Disse studentene får jobb før endt studie
Selv om flere NTNU-studenter får jobbtilbud før endt studietid, er det ikke alle som føler at sin utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet.
Denne uken la NTNU frem resultatene fra sin Kandidatundersøkelse for 2022. Undersøkelsen har som formål å kartlegge hvor studentene ender opp etter endt utdanning, hvordan de opplever overgangen til arbeidslivet, og hvor fornøyde de er med studiene og nåværende jobbsituasjon.
– Attraktive på arbeidsmarkedet
Det er 9000 NTNU-studenter som ble uteksaminert mellom 2019 og 2021 som har deltatt.
NTNU skriver i en melding på Innsida at NTNU-studenter er svært attraktive på jobbmarkedet og kommer seg raskt i arbeid. Videre opplyser NTNU at over halvparten av studentene kommer seg i arbeid etter endt studie.
Undersøkelsen viser også at flere NTNU-studenter får jobb før endt studie sammenlignet med andre universiteter. 66 prosent av NTNU-kandidatene som er i jobb, fikk sin første jobb før de var ferdig med studiene.
LES OGSÅ: Høy inntekt gir ikke økonomisk sikkerhet
Forskjeller mellom fagområder
Det kommer frem fra undersøkelsen at 75 prosent av deltakerne mente at utdannelsen deres var etterspurt på arbeidsmarkedet, og 80 prosent følte at deres utdanning var relevant for sin nåværende stilling. Like mange syntes at de hadde fått kompetanse som er viktig i arbeidslivet. Der skiller sivilingeniørene seg særlig ut.
– Klart høyest andel som opplever seg etterspurt i arbeidsmarkedet, er det blant sivilingeniørene (91 prosent), melder NTNU i pressemeldingen.
På den andre siden er det flere studenter ved humaniora og samfunnsvitenskap som ikke føler seg attraktive for arbeidsmarkedet.
– Lavest andel av kandidater som vurderer sin utdanning som attraktiv på arbeidsmarkedet finner vi ved humaniora og samfunnsvitenskapelige fag (hhv. 44 og 59 prosent), står det i meldingen fra NTNU.
Det var også flere menn enn kvinner som opplevde utdanningen sin som etterspurt i arbeidsmarkedet.
– Skuffet over resultatene
Dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU, Anne Kristine Børresen, forteller at det er lagt en betydelig innsats for å synliggjøre arbeidsrelevansen til humanistiske fag. Likevel anerkjenner hun at de fortsatt har en vei igjen i arbeidet.
– Vi er selvsagt skuffet over en del av resultatene fra årets undersøkelse. For mange av våre kandidater opplever ikke at deres utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet. Dette tar vi på alvor, sier Børresen i en pressemelding.
I et intervju med Under Dusken forteller Børresen at det er flere studier på Det humanistiske fakultet (HF) som har praksis, hospitering eller prosjektsamarbeid med arbeidslivet.
– Mange studier ved HF tilbyr også direkte arbeidsrelevant prosjekter for studenter. Men, så har vi nok fremdeles for mange studieprogram som i for liten grad gjør studenter oppmerksom på arbeidslivsrelevans til studiene studentene går på, sier Børresen.
Hun forteller at fakultetet jobber kontinuerlig mye for å forbedre tilfredshet blant studentene.
– Vi har lagt ned en betydelig innsats for å synliggjøre arbeidslivsrelevansen. Vi registrerer at vi har en liten bedring i denne kandidatundersøkelsen, noe som kan være et resultat av at vi har jobbet mye med det. Men vi har uten tvil fortsatt en vei å gå for å nå målene våre. Derfor står dette temaet fremdeles høyt oppe på dagsorden vår, forteller dekanen.
LES OGSÅ: Ny tverrfaglig profil skal hjelpe studenter løse samfunnsproblem
Ønsker kontakt med arbeidslivet
Undersøkelsen viser at det er flere studenter som er misfornøyde med hvordan NTNU har lagt til rette for kontakt med arbeidslivet under utdannelsen. Det er bare én av tre som er fornøyde, og flere ønsker flere tiltak som gir nærhet til arbeidslivet.
Samtidig viser undersøkelsen av at de studentene som får kontakt med arbeidslivet, får enkelte arbeid.
– Seks av ti studenter har hatt kontakt med arbeidslivet som en del av utdannelsen – for eksempel i praksis, arbeidserfaring eller når de skrev bachelor- eller masteroppgave. Av disse har tre av ti fått tilbud om jobb hos arbeidsstedet de har jobbet hos, står det i meldingen på Innsida.
Også her kan man finne noen store skjevheter mellom ulike fagmiljø.
– Mens halvparten av studentene fra medisin og helse fikk jobbtilbud etter praksis, fikk bare 14 prosent av humaniorastudentene det samme. Fire av ti sivilingeniører fikk tilbud om jobb fra en bedrift de hadde jobbet i eller samarbeidet med under studiet, skriver NTNU.
Arbeidserfaring, studentfrivillighet og utenlandsopphold
Undersøkelsen viste at tre av fire studenter hadde betalt arbeid ved siden av studiene, mens fire av ti drev med frivillig arbeid. Mange opplevde at arbeidserfaring og deltagelse i studentfrivilligheten var nyttig for å lande sin første jobb.
– På NTNU er det lange tradisjoner for å ha frivillige verv ved siden av studiene, og jeg synes det er spennende at mer enn halvparten av de som har deltatt i studentfrivilligheten opplever det som nyttig for fremtidig jobb også, sier prorektor Marit Reitan for utdanning ved NTNU i meldingen.
Mens mange studenter får et stort personlig utbytte av utenlandsopphold gjennom studiet, viser undersøkelsen at det ikke øker sjansene for å få seg jobb etter studietiden.
– Sammenligner vi kandidater som har vært på utenlandsopphold med gjennomsnittet, finner vi at sjansen for å få relevant jobb er den samme enten man har hatt et utenlandsopphold eller ikke.
LES OGSÅ: Studenter frykter å måtte utsette masteren
