Med henda i Trondhjæmsjorda

I kunstprosjektet Grunntanker undersøker Veslemøy Lilleengen jord hun henter fra forskjellige steder i Trondheim by. Resultatet ble en kjærlighetserklæring til byen og folka i den.

Publisert Sist oppdatert

En kald mandag formiddag sitter Veslemøy Lilleengen i vinduet på Babel visningsrom i Mellomveien 4 i Trondheim. Her har hun snart sittet, hver dag, i to måneder og jobbet med kunstprosjektet Grunntanker.

<strong>JORD SOM MATERIALE: </strong>Veslemøy Lilleengen er vokst opp på gård, men det var først i voksen alder at jord har blitt en del av kunsten hennes.
JORD SOM MATERIALE: Veslemøy Lilleengen er vokst opp på gård, men det var først i voksen alder at jord har blitt en del av kunsten hennes.

Hun sitter der i blå arbeidsklær med skitne hender og lager dorodango, kuler laget av jord fra rundt om i Trondheim. Lilleengen sier at hun trives med å sitte her.

– Det er som å se på TV, det skjer noe hele tiden.

Det er ikke bare hun som observerer andre, men også forbigående hilser på henne. En eldre dame går forbi vinduet ute på fortauet. Hun får øyekontakt med Lilleengen i vinduet og hilser blidt.

– Hun hilser jeg på hver dag, sier Lilleengen mens hun smiler og vinker tilbake.

Les også: NTNU åpner campus igjen

Japansk teknikk i kunstprosjekt om Trondheim

Hikaru dorodango er en japansk kunstform der jord og vann bli modellert til en kule. Videre polerer man kulen ved å koppe den i et krus eller eggeglass.
Lilleengen forteller at hun kom over dorodango-teknikken på internett.

– Jeg har svart belte i googling. Jeg ser så mye på Youtube. Jeg kom over det og tenkte jeg bare måtte teste det ut. Trodde først jeg ikke skulle få det til, men måtte prøve likevel.

Lilleengen hadde uventet suksess på første forsøk.

– Den først kula ble bare helt perfekt! Så tenkte jeg «shit det her skal jeg holde på med!» sier Lilleengen med iver i øynene.

Lilleengen er vokst opp med matjord, men det er ikke før i voksen alder at jord har blitt en del av kunsten hennes.

– Jeg er vokst opp på gård. Da tenkte man at man veit alt om gårdsdrift, at slikt sitter i kroppen. Ettersom dyrking av planter hjemme ble populært merket jeg at andre hadde mer kunnskap om dette enn meg. Da tenkte jeg bare «faen, jeg kan ingenting». Jeg kjente at jeg manglet tilknytning. Dermed begynte jeg å utforske jord som materiale. Så det har jeg gjort i to år nå.

Les også: Ditt hode er en unik klode

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">JORDA VÅR: </span>Veslemøy Lilleengen er fascinert av jorda fordi den inneholder rester av oss og kulturen vår og viser hvordan vi har levd.
JORDA VÅR: Veslemøy Lilleengen er fascinert av jorda fordi den inneholder rester av oss og kulturen vår og viser hvordan vi har levd.

En kjærlighetserklæring

Det er ikke første gang Lilleengen har brukt jord som utgangspunkt i et kunstprosjekt. Lilleengen vokste opp på gården Vestråt på Ørlandet. Hennes kunstprosjekter har vært preget av oppveksten.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">UNIKE:</span> Ingen av dorodango-kulene blir like.
UNIKE: Ingen av dorodango-kulene blir like.

– Jeg jobber ut fra autoetnografisk metode, et narsissistisk inferno egentlig, dermed blir det en slags kobling til gården.

Tidligere har Lilleengen laget kunstprosjektet Heimstavn. Her lagde hun 52 kuler av jord fra hjemgården. Med Heimstavn vant hun debutantprisen på Årsutstilling for Norske Kunsthåndverkere 2019. Videre ble det kjøpt av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum her i Trondheim.

– Det er svært altså, så det trodde jeg aldri skulle skje, sier Lilleengen når hun kommenterer det tidligere prosjektet.

Så Lilleengen fortsatte med jord som materiale, men denne gangen fra Trondheim, byen der hun nå har bodd største delen av livet sitt. Det er her hun hører til nå.

– Jeg er jo trønderpatriot. Jeg har bodd et år i Bergen, og det var da jeg merket det. Prosjektet Grunntanker er en slags undersøkelse av Trondheim, men også en kjærlighetserklæring.

Les også: Burger på 90 sekunder

Fra jords odør til eksistensielle refleksjoner

Lilleengen viser fram jorden hun har fra flere steder i Trondheim. Alle ligger i zip lock-plastposer markert med hvor jorden er fra. Når de ligger der sammen kan man se forskjellen på dem.

– Jord er så forskjellig. Forskjellige fargenyanser, lukt, teksturer. Byjord er jo det skitneste og verste du kan få. Det er jo rester av oss alle. Industri, søpla vår, begravde mennesker også, og dette er oss liksom. Det viser hvordan vi har levd sammen.

