På tur blant byens skulpturskatter
Trondheim byr på et vell av skulpturer og offentlige utsmykninger. Bli med på tur, så skal du få se noen av mine favoritter.
1. Skansen
Vi begynner på Skansen. På nordsiden av Kongens gate sitter en avkledd, ung dame på en liten, halvsirkelformet brosteinsplass omringet av blomster. Den naturtro bronseskulpturen i menneskestørrelse er Ilapiken (1964) av Arne Durban.
Hun har beina krøllet inn under seg og blikket vendt ned mot den ene foten. Skulpturen er perfekt plassert og proporsjonert til den lille plassen, som gjør den til en av mine favoritter i byen. På sørsiden av veien kan du også se Kristofer Leirdals bronsestatue An-Magritt og Hovistuten (1964) og den nygotiske Ilakirken (1889).
LES OGSÅ: Noen studenter har større planer enn andre for sommeren.
2. Brattøra
Fra Skansen går turen langs fjorden bort til Brattørkaia. Etter å ha kikket innom Hilde Angel Danielsens treskulptur Upside Down (2015) på St. Olavs pir, fortsetter vi videre mot hurtigbåtterminalen. Du kan se den på lang avstand, den gule dykkerklokka som er Ståle Sørensens What does the fjord say (2015). Ut av toppen stikker det noen traktformede «periskoper» som fanger opp lyden av fjord, vind og vær. Du kan klatre inn i den fire meter høye skulpturen og lytte til den atonale konserten.
Like ved står blant annet Ole Rosén og Mari Røysambs Ørekonkylie (2015). Trappa over jernbanen leder til Elmgreen & Dragsets Forventning (2018) på Fosenkaia, en flere meter høy sokkel som gir illusjonen av å ikke være avduket.
3. Midtbyen
På andre siden av kanalen leder Fjordgata oss til Ravnkloa. Der ruver Nils Aas’ Den siste viking (1991), etter Johan Bojerromanen ved samme navn. Den høye, tynne, monumentale bronsefiskeren står på en flere meter høy sokkel.
Langs Munkegata, inn Thomas Angells gate og ned Søndre kommer vi til Trondheim Kunsthall. Før Kunsthallen svinger vi til venstre inn på Peter Egges plass, bak biblioteket.
Ved hver av inngangene til plassen har Bård Breivik plassert en grovt uthogget bauta i mørk granitt. Inne på plassen står en fontene i rød granitt (1995), som jeg dessverre aldri har sett vann i.
4. Torget
Vi svinger til høyre mot Torget, og stopper for å se på Per Ungs statue av skøyteløperen Hjalmar Andersen (1998). Historiske statuer er vanligvis ikke mine favoritter, men jeg gjør et unntak for denne kraftfulle bronseskulpturen av Hjallis, som tilsynelatende skøyter bortover Kongens gate.
Ved Trondheim torg er det mye kunst. Mest kjent er erkenazisten Wilhelm Rasmusens Olav Tryggvason (1921), 14 meter over plassen.
Min torgfavoritt er Roar Wolds abstrakte mosaikk (1970) på veggen til Gjensidige-gården. Mosaikken består av skifer og marmor. Den grå bakgrunnen brytes opp av hvite felter med rustbrune, gule og grønne detaljer.
LES OGSÅ: Nattmat om dagen: Pølser i parken
5. Trondheim Kunstmuseum
I enden av Munkegata er Nidarosdomen og Trondheim kunstmuseum. I ett av trærne har Oddvar Darén hengt opp en rødlakkert aluminiumsramme på 215x215x215 cm. Rammen danner omrisset av kuben 10 m3 Trekrone (2020). Den var en del av utstillingen Beyond Measure, som tok for seg fenomenet måling.
På baksiden av museumsbygningen står skulpturer av Bjørn Nørgaard og Kjell Erik Killi Olsen.
Hvis vi klarer å krysse den trafikkerte Prinsens gate med livet i behold, finner vi en vakker liten plass bak Prinsen kino. Her står en av Tone Thiis Schjetnes mange kvinnefigurer, en bronseskulptur av en gammel kone som pumper vann.
6. Øya
På andre siden av Elgeseter bru ligger sykehusområdet Øya. Her er nok en favoritt. Foran Kunnskapssenteret står Tony Craggs bronseskulptur The Group (2015). Bronsen er polert skinnende gyllen og den abstrakte skulpturen ser nesten levende ut. Hundrevis av sammensmeltede skiver er frosset fast i et øyeblikk der de tilsynelatende spinner i enorm hastighet. Vi kan stå lenge og se på de mange formene og silhuettene som åpenbarer seg.
LES OGSÅ: – Du skal ikke være mange dager på fisketur før du ofrer en skvett whiskey til elva
7. Kalvskinnet
Når du har revet meg løs fra Cragg, tar vi Gangbrua fra Øya til Kalvskinnet. Vi krysser gresset bak Vitenskapsmuseet og kikker på Inger Sitters Jord, ild og vann (1983), et vakkert og brutalt minilandskap mellom NTNU-bygningene i i Gunnerus gate.
Videre opp til Museumsplassen: Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson Reflexions (2010) ser ut som et rundt romersk tempel, men korintiske marmorsøyler er byttet ut med speilblanke stålfirkanter. En stor, speilblank kule står i midten. Resultatet er likevel ikke en kald struktur, fordi kunstverket speiler naturen og de fargerike bygningene.
I hjørnet av plassen står Tone Ek og Tore Bjørn Skjølsviks Holocaustminnesmerke (1997). Denne bronseskulpturen viser en liten jente som sitter på en benk og dingler med beina med en koffert i fanget. Jenta er Cissi Klein. En høstdag i 1942 kom norsk politi inn på Kalvskinnet skole og hentet den 13-årige Cissi. Hun ble sendt til Auschwitz, hvor hun døde i 1943.
Vi tar Erling Skakkes gate tilbake til Skansen.
