Gir studentenes penger til egne organisasjoner: – Kanskje enklere å prioritere de man kjenner til, sier Velferdstings-medlem

Under Dusken har den siste tiden kartlagt vervene til studentpolitikere i Studenttinget, Velferdstinget og Sit-styret. Disse organene bevilger blant annet hvordan pengene fra semesteravgiften skal fordeles. I kartleggingen har vi regnet med alt fra lederverv på Studentersamfundet til fakultetstillitsvalgte. Flertallet av dem har, per dags dato, også hatt andre frivillige verv da de ble valgt. Gjennomgangen viser følgende:

• Tre av fire i arbeidsutvalget til Studenttinget har vært frivillige i samme gjeng på Studentersamfundet.

• 67 prosent av studentrepresentantene i Velferdstinget har hatt frivillige verv i andre organer.

• Fem av seks i Velferdstingets arbeidsutvalg har hatt ulike frivillige verv i Samfundet, Velferdstinget eller linjeforeninger og studentparlamenter.

• Begge Sit-styrerepresentanter for både 2019-21 og 2021-23 har erfaring fra Velferdstinget eller lederverv i Studentersamfundet.

LES OGSÅ: Slik erobrer konspirasjonsteorier våre sinn

Er tydelig på rollekonflikten

I år er den ene Sit-styrerepresentanten Samfundets egne Karen Mjør, som er Samfundetleder fram til 17. mai. Mjør synes ikke det er et problem at Sit-representanter fra både i år og i fjor har erfaring fra Velferdstinget og Studentersamfundet. Hun mener at det i vervet heller er viktig å ha kjennskap til frivilligheten i Trondheim.

– Det er ingenting i Sits eller Samfundets vedtekter som sier at rollekonflikter skal være problematisk. Velferdstinget får selv velge hvilke representanter de ønsker. Så lenge man er klar over sin egen rolle og tar en vurdering på det, så burde det gå helt fint. Det er viktig å gi beskjed når det kommer saker hvor man føler man er inhabil, sier Mjør.

Mjør forklarer at hun selv var tydelig med Velferdstinget om at det i en periode ville bli overlapp i vervet som Sit-styrerepresentant og Samfundetleder, og at hun sender andre for å ta saker relatert til Sit mens hun ennå er leder for Samfundet.

At mange med frivillige verv engasjerer seg i studentpolitikken mener Mjør bør ses på som noe positivt. Hun synes det er bra at studentene engasjerer seg i flere områder.

– Det er likevel viktig at de som ikke har hatt frivillige verv tidligere også engasjerer seg i studentpolitikken, slik at studentdemokratiet kan være representativt, påpeker Mjør.

Hun synes at de ulike organisasjonene bør legge til rette for at representanter kan melde seg som inhabile i saker, men understreker at det er opp til hver enkelt å vurdere hvor lojaliteten ligger. Mjør tror også at det kan være både en fordel og en ulempe ved å ha mange kjente fjes i studentpolitikken.

– Det er viktig med en kombinasjon av kontinuitet og erfaring, og å få inn nye syn på saker. Siden man blir valgt til studentpolitiske verv er det til syvende og sist velgerne som bestemmer hva slags representanter de vil ha, sier hun.

Mjør mener at det er viktig å engasjere alle typer studenter, og være åpen og tydelig for de som ønsker å stille til politiske verv. Hun tror at organene kunne blitt tydeligere på at det ikke kreves forkunnskaper. I tillegg mener hun organisasjonene må legge bedre til rette for en god opplæring slik at det ikke virker uoppnåelig for de uten tidligere erfaring å melde seg.

LES OGSÅ: Snart kan de teste seg selv for smitte

Kan gi økonomiske konsekvenser

På et møte i Velferdstinget 24. november i fjor ble saken 43/20 Budsjett Sit Velferd behandlet. Her foreslo Arbeidsutvalget å sette av fem millioner kroner til nybygg ved Samfundet, samt at det de neste 15 årene skal utdeles én million hvert år til nybygg-prosjektet.

Vedtaket ble endret til å øke semesteravgiften med tolv kroner slik at Samfundet i stedet får to millioner til nybygg årlig. Endringsforslaget kom fra Petter Hjørungnes Jacobsen, som fra 2019 til 2020 var nestleder i Samfundet.

Samfundet fikk dermed 15 millioner mer til nybygg totalt enn det arbeidsutvalget i utgangspunktet foreslo.