Praten glir over fra lettbeint snakk om rare lukter på byjord til et mer eksistensielt nivå.

– Det er litt fint aspekt med det også. Det viser at vi er en del av kretsløpet. Det er vi som er til stede og har en slags betydning for byen. Man kan se opp mot stjernehimmelen og føle at lille meg ikke har noen betydning, men det har man faktisk, fordi man blir til jord og det vokser ting fra det igjen. Ikke at man er så supernødvendig og at ting går til helvete uten oss, tvert imot egentlig, men vi har en form for betydning. Det liker jeg.

Les også: Ikke la avslaget knekka engasjementet

En tanke bak det hele

Lilleengen tar fram en sil for å vise prosessen sin når hun skal lage dorodango. Sila har tilhørt bestefaren og den er blitt brukt på gården hun er vokst opp på.

<strong>BEHOV FOR Å PRATE:</strong> I prosjektet <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Grunntanker </span>inviterer Veslemøy inn enhver som er interessert. Sammen lager man kuler av jord og har en samtale mens man arbeider. Samtalen er en vesentlig del av prosjektet.
BEHOV FOR Å PRATE: I prosjektet Grunntanker inviterer Veslemøy inn enhver som er interessert. Sammen lager man kuler av jord og har en samtale mens man arbeider. Samtalen er en vesentlig del av prosjektet.

Silen gir en fin masse, litt som filtermalt kaffe. Lilleengen heller litt vann oppi massen og former jorden til en kule. Hun leter frem et eggeglass og kopper jordballen.

– Man blir veldig glad i den kula man lager. Det er ikke en eksakt vitenskap. Man må sjekke den hele tiden. Jeg kan finne på å stå opp om natten for å sjekke.

Veslemøy Lilleengen

  • Født i 1975
  • Utdannet ved kunstakademiet i Trondheim i 2018
  • Grunntanker stilles ut fra 5. til 21. februar

Det er et tidkrevende prosjekt, men det har mye omtanke ved seg.

Arbeidsbuksene hun går rundt med er også bestefarens gamle bukser. Lilleengen viser mer og mer at alt hun har eller gjør har en historie eller baktanke. Hun er ikke redd for å bli litt skitten på hendene, samtidig er mye av kunsten hennes basert på at hun jobber med folk.

I prosjektet Grunntanker inviterer hun inn enhver som er interessert. Sammen lager man kuler av jord og har en samtale mens man arbeider. Samtalen er en vesentlig del av prosjektet.

– I de fleste prosjekter jeg har er samtalen en del av det. Jeg pleier egentlig å skrive ned samtalene, men det sluttet jeg med i dette prosjektet. Flere har behov for å prate nå, så jeg valgte heller at samtalen skulle forbli i dette rommet og alt som skal være igjen etterpå er disse kulene man har laget.

Lilleengen viser oss de ferdige kulene. Hun husker godt hvor jorden er fra og hvem som har laget dem.

– Bare ta på dem, om man har sprita hendene får man ta på alt her! sier hun med et flir.

Alle kulene er forskjellige. Farger, glatthet, tyngde, størrelse og når man tar på de merker man at kulene er forskjellig i formen.

Les også: Skarpe kontraster og kunst med flammekaster

Folkene gjør Trondheim

Lilleengen forteller om bakgrunnen til at kunstprosjektet heter Grunntanke.

Tre raske

Tenker du mye på jord for tiden?

– Ja, man blir jord-gal. Det sier alle som har vært her og jobba med kulene.

Når bestemte du deg for at utøvende kunst var et yrke for deg?

– Jeg er tredjegenerasjons kunstner, så jeg er ødelagt fra barnsben av. Jeg har egentlig hele livet prøvd å ikke bli kunstner, men det bare dro meg inn. Spent på utstillingen som starter 5.februar?

– Jeg gleder meg.

– Det er to deler: Den fysiske grunnen vi går på, altså jorden, og de tankene vi har som er felles. Det er for å vise at det er vi som er byen. Folkene gjør Trondheim. Vi skaper grunnen og tankene vi har er med på å forme den.

Hvordan er det å være kunstner nå?

– Masse er avlyst, men jeg er privilegert som bare rakker'n. Jeg har jo dette prosjektet.

Det er Trondheim kommunes kulturfond som støtter dette prosjektet, hvor viktig er det at de gjør slikt?

– Trondheim er jo utrolig nyskapende når det kommer til kultur. De vil være en kulturby, så de har en intensjon om å dra kunst fram.

Er Trondheim en bra by å være kunstner i?

– Absolutt, det er mange nye og interessante utstillingsrom. Vi mangler bare litt atelier. Det jobbes det med, men det koster penger.

Så det føles bra være her på Babel?

– Se her da! sier Lilleengen med stor iver og slår ut armene.

Hun virker veldig fornøyd med sin nåværende arbeidsplass.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">PRIVILIGERT:</span> Veslemøy Lilleengen er takknemlig for at hun får stille ut i en tid da mye er stengt.
PRIVILIGERT: Veslemøy Lilleengen er takknemlig for at hun får stille ut i en tid da mye er stengt.