Dragvollmote, Gløsmote og Øyamote — sånn skiller campusene seg ut

På Dragvoll tar det ikke lang tid før de første heklede lappetepper konvertert til handlenett og notatbøker observeres. Campusen gir en følelse av å bli dratt tilbake i tid og klesstilene man ser, passer godt med fortidens trender.

En gjeng studenter fra filmvitenskap uttrykker at det beste stedet å finne klær er nettopp i foreldrenes klesskap fra deres egen ungdoms- og studietid. Gjengen ser ut som om de er tatt rett ut av The Breakfast Club, med skinnjakker, rutete bukser, lekre strikkeklær og logogensere.

På hjørnet av Sito får vi øye på en lilla skyggelue i kosebamsestoff. Under skyggeluen er pedagogikkstudenten Sander Westberg. Sammen med Westberg er medstudentene Bekka Øveland, iført en unik mønsterkombinasjon, og Cecilie Lund med en levende hårfarge. De opplever Dragvoll som kunstnerisk og livlig, hvor man stadig ser snekkerbukser, luftige klær, hjemmestrikkede gensere og hatter. Stilene på campus viser et bredt interessespenn i tillegg til studier.

— Studiet man går på, kan nok påvirke hvordan man kler seg. På Dragvoll er det veldig mange stiler på én plass, mens for eksempel studenter på Gløshaugen kanskje har en mer profesjonell stil fordi det er vanlig i de yrkene de studerer, uttrykker Øveland.

På andre campuser vi besøkte var det en oppfatning om at dragvollstudentenes stil bærer preg av bruktbutikk, venstresidepolitikk, rare kreasjoner eller det andre ville beskrevet som utkledning. Det kan være hold i teorien om at studentene ved Dragvoll kler seg mer alternativt, nettopp fordi studiene deres ikke krever krageskjorter eller labbfrakker.

— Det er positivt at stilen på Dragvoll ses på som litt spesiell. Det gjør det lettere å gå med det man vil, være seg selv og uttrykke det gjennom stilen sin, sier Lund.

LES OGSÅ: En tom bankkonto skriker i smerte når «Last Christmas» igjen strømmer ut av høyttalerne rundt om i det ganske land.

Mer enn legefrakk og Birkenstock

Noe av det første vi ser på Kunnskapssenteret på Øya, er mennesker med legefrakker og studentkort på hoften. Birkenstock-sandaler er derimot vanskeligere å snuble borti, til tross for at det er en kjent del av stereotypien, ifølge studenter ved andre campuser.

Campusen som huser NTNU i tillegg til St. Olavs hospital, har blant annet sykepleier-, folkehelse-, vernepleie- og bioingeniørstudier. Til tross for andre studenters inntrykk observeres det studenter i andre klær enn legefrakker og sterile papirantrekk. Det er et hav av slitesterke sekker som holder på store mengder bøker og kunnskap, men utenom det er klesstilen veldig ordinær og bærer preg av basisplagg i naturtoner. Jeg vil påstå at de deler stil med resten av studentmengden.

Vi treffer på noen medisinstudenter som forteller at studentene ved Øya i stor grad kler seg komfortabelt og praktisk, og at det går i gensere med logoene til linjeforeninger eller andre organisasjoner som studentene er medlemmer av.

Bortgjemt og hjemmekoselig

Til tross for at NTNUs campuser i stor grad er navngitte etter sin beliggenhet, er det få som vet hvor Tunga er. Campusen rommer studiene sosialt arbeid, barnevernspedagogikk og ergoterapi, for å nevne noen.

Studenter på Tunga forteller om campusen som et hjemmekoselig og trygt sted. Det kan jevnlig observeres fysioterapautstudenter i treningsklær både for privat bruk og til praksis og klynger av linjeforeningsgensere for de ulike studiene. Generelt opplever tungastudentene vi snakket med at klesstilen deres har større fokus på komfort og varme, og at de store trendene kan observeres i små mengder.

— Man føler seg hjemme her og kan da oftere kle seg uten å tenke for mye over det. Det er helt greit å ta på seg det man vil, uten å måtte føle at man må kle seg opp, sier sosionomstudent Marie Charlotte Vikedal.

Hun bærer en stolthet av å tilhøre helse- og sosialsektoren og mener at måten man kler seg kan påvirke relasjonen til dem man møter. Hun forteller også at tungastudentene skal jobbe tett på mennesker, og at studentene har en felles forståelse for at hvordan man kler seg påvirker oppfattelse og imøtekommelse. Det uttrykker også medstudenten Magnus Lorentsen Wikran.

— Kleskode er en vanlig ting, også for studenter. Vi reagerer på uttrykk, og ut fra yrket man skal inn i, forbereder man seg på flere måter enn kun det faglige. Da får klær mye å si, sier Lorentsen Wikran.

LES OGSÅ: Fhi advarer mot farene ved å drikke energidrikk. Samtidig estimerer Sit at de skal selge 15 000 enheter til studenter de neste ukene.

Gløsing i kikkerten

Er det mulig å se en gløsing på mils avstand? Observerer man rutete skjorter, allværsjakker fra Patagonia, Douchebag-sekker og sponsede t-skjorter, kan det hende at du har truffet en gløsing.

