<b>ANDRE TIDER: </b>Lazy Queen på Trondheim Calling tidligere i år.
ANDRE TIDER: Lazy Queen på Trondheim Calling tidligere i år.

– Når vi gir ut en låt er den ikke vår lenger, den tilhører alle

Gjennom hardspekka og intim punkrock tilbyr Lazy Queen et fellesskap hvor flere kan ta del i tilhørigheten de selv har funnet i hverandre.

Publisert

På en søndags formiddag møter jeg Henrik Søberg, Jon Bernard Hunskaar og Petter Anderdal fra Lazy Queen over Zoom. Her tok vi en prat om nytt låtslipp og tiden framover, samtidig som vi mimrer tilbake til gamle konsertminner fra bedre tider.

Selv med en lang historie bak seg, har Lazy Queen kun så vidt begynt

Selv om Lazy Queen har holdt på siden 2013, har bandet slik vi kjenner det idag kun eksistert i skarve to år.

– Jeg startet opp bandet da jeg flyttet til New York, og bodde der i fem år før jeg dro hjem til Norge. Siden jeg var primærlåtskriveren og på mange måter drivkraften bak bandet så var det naturlig at jeg tok med meg prosjektet videre, forteller Søberg.

Med flere utskiftinger har hele 14 medlemmer vært innom Lazy Queen siden starten i 2013.

– Jeg er jo den eneste som er igjen, så det sier jo litt om hvor lett jeg er å jobbe med, sier Søberg og ler.

<b>TRE AV FEM:</b> Henrik Søberg (øverst til venstre), Petter Anderdal (øverst til høyre), Jon Bernard Huskaar (nederst).
TRE AV FEM: Henrik Søberg (øverst til venstre), Petter Anderdal (øverst til høyre), Jon Bernard Huskaar (nederst).

Jon Bernard Hunskaar og Petter Anderdal kom inn i bildet for to år siden, selv om de var kjent med Søberg fra tidligere av gjennom trommisen i Lazy Queen, Jonas Røyeng. Da det igjen skulle utskiftninger til i bandet ble det naturlig for Søberg å inkludere resten av vennegjengen, som i tillegg til Peter Steinholt Mortensen er det vi nå kjenner Lazy Queen som. Det var også da deres reise først begynte på ordentlig.

– Det er på en måte i denne konstellasjonen av Lazy Queen hvor vår familie har vært samlet, at det har føltes riktig for første gang på lenge, mener Søberg.

Selv om det kun er fem igjen på scenen, finner vi bak kulissene en større familie. Søberg mener Lazy Queen har utviklet seg til å bli en familie som består av flere kreative mennesker som jobber på kryss og tvers.

– Vår utvidede familie innebærer mange flere enn kun de av oss som er på pressebilder og som står på scenen, forteller Søberg.

– Det har beveget seg mot å bli et kollektiv, skyter Anderdal inn.

LES OGSÅ: Onsdag protesterte sceneteknikere over hele landet mot kutt i støtte

Vi snakker ikke om artist eller publikum, vi snakker om en samlet familie

Det at vi snakker om en Lazy Queen-familie strekker seg også utenfor kun bandet og dets kulisser. Koblingen til fansen og håpet om å skape et fellesskap hvor flere kan finne tilhørigheten Lazy Queen har funnet i hverandre står sentralt for det Oslo-baserte bandet.

Selv om situasjonene de formidler gjennom musikken sin er personlige og intime, understreker bandet at det finnes flere universelle og relaterbare følelser i det de skriver om som flere kan kjenne seg igjen i.

– Når vi gir ut en låt så er den på en måte ikke vår lenger, den tilhører alle. Så hvilken som helst tolkning av vår låt er like gyldig som hva enn vi skrev den om, forteller Søberg.

Det å finne en plass å høre hjemme, hvor en kan få la sitt sanne jeg skinne, var også en stor drivkraft til å tre inn i musikkverden for Søberg selv. For hen selv har det alltid handlet om å finne den sub-kulturen eller de menneskene som du føler deg trygg med.

– Jeg tror de fleste av oss vokste opp steder hvor det å være veldig interessert i musikk, kanskje ikke var det som skaffet deg masse venner, forteller Søberg.

