Ønsker flere livssynsnøytrale tilbud på campus

I våren av 2022 nedsatte prorektor for utdanning Marit Reitan ved NTNU en arbeidsgruppe som skulle evaluere bruken av livssynstjenester på NTNU sine campuser. Dette omfatter studentprerstene og studenthumanister, i tillegg til bønnerom på campus.

I en ny rapport fra arbeidsgruppen står det at mesteparten av deltakerne var positive til at det finnes livssynstilbud på campus.

– Hvis vi først skal ha livssynstilbud på campus, så må vi åpne det for flere, sier studenttingsleder Astrid Hilling.

Viktig at det finnes tilbud

I mai av 2022 sendte arbeidsgruppen ut en spørreundersøkelse til studenter ved NTNU for å kartlegge studenters kjennskap til, erfaring med og holdninger til livssynstilbudene. Det var til sammen 83 studenter som deltok i den anonyme spørreundersøkelsen.

Resultatene av undersøkelsen viste at mesteparten av deltakerne i undersøkelsen var positive til livvssynstilbudene ved NTNU.

– Om lag 70 prosent av respondentene er delvis eller helt enige i at det er viktig at det er egne stillerom ved NTNU, mens 66 prosent er delvis eller helt enige i at det er viktig at det finnes tilbud fra ulike livssynsorganisasjoner på campus, står det i rapporten.

LES OGSÅ: Slik håndteres trakassering i linjeforeningene.

Få som vil benytte tilbudet

Av studentene som deltok, var det mange som svarte at de kjente til tilbudene som eksisterte.

– På spørsmål om kjennskap til studentprestene og/eller studenthumanisten ved NTNU svarte 84,3 prosent at de har hørt om eller kjenner til dem, står det i rapporten.

Likevel var det en minoritet av deltakerne som selv ønsket å benytte seg av tilbudene.

– Når spørsmålet er om de selv ville benyttet tjenestene om de hadde behov for å prate med noen, er 47 prosent delvis eller helt uenige, 49 prosent delvis eller helt enige, står det.

Mange studenter responderte at de var kjent med tilbudene.

– På spørsmål om kjennskap til studentprestene og/eller studenthumanisten ved NTNU svarte 84,3 prosent at de har hørt om eller kjenner til dem, mens 15,7 prosent svarte at de ikke kjente til dem, står det i rapporten.

Likevel ser det ut til at det kun er en liten andel av studentene som benytter seg av tilbudene.

- 77,1 prosent har ikke benyttet seg av tilbudene til studentprest og/eller studenthumanist, mens 22,9 prosent svarte at de hadde benyttet seg av tilbudene, står det.

Burde videreføres

Rapporten konkluderer med at livssynstilbud er viktige og burde videreføres, men at det burde stilles krav til tilbudene og at eksterne livssynsaktørerskal være profesjonelle, og at de ansatte har formell kompetanse til den rollen de skal fylle. Arbeidsutvalget mener også at prestene burde integreres i større grad i arbeidsmiljøet.

– Arbeidsgruppen anbefaler at de ansatte i livssynstjenestene ved campus har en tilhørighet til NTNU, gjennom å være tilknyttet en avdeling i fellesadministrasjonen, og ha tilgang til enkelte av NTNUs systemer, som f.eks epost og innsida. Dette vil styrke samarbeidet, samt forenkle dialog og videreutvikling, står det.

Arbeidsgruppen mener også at de skal ha tilgjengelige og synlig kontor, og at NTNU burde jobbe for å synliggjøre tilbudene.

Arbeidsgruppen anbefaler å unngå termen «bønnerom».

– Forslag fra arbeidsgruppen er at rommene kalles: Stillerom – et sted for meditasjon, bønn, tro og tanke, står det i rapporten.

Livssynsnøytrale tilbud

Leder Astrid Hilling forteller at Studenttinget har et vedtak om livssynstilbud på campus.

– Det går på det at Studenttinget vil at det skal legges til rette for livssynsnøytrale tilbud, sier hun.

Med livsnøytrale tilbud mener hun blant annet livssynsnøytrale psykolog og samtaletilbud.

– Vi er ikke grunnleggende imot livssynstilbud, men vi mener at det er viktig at det formidles til studentene slik at det ikke bare er en liten gruppe som benytter seg av det, og at man ikke gir innpass til bare et livssyn.

Hun forteller at det samme gjelder også for stillerom.

– Det viktigste er at det er religionsnøytralt i form av at det er mulighet for livsrefleksjon og bønn av flere typer, sier Hilling.

LES OGSÅ: Dragvollmote, Gløsmote og Øyamote – sånn skiller campusene seg ut

Står om plass

Hilling forteller at det er viktig at man tilbyr livssynstilbud til alle religioner. Likevel kan dette medføre noen utfordringer knyttet til areal.

– Hvis vi først skal ha det, så må vi oppnå det for flere livssyn. Hvis man skal gi et tilbud til alle livssyn så står det om plass.

I spørsmål om areal, mener Studenttinget at livssynstilbud burde nedprioriteres.

– Da har vi landet på at om det står mellom studentforeninger eller livssynstilbud, er linjeforeningene viktigere siden de står for mange forebyggende psykososiale og faglige tiltak som når bredt ut i studentmassen. Hvis man står mellom linjeforeninger og et livssynstilbud, så vil man prioritere linjeforeninger og ikke fastsette areal til livssynsveilednin, sier hun.

Supplement til rådgivingstjenesten

I rapporten til arbeidskomiteen står det at livssynstilbbud burde være et supplement til rådgivningstjenesten ved NTNU, og at ansatte knyttet til tilbudene burde integreres i større grad i arbeidsmiljøet på NTNU og få egne kontor.

– Dagens livssynstjenester tilbyr en viktig supplerende kompetanse til samtale med våre studenter – særlig knyttet til sorg, livssyn og tro. NTNU bør derfor tilrettelegge for at våre studenter har tilgang til et slikt tilbud, konkluderer rapporten.

Hilling er enig at det er viktig å integrere studentprestene i arbeidsmiljøet for å få større innsikt i arbeidet.

– Hvis man skal ha et livssynstilbud så må jo NTNU faktisk ta en aktiv stilling til det og ha en viss oversikt. Studentprester og humanister har en funksjon i dødsfall og oppfølging og beredskap, slik at man faktisk får sett det i system og at de ikke har et tilbud som man ikke vet hva gjør, sier hun.

Videre mener hun at det er viktig at tilbudene følges opp.

– Rapporter viser at det er noen bønnerom som ikke er livssynsnøytrale. Når man først har et tilbud, så må det følges opp, sier Studenttingslederen.

LES OGSÅ: Klimaopprør eller hærverk?