Av de 17 representantene fra Velferdstinget med stemmerett hadde syv av dem tidligere eller nåværende verv på Samfundet. Jacobsen synes ikke selv dette er problematisk. Han påpeker at Studenttinget, som velger representantene, er klar over kandidatenes bakgrunn på forhånd.

– Jeg synes det er bra at det er mange i politikken som er aktive i andre organisasjoner. Representantene i studentpolitikken skal representere studentmassen, og en stor andel av studentene i Trondheim har tilknytning til Samfundet eller er på andre måter aktive i studentfrivilligheten.

Jacobsen mener han ikke fremmet forslaget grunnet sin bakgrunn fra Samfundet og at midler til nybygg er en riktig prioritering for alle studenter i Trondheim.

– Over halvparten av de stemmeberettigede på møtet har ikke vært aktive på Samfundet. At forslaget gikk gjennom viser at det er enighet om at dette bør prioriteres uavhengig av eventuell erfaring derfra, avslutter han.

LES OGSÅ: Debatt: Smitteværnstiltakan på Gløshaugen krangle

– Merker et skille

BI-studenten Kristian Valberg Johnsen er en del av mindretallet på Velferdstinget som ikke har hatt tidligere verv før de ble valgt inn som representanter. Han ser at det kan være utfordringer knyttet til at så mange av de andre representantene har hatt tidligere roller i studentfrivilligheten.

– Det gjør selvfølgelig at mange kanskje blir litt farget i diskusjonene vi har. I tillegg tror jeg det kan ha betydning for hvem man er villig til å gi penger til, det kan være enklere å prioritere frivillige studentorganisasjoner du allerede har kjennskap til, utdyper han.

Johnsen ser ikke bort i fra at representanter med tidligere verv kan ha en fordel i Velferdstinget.

– For folk som er i en i lignende situasjon som meg, og som har vært ny, kan det være skummelt og vanskelig å ta del i møtene. Det tar nok litt tid å komme inn i det. Man kan anta at representanter med tidligere erfaring vil gjøre en god jobb, forteller han

Theodor Dolash er også representant i Velferdstinget, han har heller ikke hatt noen tidligere verv. Dolash er enig med Johansen i at det kan være positive sider ved at representanter har hatt tidligere verv.

– Det er positivt med noen med relevant erfaring, det kan gjøre at det blir mer moment i Velferdstinget. Det er greit å ha med noen veteraner, så det ikke bare er ferskinger som ikke vet hva som foregår, sier Dolash.

Dolash mener at det ikke gjør noe at studenter stemmer til fordel for sine egne organisasjoner i økonomiske vedtak, så lenge det handler om studentenes velferd.

– Hvis det går mer på personlig gevinst eller noe i den retningen, så blir det selvfølgelig mer problematisk, men det er mange som bryr seg om andre studenters velferd i Velferdstinget, så jeg legger ikke noe tvil på dem.

Han merker likevel et skille mellom representantene som har hatt tidligere verv, og de som er helt nye.

– Man merker skillet litt i lufta når man er på møter og slikt. Det er lett å se hvem som er dyktige på å følge reglene og prosedyrene, hvem som har satt seg skikkelig inn i sakene og hvem som viser litt mer engasjement enn de andre.

Viktig med mangfold

Toril Aalberg er professor og instituttleder for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og har skrevet flere bøker om politikk og demokrati. Hun mener det er forståelig at de som oppsøker frivillige verv gjerne engasjerer seg flere steder, og at organisasjonskompetanse kan være en fordel når man stiller til valg.

Aaberg poengterer at det i utgangspunktet skal være åpent for alle å stille som kandidat. Hun tror likevel at det i studentpolitikken, som ellers i det politiske landskapet, er en del terskler man må over, slik som nettverket man har.

– Det er typisk for lokalvalg og valg forøvrig at kandidater som er spesielt synlig eller har større kjendisfaktor får flere personstemmer, så det er ikke utenkelig at det også er slik i studentpolitikken, sier Aalberg.

Hun mener ethvert organ og miljø må ta stilling til mangfoldet innad, og sørge for at man ikke blir bestående av én type kandidater med samme bakgrunn. Et virkemiddel kan være å mobilisere bredt og å gjennomføre en god valgprosess.

Aalberg tror at det at studentpolitikken i Trondheim preges av frivillige verv kan være grunnet i studentenes engasjement. Hun mener at det viktigste for å sikre demokratisk mangfold er gode nominasjonsprosesser og at velgerne engasjerer seg og stemmer bredt.