For å skape et rom hvor publikum kan finne trygghet og tilhørighet, står Lazy Queen fast ved budskapet om at ærlighet alltid varer lengst. En stor del av det å faktisk få kontakt med folk handler for bandet om å bryte ned skillet mellom artist og publikum.

– Vi har hatt tilfeller av folk som kommer opp til oss og forteller om ting som har vært vanskelige for dem, og når folk er ærlige med oss føler jeg vi skylder dem å være ærlige tilbake, sier Søberg.

Hen forteller videre at hen føler at de på en måte må fortelle hele sannheten hvis man først skal snakke om det. Sammen skaper man da en trygghet og et samfunn alle kan ta del i.

LES OGSÅ: Det blir en fysisk Feminal senere i oktober.

Med «Gutted» i front legger de i høst ut på en ny reise

I løpet av høsten inviterer Lazy Queen oss til å bli enda bedre kjent med dem, gjennom å slippe en rekke nye utgivelser som samlet forteller historien om en spesifikk tidsperiode hos bandet for rundt to år siden. Reisen begynner med det nylige slippet av låta «Gutted», som kom 25.september.

– Det har egentlig vært et to-års prosjekt i bandet, hvor et år har gått med på å utarbeide materiale og et år har gått med på å spille det inn. Deretter har etterarbeidet tatt mye tid, forteller Søberg.

Starten på prosjektet Lazy Queen nå skal inn i begynte med en mørk periode i Søberg sitt liv, hvor reisen var på vei til å ta slutt før den engang hadde begynt.

– For to år siden gikk jeg gjennom en av de mørkeste periodene jeg har hatt i livet mitt, noe som nesten endte opp med at jeg døde. Bokstavelig talt, jeg måtte bli reddet av noen jeg er veldig glad i. Det var ikke første gangen det skjedde, men det var på en måte noe som skjedde inni meg og med meg. Jeg innså at verken jeg eller noen andre rundt meg kom til å overleve en runde til av det her, forteller Søberg.

Rundt to uker etter at Søberg kom ut av sykehuset ble «Gutted» skrevet. Opplevelsen har resultert i en hel del endringer, ikke bare i Søberg sitt liv, men også i hvordan Lazy Queen arbeider og tenker.

– Jeg tror det var første gangen jeg begynte å planlegge noe framover, eller begynte å tro at det finnes en framtid som er levbar. Det gjør det jo på en måte mye enklere å planlegge lengre fram i tid, som resulterte i at dette prosjektet sannsynligvis er det mest ambisiøse prosjektet vi har gjort sånn sett, forteller Søberg.

Fra Trondheim Calling tidligere i år.
Fra Trondheim Calling tidligere i år.

Videre om hva denne reisen helhetlig bunner ut i er de alle tre vage og tilbakeholdne med et smil om munnen. Derimot kan de innrømme at et debutalbum må vi vente lenger etter.

Framtiden inkluderer også live-opptredener

Selv om framtiden nå faktisk er på bordet for Søberg, har den også for Lazy Queen vært vanskelig å planlegge i den tiden vi nå er inne i. Men til tross for en utfordrende planleggingsprosess og kanskje litt for ambisiøse planer, er bandet bestemt på at framtiden skal inneholde konserter. Allerede i november skal Lazy Queen spille en livestream for iVoted i Florida.

– Dette er et prosjekt som er startet av en tidligere manager, hvor tanken var at hvis man klarer å fylle konsertsaler med publikum så klarer man å trekke folk til å stemme, forteller Jon Bernard Hunskaar.

– De har altså et opplegg hvor de holder en del konserter hvor en for å komme inn gratis må vise at en har stemt. Med dette skal man forsøke å øke valgdeltagelsen i USA, fortsetter Søberg.

Amerikansk politikk vil alltid være noe som står Søberg nært, da hen selv har tilbragt fem år i New York. Hen forteller at hen har en del venner og kjære som er veldig direkte påvirket av de beslutningene som tas der borte.

– Det er jo frustrerende at vi ikke får stemt fra Norge. En del ting går jo utover våre liv også, men vi har ikke noen mulighet til å gjøre noe med det. Så hver eneste lille mulighet vi får prøver vi å bruke, forteller Hunskaar.