Gløsingene kan ofte bli beskrevet som nøytrale i sine farger og å gå i ett med mengden. Dette blir motbevist når doktorgradsstudenten Fanny Skirbekk kommer gående i en ekstra synlig, grønn strikkegenser. Den ser varm nok ut til å overleve den verste vinterkulden.

— Det er linjeforeningen som har designet sin egen strikkegenser, sier hun.

Dette synes å ikke være en uvanlig måte å vise sin linjeforeningstilhørighet ved denne campusen. Skirbekk har begynt på en doktorgrad, men uttrykker at hun har et tydelig forhold til linjeforeningen for sivilingeniørstudenter ved energi og miljø, Emil, som hun tilhørte før doktorgradstudiene.

Når hun velger klær for dagen, må det være noe hun ikke er redd for å ødelegge på labb. Det samme forteller også studenter ved blant annet industriell design og bioteknologi.

Andre studenter ved campusen uttrykker at de ikke tenker særlig over det de går med, og at hovedkriteriet er komfort. Flere nevner at klærne de ser rundt seg, har en påvirkning på hva de selv velger å gå med.

Moteskjeletter i skap og blader

På tvers av campusene uttrykker studentene å stritte imot når stiler fra barndomstiden kommer tilbake. Likevel ender flere opp med å gå i slengbukser, heklede topper, brodert dongeri og ensfargede treningsdresser som 90- og 2000-tallet er kjent for.

Stilen går gjerne under navnet «Y2K» og har blitt tatt inn i varmen hos studentene i generasjon Z. Også studentene i den yngre millenniumgenerasjonen tar deler av Y2K inn i egne motevalg. Om det er på grunn av at det er praktisk eller rent utseendemessig, er dog ukjent.

— Når jeg velger en ny stil, skal det mye til for at jeg går tilbake til det jeg har brukt tidligere, forteller audiologistudenten Kristine Herstad.

LES OGSÅ: Kommunen vil ha færre hybler på Møllenberg.

Tungastudenten opplever selv å ha en veldig allminnelig stil, men at hun også hopper på de største trendene. Hun refererer til å ha lagt såkalte «skinny jeans» på hyllen, og at hun har funnet sin nye trivsel i bukser med sleng. Hun er langt fra den eneste.

I tillegg til Y2K, har også stilen «Gorpcore» tatt studentmoten med storm. Denne har sin inspirasjon fra turklær, som allværsjakkene tydelig viser. Andre bestanddeler i Gorpcore er oppsvulmede jakker, fleeceklær, borrelås, posete gensere og bukser og sokker i sandalene.

— Man ser at det er ting man ikke trodde at skulle komme tilbake, de store trendene, kombinering av ulike stiltyper og slikt, som har blitt skikkelig populære, sier Fanny Skirbekk.

Det er usikkert hvor interessen for gamle stiler kommer fra. Noen studenter uttrykker at det er et ønske om å være bærekraftig ved å kjøpe brukt, andre sier at det er avlastende for lommeboken. Noen nevner en økende bruk av gjenbruksbutikker og apper som Tise og finn.no som grunnen.

Det kan også være grunnet et ønske om å være nyskapende med stiler man ikke har prøvd tidligere, og et forsøl på å skape en ny moteform med kombinering av tidligere brukte plagg, som kan gjelde alle de ulike stilene som er populære nå. Det virker som at de yngre studentene sverger til Y2K og Gorpcore, mens de eldre bærer preg av 70- og 80-tallets garderober. Det ligger trolig noe i det å ta til seg stiler man selv ikke har opplevd i egen levetid.

Størst av alt er tilhørigheten

På tvers av campusene mener studentene at klær og mote påvirkes av og gjenspeiler kulturen man lever i og tilhørigheten man har. Studievalg og personlighet flettes sammen i hvordan man ønsker å uttrykke seg, om det er for å skille seg ut eller føle seg som en del av et fellesskap. Hvordan man velger å gjøre dette, er en viktig byggesten for identiteten som skapes i studietiden.

Det som uansett er sikkert når det kommer til studentene i Trondheim, er at det sjelden kommer reaksjoner på klesvalget, uansett hva det måtte være.

— Ser man noen som går i noe spesielt, tror jeg man ofte finner en grunn til hvorfor man er kledd som man er, sier Magnus Lorentsen Wikran.

Studentkulturen er fullstappet av opplevelser og arrangementer med ulike temaer, og studentene er ikke redde for å vise hvilke festligheter de skal på. Klærne man går med, trenger dermed ikke være utelukkende for hverdagsbruk. Det kan også gjøre at man ikke er redd for å kle seg på mer alternative måter når forelesningen står for tur.

— Det er så mange arrangement som krever ulike former for oppkledning, så vi er vant til å se alle former for antrekk, om det er en spesiell stil som Y2K, kostymer eller studentergalla, fortsetter Lorentsen Wikran.

Stilene fra de ulike campusene kan skilles fra hverandre, men det er tydelig at aktuelle trender er å finne overalt. Gensere fra linjeforeninger og organisasjoner virker å være én av de største identitetsmarkørene og tilhørighetbevisene. Så man kan kanskje ikke skille campusene på studentmoten så lett fra hverandre likevel, da de samme stiler og klesplagg er spredd over alle av Trondheims campuser.

LES OGSÅ: Det er ikke så rart at Arbeiderpartiet sliter.