– I et demokrati er det viktig å ha et mangfold av stemmer og at flere perspektiver blir diskutert.

Aalberg tror at det kan være demotiverende for studenter som ønsker å søke til verv, dersom de er av den oppfatning at det er umulig å nå gjennom i studentpolitikken uten å være en del av et indre nettverk. Hun understreker at det er vanskelig å vite om en slik oppfatning finnes i dag.

LES OGSÅ: Kan bli fysisk undervisning til høsten

Aldri opplevd en habilitetskonflikt

Leder av Studenttinget, Andreas Knudsen Sund, ser ikke på det som problematisk at mesteparten av arbeidsutvalget deres har tidligere erfaring fra Samfundet. Han mener derimot at erfaring fra tidligere verv kan være en stor styrke for de tillitsvalgte.

– Tidligere erfaring fra studentorganisasjoner vil være til stor hjelp når man skal arbeide med studentsaker. Mange av sakene vi behandler skal svare til forskjellige områder i studentfrivilligheten. Da er det viktig at vi har god kjennskap til de ulike organisasjonene og vet hvordan det er å være frivillig.

Han mener det er naturlig at så mange har vært frivillige tidligere, men legger til at det er viktig å være bevisst på problematikken, så man ikke ender opp i situasjoner der man favoriserer.

– Hvis man jobber med saker som veldig direkte relaterer til en studentorganisasjon man har eller har hatt verv i tidligere, må man være forsiktig. Hvis slike saker skal behandles i Studenttinget kan man erklære seg inhabil, utdyper han.

Sund har aldri opplevd at det har vært konflikt rundt inhabilitet i studentdemokratiet. Han legger til at det har vært tilfeller der de har valgt hvem som behandler en sak basert på at enkelte er for tett på problemstillingen.

Videre forteller Sund at habilitet er definert i forvaltningsloven, men at de ikke har noe internt reglement utover det.

– Hvis noen føler seg inhabil i en sak så blir de ikke med å behandle den, og de gir fra seg stemmerett i saken. Det er også opp til resten av Studenttinget eller arbeidsutvalget å si i fra til vedkommende hvis de tror at en kollega vil være inhabil i en sak.

LES OGSÅ: – Når byen åpner igjen blir det kaos

Må sees fra et større perspektiv

Kenneth Stange er leder i Velferdstinget. Fem av seks i arbeidsutvalget i organisasjonen har tidligere hatt andre frivillige verv. Stange mener, i likhet med Sund, at dette i stor grad kan være positivt.

Han forteller at det ikke er veldig mange tilfeller der de opplever lojalitetskonflikter, men at det har hendt at representanter har erklært seg inhabile. Han har likevel stor tiltro til at representantene klarer å skille mellom egne interesser og hva som er best for studentene.

– Jeg antar at de som stiller er såpass voksne at de klarer å skille rollene sine og se forbi de organisasjonen de har hatt kjennskap til, eller vært med i før.

Han mener at det ikke nødvendigvis er problematisk at representanter har stemt til fordel for organisasjoner de selv er en del av, eller at tidligere Samfundet-medlemmer stemte for ekstra penger til nybygg.

– Man må se det litt i et større perspektiv. Det var mange på møtet som ikke hadde noe forhold til Samfundet som fortsatt valgte å støtte dette tiltaket, fordi de mente dette var et tiltak som kunne forbedre studentvelferden til veldig mange studenter.

Stange understreker viktigheten av at ingen skal føle at de har en ulempe kun fordi de har vært med i studentfrivilligheten før de ble valgt inn til Velferdstinget.

– Vi ønsker ikke at noen kvier seg for å dele meningen sin fordi de tidligere har hatt andre frivillige verv, avslutter han.

LES OGSÅ: Regjeringen ønsker to sensorer på alle eksamener

Flere av de kartlagte studentpolitikerne i saken er tidligere eller nåværende medlemmer av Studentmediene. Kartlagte medlemmer som ikke er kontaktet i forbindelse med saken er Sigurd Solheim (tidligere medlem), Anna Juell Johnsen (tidligere medlem), Michael Li Stene (tidligere medlem) og Hanna Waage Hjelmeland (nåværende medlem). Kartlagte medlemmer som er kontaktet i forbindelse med saken er Lars Nord Holmer (nåværende medlem) og Andreas Knudsen Sund (tidligere medlem).