Savner koronainfo fra NTNU under utvekslingsoppholdet

Effektiv informasjonsflyt er essensielt med økte smittetrykk over hele verden. Med språkbarrierer og ulike smittevernsrestriksjoner fra land til land kan det være krevende å være utvekslingsstudent. To studenter klager på dårlig kommunikasjon fra NTNU. Ifølge seksjonsleder Anja Linge Valberg ved Internasjonal Seksjon på NTNU har retningslinjene studentene skal forholde seg til på utveksling vært tydelige.

Eivor Knudsen og Njål Eirik Hole Mikalsen går årsstudium i fransk, og er på utveksling i fem uker på universitetet i Caen i Normandie. Her bor de med franske vertsfamilier og har med to lærere fra NTNU. De har vært forvirret av motstridende informasjon mellom NTNU og det franske smittevernssystemet.

— Vi har hatt full fysisk undervisning med obligatorisk oppmøte. Ut i semesteret har det vært vanskelig å forstå hva vi skulle gjøre når en i klassen ble smitta, sier Knudsen.

Ulike retningslinjer i Frankrike og Norge forvirrer

I Frankrike har retningslinjene vært at en kan dra på skolen med symptomer, dersom en tester negativt for Covid-19. En annen NTNU-student i klassen med symptomer fulgte dette rådet, og testet deretter positivt senere på dagen.

— Man føler seg kanskje litt kjip om man dropper obligatorisk skole dersom det viser seg å kun være en vanlig forkjølelse, men i Norge sier de jo at om man har symptomer, skal man holde seg hjemme, sier Mikalsen.

Det skulle vise seg at tilgjengeligheten av hurtigtester, PCR og informasjon var alt annet enn strømlinjeformet.

LES OGSÅ: Patentrettigheter under pandemien

Hvor er, hvor er, hvor er tester?

Slik som på NTNU delte det franske universitetet ut hurtigtester. Også stoppet de, ifølge Knudsen og Mikalsen. Da var eneste mulighet å kjøpe hurtigtester på apoteket, som lå på rundt 250 kr for fem tester, fikk studentene beskjed om.

— Generelt sett var det veldig vanskelig å vite hvor vi kunne få tak i tester, sier Knudsen.

Imidlertid forteller seksjonssjef fra Det Humanistiske Fakultet (HF) Anne Marit Skancke at det studentene beskriver ikke stemmer helt:

– Institutt for språk og litteratur har undersøkt dette, og etter det fakultetet forstår, stemmer det nok ikke helt.

Skancke oppklarer videre:

– Universitetet deler ut én gratis hurtigtest i uka til studenter som ønsker det. De norske studentene fikk utdelt tre hurtigtester som ekstraordinært tiltak den første uka de oppholdt seg i Caen, men har siden hatt rett til én hurtigtest per uke i likhet med øvrige studentene på campus.

Informasjonen om hurtigtestene fra HF kom så sent som etter den smittede hadde rukket å bli frisk igjen, ifølge Knudsen.

– HF informerte om at vi fikk en ukentlig hurtigtest 28. januar, først etter intervjuet med Under Dusken, sier Knudsen.

– Dersom studentene ønsker å teste seg oftere, må de kjøpe egne hurtigtester, sier Skancke.

Denne informasjonen har derimot ikke blitt kommunisert bra nok, mener Knudsen og Mikalsen, som ikke kjenner til disse beskjedene.

Smitta student måtte selv informere klassen

Studenten som ble smittet i klassen tok kontakt med lærerne fra NTNU, som straks ble eneste informasjonskanal for nærkontaktene og klassen. Den smittede måtte selv informere klassen om hva de skulle gjøre. Lærerne fra NTNU hadde ikke kapasitet til å informere alle selv.

– Den smittede sa ifra til den ene læreren og lurte på om PCR-test var nødvendig for dokumentasjon. Vertsfamilien mente at hen ikke trengte PCR, mens læreren mente dette var nødvendig. I Frankrike koster dette penger og det var vanskelig å vite hvor man fikk tak i den, sier Knudsen.

Lærerne informerte om at nærkontaktene skulle teste seg på dag to og dag fire. Etter det forteller studentene at all informasjon foregikk via den smittede og vertsfamiliene.

– Indirekte informasjon gjør at man blir ganske usikker på hva som egentlig stemmer. Det hadde vært veldig greit å få noen retningslinjer om testing bekreftet av NTNU som var enkelt å forstå, sier Knudsen.

Likevel mener Skancke at de fransk- og norskspråklige faglærerne skal ha vært tilstede for å bistå studentene:

– De har vært tilgjengelige for spørsmål fra studentene på fransk og norsk underveis i oppholdet. Ettersom studentene våre i Caen studerer fransk språk, har ikke HF sett på språkbarrieren som så uheldig.

LES OGSÅ: Fikk eksamen utsatt - mener NTNU ikke var forberedt

Skancke legger til at smittevernsrutinene og tilgjengelige informasjonskilder ble formidlet direkte fra universitetet i Caen fra Institutt for språk og litteratur på både fransk og norsk.

