Planterikets underlige verden

Ingvild Sandvin Groven åpner ytterdøren og ønsker oss velkommen inn i det nokså grønne kollektivet. I tillegg til å skrive master er hun utdannet biolog, noe som gjenspeiles i huset hun bor i. Det henger store plakater med oversikt over ulike humler, veps, maur og andre insekter som er å finne her til lands.

Kaktuser og andre buskvekster

Groven forteller at hun allerede som liten jente samlet på kaktuser.

– Jeg var veldig flink til å forsømme dem, men det gikk jo bra. Jeg har to av barndomskaktusene mine stående hjemme hos foreldrene mine enda.

Etter hvert som hun flyttet ut og fikk sine egne planter, ble det bare flere og flere i hus.

– Det er noe deilig med å ha det grønt inne, spesielt på vinteren. Det finnes jo mange studier om at grønne arealer har en positiv virkning på mental helse.

Groven synes det er tilfredsstillende å bruke hendene til å rote i jorda. Jeg tar meg selv i å undres om vi kanskje slekter litt på grisen.

– Det er gøy å ha noe konkret å drive med, men jeg er ikke så veldig kreativ. Strikking og sånt går aldri bra, så det er greit å ha noe som ikke krever så mange tekniske ferdigheter.

Lag en jordblanding

Groven blander sin egen jordblanding: Hun kjøper en jordsekk fra Plantasjen og blander det sammen med perlite.

– Det finnes mange ulike plantebutikker og noen av disse spesialiserer seg på vulkansk materiale, neemolje og alle mulige slags rare greier.

Hun viser meg neemoljen og røper at dette var hennes første forsøk på å bli kvitt trips, en type skadedyr.

– Man blander neemolje med vann og sprayer det på bladene til planten. Det fungerer først og fremst som en type bladglans, slik at de blir fine.

Groven er mer skeptisk til om oljen har en effekt på insektene.

– Du kan bruke det som et pynteglansemiddel, men jeg ville nok ikke anbefalt det for å bli kvitt skadedyr.

LES OGSÅ: Å studere borte fra hjembyen kan gi deg fradrag på skatten.

Kjemisk krigføring

Dersom man tar deler av skogen med deg inn, må man regne med at det følger med ubudne gjester som trips, edderkopp, midd, lus og bananfluer, for å nevne noen.

– Trips ligger ofte på undersiden av bladene. De bare hopper og går, så dersom du har planten i isolasjon på en annen side av rommet, vil de ikke spre seg til andre planter.

Trips er bittesmå, men det skal være mulig å se dem med det blotte øyet dersom man leter. Groven anbefaler forstørrelsesglass for å få øye på de små skapningene.

– Jeg er litt sånn insektmiddeltypen og går til verks med kjemisk krigføring. Jeg er for at naturen skal gå sin gang utendørs, men inne er det innsektsgift som gjelder, forteller hun lattermildt.

Ifølge Groven kan kaffegrut visstnok også ha noe for seg. Det blir sagt at syrligheten kan kverke ganske mye og at det også kan hjelpe mot fluer. Jeg noterer meg dette bak øret, selv om jeg ikke drikker kaffe.

Karantenehotell for planter

Groven anbefaler at man setter nye planter i karantene, for eksempel i en ukes tid.

– Sjekk godt hvilken tilstand planten er i før og etter at du har hatt den i karantene.

Hun oppfordrer videre til å ta en vurdering på om man vil sette planten sammen med de andre etter karantenetiden.

– Det er kjipt om du får trips på en plante og så sprer insektene seg til andre planter. Da er det nesten så jeg kaster dem, for det er så mye arbeid å bli kvitt tripsen.

Med tiden har hun blitt litt kynisk når det kommer til planter som dør.

– Synd, trist, leit. Det er naturlig seleksjon; jeg skal ikke bruke hele livet mitt på den stakkars sjeldne planten. Jeg skal ha de plantene som passer meg, ikke motsatt.

Strømprisene påvirker plantene

Lav innetemperatur når strømregningen var som høyest, førte til en hard vinter for noen av Grovens planter. Jeg spør derfor om hvordan planter kan få det best mulig om vinteren.

– Man kan investere i vekstlys, da problemet ofte er at plantene ikke får nok lys. Jeg gir dem også mindre vann om vinteren, fordi de ikke vokser like mye når det er mindre sol.

Hun informerer om at det fort kan bli for vått og oppstå rotråte dersom man vanner plantene like mye på vinteren som på sommeren. Da er det stor fare for at plantene visner bort.

– De fleste planter liker ikke å stå i vann over lang tid. Da oppstår det råte og mugg.

Det er nok dette som har skjedd med min egen stakkars plante over vinteren, den jeg nå skal hjem å kaste.

– Man kan også henge plantene i et slags stativ slik at de kommer høyere opp og ikke tar så stor plass i vinduskarmen.

Groven forteller at man på denne måten får brukt de vertikale dimensjonene mer, og at dette kan være en løsning dersom man bor trangt.

Teatralske planter

Groven forteller om at planter som vokser fort, kan oppleves å ha mye personlighet. Dette fordi man ser endringer hos dem fra dag til dag.

– Praktspraglen, eller «bygutten» som mange jeg kjenner, kaller den, er ekstremt overdramatisk. Det kan se ut som den døde for to uker siden, men så gir du den litt vann og plutselig går bladene fra å være visne og skrukkete til å bli fulle av liv igjen.

