Filosofisk undring, militærnekt og Kardemommeloven

Jostein Gaarder er en av Norges mest kjente forfattere. Selv mener han at dagens unge er for opptatte av å bli berømte.

Publisert Sist oppdatert

En typisk grå og regnfull trondheimsdag våren 2022 vandrer jeg inn på Clarion Brattøra for å treffe Jostein Gaarder. Jeg ser ham sitte i en sofa og går smånervøst bort til ham for å introdusere meg selv. Jeg står foran ham uten å ane hva jeg skal si, men så redder han meg og sier:

– Er det Kari?

Jeg svarer ja, formalitetene blir unnagjort og vi bestemmer oss for å finne et annet sted for intervjuet. Hotellet er nemlig fullstappet på grunn av en tannlegemesse. Vi småprater oss frem til en kafé i nærheten, der han bestiller kaffe til meg og fotografen og en Pepsi max til seg selv. Så er vi i gang.

EN UNDRENDE MANN: Gaarder tenker ofte på universets gåter.
EN UNDRENDE MANN: Gaarder tenker ofte på universets gåter.

Verdien av filosofi

Gaarder går rett på sak.

– Folk sier at det er vanvittig dumt å stille spørsmål som man ikke finner svar på, som for eksempel «hva var the big bang?» eller «finnes gud?». I gamle dager ble det sagt at «det er akkurat som å begynne å diskutere baksiden av månen», fordi baksiden av månen hadde mennesker aldri sett. Men i dag har vi detaljerte bilder av baksiden av månen og det har vært mennesker der. Og sånn er det med veldig mange andre spørsmål også. Det er mange store spørsmål vi har funnet svar på nettopp fordi vi har filosofert.

Gaarder mener også at vi snakker for lite om andre spørsmål som vi ikke har fasitsvar på.

– Spørsmål som «hva er kjærlighet?», «hva er vennskap?», «hva er et rettferdig samfunn?» og «hva er egentlig de viktigste verdiene i livet?». Vi kan nemlig ikke forvente å oppleve den store kjærligheten uten i hvert fall å ha stilt spørsmålet «hva er kjærlighet?».

Gaarder kommer med et relevant eksempel.

– Jeg tror ikke man har så mye på Tinder å gjøre hvis man ikke har stilt seg spørsmålet «hva er kjærlighet?» og «hva er det egentlig jeg ser etter?».

Savner du romantikk? Å drepe en datinggrønn gløsing

ÅTTE KJAPPE

Guilty pleasure?

– Vin.

Har du et råd til trondheimsstudentene?

– Gled deg. Lek. Dyrk vennskap.

Favorittbok?

Trolldomsfjellet (1924) av Thomas Mann.

Beste kulturopplevelse?

– En ufattelig ballettforestilling i São Paulo.

Kjendis du kunne tenke deg å bo i kollektiv med?

– Jeg må nesten avskjære spørsmålet og si at jeg ikke kunne tenke meg å bo i kollektiv. Da må det nesten bli en variant av «hvem vil du stå fast i heisen med?» og da er svaret kanskje Michael Jackson.

Hvilken filosof liker du minst?

– Kanskje renessansefilosofen Machiavelli. Han ville ikke kritisert Putin som er nådeløs og kun utfolder makt, og jeg klarer ikke å like en filosofi som ukritisk hyller maktmennesker som han gjør litt i boken sin Fyrsten.

Hvilken filosof liker du best?

– Kanskje Spinoza, selv om han skriver et utrolig, helt vanvittig tåpelig gammeldags og vanskelig abstrakt språk. Hans idé er at alt er uttrykk for det samme, det han kaller substansen. Han ser noe åndelig i det materielle og noe materielt i det åndelige. Han ser Gud. Hans uttrykk er jo «Deus sive Natura», altså Gud eller naturen. Altså han bruker ordene natur og Gud helt synonymt, og det var veldig originalt på hans tid.

Hvilken av dine egne bøker liker du best?

– Kanskje er det Kabalmysteriet. Jeg sa til meg selv, da jeg hadde skrevet den boken året før Sofies verden kom ut, at en bedre bok skriver jeg aldri. Og det tror jeg kanskje jeg nesten står for.

Berømt for hva?

Gaarder opplever at det har skjedd et stemningsskifte siden han var ung. Han forteller at han har besøkt mange skoleklasser gjennom årene, der han har spurt barna om hva de vil bli når de blir store, og at påfallende mange svarer at de vil bli berømte. Han mener dette er gal ende å begynne i. Han sier at man ikke bare kan være berømt, man må være berømt for noe. Hvis du for eksempel vil bli en berømt skihopper, så må du begynne å hoppe på ski.

