HELT UTE OG PADLER: Det sto ikke på iveren blant de oppmøtte.

Padler på Nidelva:

Full kajakkrulle for å unngå en «bootie»

– Jeg har alltid vært velsignet med en naiv tiltro til egne ferdigheter: Alt som ser greit ut, skal jeg få til. Slik tenkte jeg også da jeg prøvde padling for første gang.

Publisert Sist oppdatert

Jeg og min trofaste fotograf møter opp akkurat tidsnok til avtalt tid. Etter hva vi forsto skulle vi møte opp ved Nedre Leirfoss kraftverk, men her var ikke en sjel å se. Verken gamle eller nye padlere var ankommet, vi begynte nesten å tvile på om vi var kommet fram til rett sted. En telefonsamtale til vår kontakt i padlemiljøet oppklarer problemet. Padlere er avslappa folk, de er bare litt forsinket.

– Vi er rett rundt svingen, forsikrer han om.

De første deltakerne ankommer rundt samme tid som arrangørene. Blant de håpefulle finner vi Dipak Keshari. Han har aldri prøvd padling før, men har lenge vurdert å prøve.

– Jeg er veldig glad for denne muligheten, sier han oppspilt.

Et vellykket fjorår

I fjor var det godt over 200 deltakere som møtte opp for å prøve elvepadling, noe som viser at idrett interesserer mange. Selv om logistikken ble satt på prøve, grunnet det store oppmøtet, var arrangementet en stor suksess, ifølge Ingrid Steensland Hoelsæter og Astrid Øygarden Myrhaug. De prøvde padling for første gang under fjorårets arrangement og har siden blitt veldig glad i både sporten og miljøet.

NYLIG ENGASJERTE: Ingrid Steensland Hoelsæter og Astrid Øygarden Myrhaug prøvde padling for første gang i fjor.

– Det ble litt kaotisk i fjor, men til gjengjeld hadde vi veldig fint vær, så det var helt greit å vente, forteller Ingrid.

Prøvepadlingen ga mersmak, så de meldte seg opp til grunnkurs i elvepadling. Siden har de blitt mer og mer involvert i klubben og begge har nå en stilling i styret. På grunn av korona har de ikke fått padlet så mye som de skulle ønsket, men de fikk trent en del teknikk på Pirbadet i vinter. Spesielt er det viktig å lære seg hvordan man snur kajakken opp igjen, dersom man velter. På padlespråket kaller man denne teknikken «å rulle».

– Dette senker terskelen for å komme seg ut i elva, ettersom man vet at man har muligheten til å redde seg selv, sier Ingrid.

Foretrekker du en tørrere måte å holde deg aktiv på? Les også: NTNUI e-sport starter opp på nytt

Raskt en del av gjengen

Allerede før jeg kom fram hadde jeg drømt om å rulle, og lysten på å få det til vokste bare større av å snakke med de mer erfarne padlerne. Leder for NTNUI padling, Kristian Lampe Gjemdal, utfordrer meg til å prøve. Han virker litt overrasket når jeg svarer med «selvsagt, klart jeg skal rulle, det blir nok ingen problem». Padlerne titter på hverandre med lure smil. Jeg aner ugler i mosen. Kan det være fare for fiasko? Tvilsomt.

LAMPE: Leder for NTNUI padling, Kristian Lampe Gjemdal ble med i NTNUI andre året i Trondheim.

– Du forresten, ikke kall meg Kristian. Kall meg Lampe, sier Lampe. Padlerne begynner å godta meg allerede, nå trenger jeg bare å kunne padle før jeg er et fullverdig medlem.

Etter litt tørrtrening på land kommer jeg meg ut på vannet. Kajakken gjør seg vanskelig og vil av en eller annen grunn absolutt ikke bevege seg rett fram. Det blir et par utilsiktede snurrer og svinger, men så setter instruktørene i gang med opplæringa.

– Mange lurer på hvordan man padler rett fram, så vi tar det med en gang, sier Kjersti Brynestad, en av to drevne padlere ute i vannet, og legger til: Ta åra sånn, begynn ved tærne, og dra til dere kommer til hofta. Begynner dere å svinge, ta litt ekstra i på den andre sida.

«Åja, sånn ja», tenker jeg. Jeg tar åra sånn, begynner ved tærne, drar til jeg kommer til hofta, tar til og med litt ekstra i på andre sida når jeg begynner å svinge, men ender opp i nok en utilsiktet snurr. Padling er en sport som ser enklere ut enn det det er.

IKKE LA DEG LURE: Elvekajakk er ekstremsport.

Etter hvert begynner jeg å få litt dreisen på teknikken og det er på tide med en ny utfordring. Kjersti, som også ga meg tips under tørrtreninga, gir meg nok et lynkurs ute i vannet. Hun virker skeptisk til at jeg skal få det til, selv brukte hun en god stund, påstår hun, men lover å redde meg dersom ting går skeis.

ERFAREN: Kjersti Brynestad er en av to drevne padlere ute i vannet.