Selv går hun ikke for de største pynteplantene og dekoraspektet ved å ha det grønt inne.

– Noen har jo en gullranke som går til taket, eller en monstera som tar halve rommet. Mine planter har til sammen en pynteeffekt, de også, men hver for seg er noen av dem litt små og trasige, sier hun og ler.

Groven forteller meg at plantehold er en litt rar, men gøy hobby.

– Om du treffer riktig med hvor mye vann og lys de trenger, kan de bli veldig fine til slutt.

LES OGSÅ: Studenter bruker flere tusen kroner på språktester.

Vekstbalkongen

Kaspar Rønningen studerer biologi på andre året, og for ham blomstret planteinteressen opp da han startet på studiet.

Rønningen viser veien til vekstbalkongen inne på Institutt for biologi ved NTNU og det første som møter oss, er et bord med planter og et skilt hvor det står «Stiklinger, bare forsyn dere!», etterfulgt av et smilefjes.

– Nå har vi ganske mange planter i kollektivet der jeg bor. Det er som en skikkelig jungel. Vi har et tre i stuen vår, diverse planter på kjøkkenet, på badet og på soverommet. Det er ganske grønt, erkjenner han fornøyd.

Overvanneren

Rønningen forteller om den typiske overvanneren og hvordan man unngår denne fellen.

– Selv har jeg både vannet for mye og for lite. Det kan være lurt å kjenne litt på jorden ved å stikke fingeren noen centimeter ned i potten.

Han forklarer at det kan være tørt i jordskorpen hos de fleste planter, men at det gjerne skal være litt fukt i jorden når man undersøker med fingeren.

– Nå nørder jeg fullt ut her, men ta ørkenen som eksempel: Der er det tørt lenge, før det plutselig regner og blir veldig tørt igjen. Derfor kan man nærmest drukne kaktusplanten, for så å la den tørke i noen uker eller måneder igjen.

Rønningen sier at det kan lønne seg å utforske hvordan det naturlige habitatet til planten er, slik at man kan forsøke å etterligne forholdene i hjemmet.

– Dersom bladene blir gule, brune eller svarte og forandrer form, kan man ofte søke det opp for å finne ut hva det betyr. Da lærer man litt om plantene sine og behovene deres, forteller Rønningen.

Norsk kjøtteter i Estenstadmarka

Dersom man har veldig fuktig jord, kan det som tidligere nevnt komme bananfluer og andre insekter. Rønningen forteller at man kan gå til innkjøp av teip som insektene trekkes mot og setter seg fast i.

– Vi hadde også et ganske snålt forsøk i kollektivet, der vi plukket en type kjøttetende plante ved navn soldogg fra Estenstadmarka.

Han forteller videre at soldogg er en liten plante som bor i myren. Den er ofte rødfarget og tett prydet med kjertelhår som planten bruker til å fange og fordøye insekter.

– Vi samlet soldogg og tok det med hjem, og etter en ukes tid var det ikke flere fluer igjen.

Rønningen konstaterer at det for folk flest kanskje holder med teip, men synes det er gøy at man kan finne kjøttetende planter i marka.

Søtpoteten

Rønningen ser ut til å ha kommet på en særdeles god idé og forteller entusiastisk om en plante han er veldig tilhenger av.

– Søtpoteten er en plante som er tipp topp for studenter, og veldig lett å få til.

Jeg løfter brynene i overraskelse og må forsikre meg om at jeg hørte riktig.

– Da går du på nærbutikken og handler en søtpotet. Så trenger du en bøtte med jord, legger poteten i og gir den godt med vann.

Han forteller at det kan ta noen uker før man ser tegn til liv, men at det går fort når det først begynner å vokse.

– Vi hadde en søtpotet som eksploderte; den sluttet ikke å vokse og dekket halve stuen vår til slutt. Det var lite arbeid for en veldig fin, grønn plante.

Plantepasseren

Jeg huker tak i en jente som kommer spankulerende ned Stripa og spør om hun har tid til en uformell planteprat. Marthe Elise Frogner er tredjeårsstudent innen bygg og miljøteknikk og har noen planter i kollektivet som hun gjerne forteller om.

– Jeg har en aloe vera på hybelen min som jeg liker veldig godt. Jeg blir veldig lett solbrent og da kan den brukes som medisin. I tillegg er den pen å se på. Den dør heller ikke så fort, da den har tykke blader og dermed behov for mindre vann.

Frogner forteller om den gangen broren og kjæresten hans skulle vekk på ferie og hun ble spurt om å passe leiligheten med dennes levende innhold. Dette sa hun selvfølgelig ja til, da leiligheten var midt i Oslo sentrum.

– Jeg fikk litt panikk en kort periode under oppholdet, da alle plantene så helt døde ut etter at jeg hadde vært borte en solfylt helg. Det ordnet seg, heldigvis, og arbeidsgiveren var fornøyd ved hjemkomsten.

Å ta livet av en kaktus

Frogner legger ikke skjul på at selv om det gikk bra den gangen, har hun vært uheldig å tatt livet av en kaktus her i Trondheim.

– Én gang kjøpte jeg tre kaktuser fra Ikea som skulle leve lykkelig hjemme hos meg, men den ene gikk det ikke så bra med. Den mugnet over en ferie og måtte derfor kastes i søpla.

Hun forsikrer meg om at de to andre fortsatt lever i beste velgående, selv om de hver dag er vitne til den tomme potten.

LES OGSÅ: Et møte mellom lokale og internasjonale aktører i Trondheim.