Kjønnspoeng - en kortsiktig løsning

Istedenfor å dele ut diskriminerende kjønnspoeng, burde vi heller starte sosiale prosjekter som bidrar til å endre problematiske samfunnsnormer.

Publisert

Åste Solheim Hagerup, leder for Studenttinget ved NTNU, skrev nylig et innlegg hvor hun forsvarte bruken av kjønnspoeng for å få inn mangfold, og få mer lik fordeling av kjønnspoeng i høyere utdanning. For min del så høres det ut som en kortsiktig og diskriminerende metode for å få jevnere kjønnsfordeling uten å se på det som faktisk skaper disse problemene, nemlig samfunnsnormer og syn på ulike yrkesgrupper.

Jeg studerer sykepleie på NTNU Gjøvik. I alle år tenkte jeg at sykepleie gikk ut på å stelle og mate de eldre. Jeg hadde bare hørt sykepleieryrket beskrevet slik, og det var ikke mange inntrykk som motbeviste dette for en ung gutt, verken i aviser eller annet media. Når jeg startet i førstegangstjenesten i sanitetsbataljonen ble jeg introdusert til det somatiske og medisinske delene som er en viktig del av sykepleieryrket. Jeg ble introdusert til venefloninnleggelse, og noe av det en må tenke på hvis man møter noen som trenger medisinsk hjelp. Dette gjorde at jeg begynte å lese meg mer opp på hva sykepleie faktisk var. Dette førte til et ønske om å komme inn på sykepleierstudiet.

Jeg har en venninne som studerte master i informatikk på NTNU. Det er en studieretning som har en lav kvinneandel. Likevel valgte hun yrket fordi hun hadde hørt om alt det gode NTNU gjør for å få kvinner til å føle seg verdsatt i yrkene hvor menn dominerer. Hun fikk en velkomstdag hvor kvinnene på studiet fikk møtes før skolestart for å bli kjent. De fikk bygget seg opp et nettverk med andre kvinner fra studiet. Gjennom prosjektet ADA ble det arrangert faglige og sosiale arrangementer for kvinner på linjer med lav kvinneandel. Jeg tror slike tiltak gjør at flere kvinner søker seg inn på informatikklinja. Flere av de jeg har snakket med kunne heller ikke tenke seg å komme inn på studiet på grunn av kjønnspoeng.

Det finnes mange prosjekter som sikter seg inn mot det å få inn flere kvinner på ingeniør- eller datalinjene, og menn inn i sykepleien. NTNU har flere tiltak som går nettopp på dette, og jeg har selv deltatt i det. Guttenes dag på sykepleiestudiet ved NTNU Gjøvik er et prosjekt hvor mannlige ungdomsskoleelever blir invitert til Gjøvik hvor de får se mye av det jeg selv ikke tenkte omhandlet sykepleieryrket. De får dissekere lunger og hjerter, de får prøve seg på hjerte- og lungeredning, og får innblikk i det som foregår i en operasjonssal. Dette er noe jeg selv skulle ha ønsket å få et innblikk i før jeg startet på videregående. Da hadde jeg kanskje vært mer motivert for å få bedre karakterer.

LES OGSÅ: Nå skjer det faktisk noe på Sluppen

I mitt første år på sykepleierutdanningen ble jeg tillitsvalgt for min klasse. Høyere oppe i organisasjonen hadde det vært spørsmål om man skulle innføre kjønnspoeng på sykepleierutdanningen for å få flere menn inn på studiet. Dette spørsmålet er en av mine kjernesaker, så jeg tok det opp med mine medstudenter for å få deres tilbakemelding. Som vanlig er det noen kraftig for, og noen kraftig imot. Men det som var spennende var at ingen av mennene i klassen var for kjønnspoeng. Det var kvinnene som argumenterte for, mens mennene argumenterte imot. Det var vårt kjønn som hadde fått nytten, men allikevel argumenterte de imot det? Hvorfor? Nettopp fordi det var diskriminerende, og det ville ikke påvirke det samfunnssynet som gjør at vi har fått disse skjeve kjønnsfordelingene.

Et uttrykk som ofte kommer til meg når jeg snakker med noen som er for kjønnspoeng er «does the end justify the means?». Kan man gjøre noe uetisk for å få et positivt utfall? For meg er dette svaret NEI. Hvis man støtter den filosofien er det mye som kan bli godtatt så lenge en får et positivt utfall. Hvor langt skal vi senke oss?

Men jeg har hørt et godt argument for kjønnspoeng. Nemlig økonomi. For det skal virkelig sies at kjønnspoeng er en billig måte for å få inn flere kvinner og menn. Har en utdanningsinstitusjon dårlig økonomi er kjønnspoeng en billig løsning, for det kan hende de ikke har råd til å iverksette tiltak som ikke er diskriminerende. Men når universiteter som NTNU og UiO er det ikke akseptabelt at vi har diskriminerende poeng som universitetene kan gjemme seg bak, og si at de jobber for jevnere kjønnsfordeling.

LES OGSÅ: NTNUI-flaggene du ikke kan stjele

Der Åste og jeg er mest enig er at tiltak fra barnehage opp til arbeidsmarkedet er der vi må jobbe. En må finne en motivasjon og normalisere det som nå blir sett på som utradisjonelt. Kjønnspoeng er ikke en måte som sikrer at barn finner rollemodeller. Selv om en øker antall mannlige søkere på sykepleien så er det fortsatt sånn at mange dropper ut av studiet. En rapport fra 2018 av Senter for profesjonsstudier viser at menn faller ut av utdanningen oftere enn kvinner. Så mange som 40 prosent av mannlige sykepleierstudenter droppet ut av sykepleierstudiet på OsloMet. En kan argumentere for at dette er fordi menn er dårligere akademisk enn kvinner, eller det kan bety at menn har større vansker med å finne et miljø de passer inn i mens de studerer. Det er mange tanker vi kan dra rundt dette, men hva vet vi egentlig? Ingenting. Jeg kan bare snakke fra mitt synspunkt, og fra det jeg har hørt fra andre. Jeg er en av de som hadde fått nytte av kjønnspoeng, og jeg vil ikke ha det. Det å komme inn på et diskriminerende grunnlag er noe jeg ikke vil ha på samvittigheten. Jeg vil ikke at Norge skal senke seg ned for å fremme dette, i stedet for å sette i gang bedre tiltak tidligere som kan ha en større påvirkning på samfunnet vårt.

Sosiale prosjekter som bygger på å endre samfunnssynet er den beste måten for å skape en jevnere kjønnsfordeling og IKKE kjønnspoeng. Vi er bedre enn det, og vi kan jobbe mot et mer rettferdig system med mindre diskriminering.