Før man skal lære seg rulling må man lære seg T-redning, slik at man kommer seg opp dersom man ikke klarer å rulle. T-redning er en hjelpeteknikk hvor man får hjelp fra en annen padler til å snu kajakken, slik at man slipper å forlate den. «Å svømme» heter det på padlespråk. Veldig greit å kunne før man skal lære seg rulling, da man helst ikke vil måtte forlate kajakken. Det blir det bare krøll av.

Les også: NTNUI står klare med tilbud til alle som har savnet idretten sin

Over alle støvelskaft

For de mest erfarne padlerne i klubben kan det gi en smekk på stoltheten å måtte svømme. De blir også straffet med en «bootie», en gøyal tradisjon i padlemiljøet. En bootie foregår typisk når man er på tur, etter at man er ferdig å padle, forklarer Lampe.

– Svømmerne, ofte er det fire-fem av dem, stiller seg opp og heller en halvliter ned i den ene støvelen sin. Underveis forteller de om hvorfor de måtte svømme, etterpå er det bare å styrte. Han legger til at bootien ikke er for alle, man må først kvalifisere seg. Det blir man først når man klarer å rulle i et stryk. Både Lampe og Kjersti trekker fram bootie som en veldig hyggelig seanse som skaper god stemning etter en padletur.

– Det er alltid veldig morsomt, sier Kjersti og ler.

Selve «rulla»

Lampe og Kjersti demonstrerer en T-redning. Rimelig grei skuring. Jeg gjør meg klar til å prøve. I forkant trodde jeg kulden ville være det største problemet, men der tok jeg feil. Det er lenge siden forrige gang jeg befant meg opp-ned i vannet, men jeg burde skjønt tegninga da Kjersti dro fram neseklypa før demonstrasjonen. Jeg får til T-redning uten problemer, men kommer opp fra vannet med rundt en liter vann i nesa. Den neseklypa hadde vært grei å ha.

Det stopper likevel ikke meg fra å fortsette på min ferd mot «rulla». Jeg retter ryggen, trekker pusten og dykker ned i vannet. Nå er det viktig å beholde roen, tenker jeg, og prøver å huske hva jeg lærte under tørrtreninga. Bøye fram, åra til siden, bøye bak og dra til åra mens kajakken vippes over med hofteleddet.

DET SVØMMES: Her blir det fort en bootie.

Det var vanskeligere enn forventet - jeg har ikke nubbesjans. Heldigvis lykkes jeg med en T-redning, så slaget er ikke tapt ennå. Det blir nok et forsøk, denne gang med flere tilskuere, men det blir nok en T-redning. Alle gode ting er tre, minner jeg meg selv om og trekker pusten dypt for et tredje forsøk.

Det blir det siste forsøket. Denne gang mislykkes også T-redninga, så jeg må ut på svømmetur. Nederlaget er et faktum. Lampe sleper kajakken mot land mens jeg haiker med Kjersti. Jeg trøster meg med at rulling tar tid å lære seg.

Enkelte kan mer enn andre

PADLA FØR: Kampesveen trengte ikke mange forsøk for å lykkes med rullinga.

Heldigvis var det høyere nivå hos de andre deltakerne. Glenn Hoel Kampesveen fikk smaken på padling da han gikk på folkehøyskole, men har ikke prøvd seg i Trondheim før nå. Selv om det er tre år siden sist, fikk han til rulling på tredje forsøk.

– Det har vært veldig gøy å være med og ekstra gøy å få til rulling, gliser han. Kampesveen høster også ros fra arrangørene, som synes det er imponerende å få det til så kjapt etter en lang pause fra padling. De synes det er gøy at folk byr på seg selv og prøver på rulling og håper å se folk på kurs også. Dessverre for noen er kursene allerede da fulle, som viser den store interessen for padling i studentbyen.

Er du en av dem som ikke har rukket å melde deg på padlekurs? Bli en turgåer! Dette er stedene du burde utforske i Trondheim.

Kan være ganske ekstremt

I likhet med Kampesveen begynte også Lampe med padling på folkehøyskole, hvor han var et halvt år før han gikk inn i militæret. Han tok kun et grunnkurs i elv over et par dager, men fikk raskt merke at elvekajakk kan være en ekstremsport. Siste dagen av kurset tok den lokale kurslederen med seg kullet til en svært vanskelig elv, som endte med at hele kurset måtte svømme flere ganger. Dette satte en støkk i Lampe og han slet en stund med vannskrekk.

– Andre året i Trondheim bestemte jeg meg for å ta et oppgjør med vannskrekken og ble med i NTNUI padling, forteller han.

Den nåværende lederen møtte opp på Skansen og spurte pent om å få bli med. Verre var det ikke, forteller han. Siden har han vært med klubben på turer, elvefestivaler og mange padlepils på Lyche. Til slutt gir han en ærlig vurdering på rullinga mi.

– Det var et svakt forsøk, sier han og ler.

Han kommer heldigvis med noen oppløftende ord også.

– Men at du holdt ut i det kalde vannet såpass lenge, det kan jeg respektere, sier han og legger til: Det er de som svømmer mest som blir best.

Jeg tar med meg både råd og skryt og tenker jaja, jeg får melde meg på kurs og lære meg rulling der da.

FRA NIDELVA: Padling gir et nytt perspektiv på studentbyen.
Powered by Labrador CMS