fungerer. Vi kan ikke kjøre på med fullskala implementering av ny teknologi uten utredninger og tanker på bærekraft og miljøhensyn, illustrerer han.

LES OGSÅ: — Jeg tror det vil komme fram at studentene er mer ensomme enn før pandemien

Tur i infrastruktur

Selv om Bane Nor ikke har gått aktivt inn i annen type baneteknologi, bruker de aktivt ny forskning for å forbedre allerede eksisterende baner.

— Det jeg bruker mest tid på selv, er å anvende bruk av sensorer, maskinlæring, men også å modellere utbyggingsprosjekt tidlig. Vi ønsker for eksempel å gå over til prediktive modeller for å løse en feil før feilen stopper trafikken, illustrerer Kjenne.

Kjenne fortsetter med å forklare at Bane Nor har lange planlegginssykluser hvor de legger til grunn at teknologien utvikles underveis. Han mener å gå fra spor til rør ikke vil være noe som skjer over natta.

— Vi er åpne for nye teknologiske løsninger som fundamentalt kan endre måten vi jobber på. Dog vil alle slike fundamentale endringer absolutt ha en innføringstid.

Rørlig revolusjon

Strømman mener på sin side at vi befinner oss midt i et skifte fra fossil til elektrisk transport og mobilitet, og at det er den største endringen siden forbrenningsmototren ble oppfunnet.

— Selv om el-motorer har eksistert lenge, har vi ikke hatt kommersielle løsninger som muliggjør det vi ser nå. Rørsystem, som hyperloop, er en mulig neste revolusjon, fortsetter Strømman.

Videre forklarer Strømman at det er forskjell på å gå over fra fossilbil til el-bil og bil til rørsystem. På grunn av de store forandringene må tilpasninger og overganger rettet mot forbrukeren stå mer i fokus.

— At det er uvant, det er kjernen i utfordringen. Det gjelder også for utfordringene som kan løse miljøproblem og lykkes i praksis, utdyper han.

Likevel forklarer Strømman at det er forskjell på private og profesjonelle aktører når det gjelder å elektrifisere. Profesjonelle aktører med flåter av tog og buss kan enklere tilpasse infrastruktur og energieffektivisere flåtene sine enn hva privatpersoner kan.

— Jernbane, tog og buss har fastere rammer for hvordan infrastrukturen tilpasses dem. Da er det lettere å både elektrifisere og hydrogenisere, forklarer Strømman.

Selv om det foreligger mange muligheter for å implementere ny teknologisk infrastruktur i framtida, holder det ikke med å bare implementere det for teknologiens skyld.

— Det er når nye teknologier utvikles at vi må ta hensyn. Skal vi fortsette, må det skje på en bærekraftig måte hvor alt kan resirkuleres og gjenvinnes, presiserer han.

Likevel forklarer Strømman at det er forskjell på private og profesjonelle aktører når det gjelder å elektrifisere. Profesjonelle aktører med flåter av tog og buss kan enklere tilpasse infrastruktur og energieffektivisere flåtene sine enn hva privatpersoner kan.

LES OGSÅ: Hyttestemning i Bymarka

— Tenk på de gærningene

Selv om mange tenker at hyperloop er en teknologi som ligger lenger fram i tid, mangler det ikke på en realistisk optimisme hos verken Dahle eller Runshaug.

— Utfordringene våre er å få alle systemene til å fungere sammen. Jeg tror vi alle er kapable til å lage et system som fungerer i et kontrollert miljø, men å få alt til å fungere under ett blir en utfordring. Likevel en spennende utfordring, konstaterer Runshaug.

Runshaug peker på at ikke alle nåværende framkomstmidler har kommet like lett.

— Vi hadde ikke alt på boks da vi skulle fly heller. Tenk på de gærningene som satte utfor. De visste heller ikke hva de dreiv med heller, utdyper Dahle.

Elon Musk hadde ikke mulighet til å svare på henvendelsen fra Under Dusken.