Videre avslører Lazy Queen at også vi i Norge kan glede oss til gjensyn med gjengen live over nyttår, hvis alt går etter planen. Bandet må derimot først tenke litt utenfor boksen, samtidig som de holder seg innenfor smittevernsrammene. Selv om sittekonserter er en mulighet, er det et kjent problem at det ikke fungerer like godt for alle musikksjangre.

– En del av det vi ønsker med livekonserter er jo å gi publikum muligheten til å få ut energi og få jobbet ut ting som er inni seg. Det å få lov til å slippe seg litt løs kan være vanskelig å gjøre sittende ved et bord. Slik vi ser det er det et element av det vi ser på som viktig med konserter som er borte, og for oss handler det dermed å finne ut av hvordan vi kan fylle det rommet på en trygg måte, forklarer Søberg.

LES OGSÅ: Oppfølgeren til Tante Ulrikkes vei er viktig, men er den bra?

Et ødelagt trommesett, en skadet tann og 100 kroner

Mens vi venter på å kunne riste løs på en trygg måte foran scenen, mimrer vi tilbake til ville tider fra fortiden i stedet. Hunskaar trekker fram den gangen da Søberg ødela et trommesett da de spilte en konsert i Danmark.

– Henrik hadde det nemlig for seg at hen skulle kaste seg inn i trommesettet på siste låt. Det ingen hadde sagt til oss var at det her var et vintage og fint trommesett som det andre bandet som spilte den kvelden skulle bruke. Det er et sterkt konsertminne, men om det er et godt et er en annen ting, forteller Hunskaar med et smil om munnen.

Søberg forteller derimot at de ble veldig gode venner igjen den kvelden, og at trommeslageren i det andre bandet hadde veldig lyst til å produsere Lazy Queen sin neste EP i etterkant.

Søberg selv trekker også fram et spesielt minne fra en rekke konserter i Puerto Rico, hvor Lazy Queen på fridagen sin endte opp med å spille på en hjemmefest hos dedikerte fans. Det hele startet med en dedikert gruppe punkekids som digget musikken, og som fulgte etter bandet fra by til by og så alle konsertene.

Fra Trondheim Calling tidligere i år.
Fra Trondheim Calling tidligere i år.

Søberg selv trekker også fram et spesielt minne fra en rekke konserter i Puerto Rico, hvor Lazy Queen på fridagen sin endte opp med å spille på en hjemmefest hos dedikerte fans. Det hele startet med en dedikert gruppe punkekids som digget musikken, og som fulgte etter bandet fra by til by og så alle konsertene.

– Etter den siste konserten kom en av ungene opp til oss og lurte på om vi ville spille på en hjemmefest hos dem neste dag. Det endte vi opp med å gjøre.

På festen var det rundt hundre unger som startet moshpits og danset.

– Det var ikke noe skille mellom scenen og publikum, så de kom jo flyvende opp på scenen jevnt og trutt, og jeg fikk hele tiden folk som falt inn i mikrofonstativet mitt og slo mikrofonen inn i munnen min. Fortanna mi har ikke hatt samme posisjon siden, men det er favorittminnet mitt, forteller Søberg.

Et viltert og overgira publikum er ikke uvant for gjengen, og Petter Anderdal trekker også fram en annen vill konsert, men denne ga heldigvis ikke permanente skader.

– Noe jeg husker spesielt godt er at Peter, den andre gitaristen vår, gikk ut i publikum under når vi spilte på Blitz, og ble plutselig ufrivillig løftet opp. Så ligger han der, oppå publikum, og bare gliser og spiller, mens han blir båret rundt.

At Lazy Queen består av en sammensveiset vennegjeng er det lite tvil om, og mot slutten av intervjuet trekker de fram deres noe alternative oppvarmingsrutine.

– Vi har stemmeoppvarming og en generell “rist løs” oppvarming hvor vi forsøker å manifestere det vi har lyst på i øyeblikket. Det vi har mest lyst på i øyeblikket er som regel 100 kroner. Så da synger vi bare “100 kroner” sammen i forskjellig pitch for å varme opp stemmen, forteller Søberg.

Anderdal innrømmer at de som regel får mange rare blikk.

Etter mye mimring og prat avslutter bandet kort og godt med en oppfordring til å være snille med hverandre, høre på Lazy Queen og bruke ansiktsmaske.