– Det skremmer meg litt at folk i vårt samfunn nesten kan finne på hva som helst for å bli berømt.

– Du er jo berømt. Er det deilig?

– Jeg føler meg ekstremt takknemlig for at de tingene jeg har jobbet med, faktisk har nådd frem til lesere. Men det har aldri vært min drivkraft å gjøre noe for å bli berømt.

Gaarder mener at det viktigste han har oppnådd som forfatter, er at bøkene hans har betydd mye for livene til mange.

– Jeg er utrolig takknemlig for å bli møtt med sånne leserreaksjoner. Jeg er nesten litt bortskjemt fordi jeg har fått slike beskjeder. Egentlig – og det er forferdelig å si det – men faktisk fra hele verden. Jeg hadde aldri funnet på å si det med mindre det faktisk var sant.

Gaarder forteller at det han er mest takknemlig for i livet, bortsett fra familiære ting som å få barn, er at bøkene hans har nådd ut til så mange personer.

– Det at Sofies verden ble oversatt til så mange språk, åpnet for at mine andre bøker også ble oversatt. Noe av det lykkeligste jeg har oppnådd i mitt liv, er at jeg har nådd ut med andre bøker enn Sofies verden.

LES OGSÅ: Arthur vil at studenter skal være mer spontane

Ansvar for eget liv og lykke

Gaarder forteller om hvordan han var i rettssak som ung mann fordi han ikke ville inn i militæret. På den tiden kunne man ikke nekte militæret uten å tjene 15 måneders sivilarbeid. Istedenfor jobbet Gaarder på barnehjem.

– Jeg måtte begrunne søknaden som sivilarbeider, og da mente myndighetene at jeg ikke hadde en legitim grunn fordi jeg ikke var totalpasifist. Jeg var såkalt situasjonsbetinget militærnekter. Dette var fordi jeg ikke tok avstand fra enhver form for væpnet motstand – da tenkte jeg på Sør-Afrikas apartheid-regime og så videre.

Gaarder utdyper at det ble rettssak for å avgjøre hvorvidt han var innenfor eller utenfor regelverket.

– Aktor i saken, han som representerte den norske stat, sa «men du, Gaarder, forestill deg at det kommer en bevæpnet mann med maskingevær inn i huset ditt og skal plyndre huset og vil skyte alle i familien din. Hvis du hadde hatt et våpen, hva ville du gjort da?» Så sa jeg, «da ville jeg ha plaffet ham ned». Da svelget han en gang eller to og sa, «ja, og det har du også lov til å si».

Gaarder mener det var for å teste hans troverdighet.

– Jeg tror det var et veldig avgjørende øyeblikk i den saken fordi det var da de fikk tillit til meg. Hadde jeg sagt at han bare skulle skyte alle i familien min, hadde jeg ikke vært veldig troverdig.

REKKEVIDDE: Gaarder er takknemlig for at bøkene hans har nådd ut til mange.
REKKEVIDDE: Gaarder er takknemlig for at bøkene hans har nådd ut til mange.

Gaarder reflekterer videre rundt moral og trekker frem Kardemomme- loven, som går slik: «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre hva du vil». Han ønsker å vri litt på det og bytte ut «kan du gjøre som du vil» med «skal du gjøre som du vil». Det er en slags moralsk plikt at du skal gjøre hva du vil, ikke bare at du kan gjøre det, så lenge du ikke plager andre.

– Jeg tror at vi ofte skader oss selv mer enn vi skader andre. Jeg føler at noe av det dummeste jeg har gjort, er ting som har gått ut over meg selv. Aksepter det som legitimt å være opptatt av din egen lykke. Vi er faktisk ansvarlig for vår egen lykke.

LES OGSÅ: Turgruppe med lav terskel

Gaarders største filosofiske undring

Gaarder forteller at de filosofiske spørsmålene som han er mest opptatt av, har forlatt filosofien og er i dag mer diskuterte blant astrofysikere, astronomer, biologer og lignende. De to spørsmålene som opptar Gaarder mest er «hva var the big bang?» og «er bevissthet en kosmisk tilfeldighet?». Er det tilfeldig at dette universet har en bevissthet, ikke bare om seg selv, men også om hele sin historie?

– Intuitivt vil jeg si nei, det tror jeg ikke. Jeg er jo medlem av Den norske kirke og er opptatt av Jesus og kristendommen og så videre, men jeg tror ikke på noe overnaturlig i denne forbindelse, samtidig som jeg ikke er reduksjonist. Så det er på dette spørsmålet at mitt kapittel for tro ligger.

– Jeg synes det er veldig rart å tenke på at vi er komplett til stede.

LES OGSÅ: Dragvollmote, Gløsmote og Øyamote — sånn skiller campusene seg ut

Powered by Labrador CMS