– Studentene får beskjed før avreise og underveis om at de skal følge gjeldende smittevernregler for campus i Caen. Instituttet her har i tillegg videreformidlet noe av den samme informasjonen til studentene på norsk.

Samtidig synes hun situasjonen er uheldig:

– Det er selvsagt beklagelig at studentene opplever at kommunikasjonen ikke har vært tydelig nok, sier Skancke.

Både Knudsen og Mikalsen opplyser om at de ikke fikk denne informasjonen, men forstår at det ikke kan være lett å holde styr på de rotete situasjonene som pandemien forårsaker.

– Jeg har inntrykk i at situasjonen i Norge er like kaotisk. Det er jo ikke lett. Likevel kommer vi til å gi tilbakemelding til lærerne i faget, sier Mikalsen.

Utfordrende med språkbarrierer i kaoset

Skancke presiserer at studentene har fått beskjed flere ganger om at de skal følge gjeldende smittevernregler for campus i Caen, kommunisert både skriftlig og muntlig på norsk og fransk. Likevel opplever Knudsen og Mikalsen at språkbarrieren gjør det vanskelig å skille forskjellen mellom anbefalinger og påbud.

– Når all kommunikasjon foregår på fransk, føler jeg meg aldri helt sikker. Hvor flink er jeg egentlig i fransk? Hva er råd og hva er pålagt? Det er ikke spesielt tilgjengelig med engelske kilder, sier Mikalsen.

Studentene påstår at det franske universitetets egne internasjonale seksjon informerte vertsfamiliene om hva de skulle gjøre ved et smittetilfelle. Det var også på fransk.

– Studentenes vertsfamilier kan kanskje gi et annet svar enn universitetet. Dette er nokså likt hvordan situasjonen er i Norge, så vidt vi kan forstå, sier Skancke.

Knudsen og Mikalsen syntes det var vanskelig med motstridende informasjon fra vertsfamiliene, universitetet i Caen og NTNU. Skancke har troen på språket ikke skulle være for utfordrende.

– Jeg ser at alt av informasjon ikke finnes på engelsk, noe finnes kun på fransk. Ettersom studentene studerer fransk, ser jeg ikke på situasjonen som uheldig, sier Skancke.

Slik som i Norge, endrer situasjonen seg hyppig og HF-seksjonssjefen forstår at studentene kan bli forvirret:

– Som i Norge kan endringer i retningslinjer og anbefalinger kan komme på kort varsel. Da er det sikkert en viss grad av forvirring om hvilke retningslinjer som gjelder avhengig av hvem som blir spurt.

Knudsen og Mikalsen har savna et mer tydelig rammeverk og tilgang på kilder for hva de skal gjøre i smittesituasjoner. Valberg presiserer at engelske kilder skal være tilgjengelige.

– Selv om vertsuniversitetet ikke videreformidler dette, vil Covid-reglement alltid være tilgjengelig på engelsk fra lokale eller nasjonale myndigheter, spesielt i EU og EØS, sier Valberg.

Midt oppi alt regjerer likevel optimismen:

– Vi angrer selvsagt ikke på at vi dro! understreker Mikalsen.

LES OGSÅ: Pizza, hasj og yoga på Zoom – slik var isolasjonshotell

— Vært tydelige om risikoen

I følge Anja Linge Valberg er studenter som reiser på utveksling forberedt på at endringer kan skje under oppholdet, som virkningen av pandemien. Hun forteller at Internasjonal Seksjon gjerne bistår, men at det ikke er et krav om at smittede studenter skal ta kontakt.

– Det er i utgangspunktet ingen grunn til at studenter skal kontakte NTNU dersom de blir smittet i utlandet. I likhet med studenter i Norge skal en som blir smittet følge gjeldende lokale smittevernregler, sier Valberg.

Seksjonssjefen presiserer også at NTNU har svært mange studenter på utveksling ved mange universiteter i mange ulike byer og land:

– En løpende orientering om smitteforhold og regelverk verden over ikke er mulig å gjennomføre. Det er studentens eget ansvar å ta stilling til om hen ønsker å avbryte oppholdet, sier Valberg.

Fått svært få henvendelser

– Internasjonal Seksjon bistår NTNU studenter i å finne lærested i utlandet og forberede emneplan, men studenten er selv ansvarlig for forberedelser, reise, opphold og ha reiseforsikring som dekker kostnader i forbindelse med Covid-19, annen sykdom og eventuelt nødvendig hjemreise, sier Valberg.

Gjennom pandemien har Internasjonal Seksjon bistått med veiledning, med forhøyede arbeidsmengder før studenten sendes på utveksling.

– Internasjonal seksjon har knapt fått noen henvendelser fra studenter som er smittet av Covid-19. Veiledere ved seksjonen kan rådgi studenter som eventuelt kontakter oss, sier Valberg