LAVTERSKELTILBUD: Det er viktig å involvere studentene i utformingen av gode løsninger, sier Gustav Østerberg Øverli i Sit.

Studenter sliter mer og mer: Sit mangler kapasitet

SHoT-undersøkelsene viser at det i 2010 var én av seks som kjente på et psykisk symptompress. I 2021 har tallet økt til én av to.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har helt klare signaler på at studenter gradvis sliter mer og mer, sier direktør for velferdstjenester Gustav Østerberg Øverli i Studentsamskipnaden.

Han henviser til økt ensomhet under koronapandemien som følge av mindre sosiale møteplasser og manglende arenaer for å bli kjent med medstudenter.

– Mange studenter sliter med struktur i hverdagen. Flere blir sittende på hybelen sin, sliter med å komme seg opp om morgenen, og dagene flyter inn i hverandre. Det er grunn til å være bekymret for utviklingen vi har sett under pandemien, sier Øverli.

LES OGSÅ: Hver andre student sliter psykisk

Mange forebyggende tiltak

Øverli forteller at mange av Sit sine tilbud skal virke forebyggende, og at en viktig arena er studentfrivilligheten.

– Det er viktig at studentene finner et sted de kan treffe hverandre og gjøre ting de syns er meningsfulle. Vi har derfor forsøkt å legge til rette for fysisk oppmøte på de ulike møteplassene også under nedstengningene, sier han.

Øverli opplyser om at Sit har et stort utvalg av kurstilbud, deriblant stressmestring og det å skulle forberede seg til eksamen.

– Vi har mye dialog med NTNU og andre utdanningsinstitusjoner, og holder også kurs inn mot disse som forebyggende tiltak mot psykiske plager hos studenter, forklarer Øverli.

Han forteller at Sit også har samtaletilbud med blant annet rådgivere og psykologer for de med moderate plager, og at dette foregår både digitalt og fysisk.

– Vi har også en telefon studenter kan ringe hvis de grubler på noe, sier Øverli.

LES OGSÅ: Arealmangel for studentidretten blant sakene diskutert av Studenttinget

Manglende kapasitet

Øverli forteller at det har vært større pågang på Sit sine tjenestetilbud under pandemien og at dette har vært en stor utfordring.

– Når vi ikke har nok ressurser mister vi noe av rollen vår som lavterskeltilbud fordi ventelistene blir lengre. Når pågangen er stor og ventetiden øker blir vi kontaktet av studenter med problematikk større enn det våre tjenester kan tilby hjelp for, sier Øverli.

Han forklarer at det er blitt nedsatt en arbeidsgruppe med Sit, Trondheim kommune og representanter fra St. Olavs.

– Der skal vi se konkret på utfordringer knyttet til de som har for store utfordringer for oss, men for små utfordringer for andre offentlige helsetilbud. Kanskje vil det bli opprettet et nytt tilbud for denne gruppen, sier Øverli.

Han forteller at Sits helsestasjon for seksuell helse er blitt utvidet i løpet av pandemien og at de har et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune for å få økt denne ytterligere.

Et felles samfunnsproblem

Øverli forklarer at tilbud som retter seg mot psykisk helse hovedsakelig finansieres gjennom studenter og semesteravgiften, og at Sit har fått tilskudd fra spesialhelsetjenesten.

– I 2021 brukte vi en del midler fra Kunnskapsdepartementet, og det kom også nye midler nå. Det har gjort at vi kan kjøpe tjenester fra det private for å korte ned på ventelistene, sier han.

Øverli forteller at Sit undersøker hvordan de kan jobbe smartere og mer effektivt, i tillegg til å utvikle bedre rammebetingelser for finansiering.

– Utfordringer knyttet til psykisk helse blant studenter kan ikke løses av Sit og studentene alene, men er et felles samfunnsproblem. Vi må være tydelige på hva oppdraget vårt er, og samarbeide på tvers med utdanningsinstitusjonene og de andre offentlige helsetjenestene, sier Øverli.

LES OGSÅ: Studentenes ytringsfrihet i fare

Involverer studentene

Øverli forteller at Sit jobber med å få mer kunnskap og at de samarbeider tett med studentene.

– Mange av lavterskeltilbudene som studentene står for selv har gjerne best oppslutning. Det er viktig å bruke studentene videre i arbeidet, forklarer han.

Øverli forteller at Sit har fått ni millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet og at det sammen med studenter er blitt nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på hvordan midlene kan brukes best mulig.

– De pengene vil komme godt med, men problemet med ekstrabevilgninger er at de kommer bare én gang. Det er vanskelig å planlegge langsiktig og lage robuste, varige løsninger, sier Øverli.

Han poengterer at de fleste studenter likevel stort sett har det bra selv om koronapandemien har vært krevende.

– Dette er en ressurssterk gruppe, sier Øverli.

NTNU er klar over problemet

Prorektor for utdanning Marit Reitan ved NTNU kan bekrefte at mange studenter sliter med motivasjonen og syns det er vanskelig å få et sosialt nettverk når det er få aktiviteter på campus.

– SHoT-undersøkelsen og Studiebarometeret viser tydelig at studentene ikke trives like bra og at de har større psykiske utfordringer nå enn før pandemien, sier Reitan.

Hun forteller derimot at gjennomføringsprosenten blant studenter har vært høyere under pandemien enn tidligere.

– Vi ser foreløpig ingen tegn til at studentene faller fra studiene mer enn før eller tar færre eksamener, sier Reitan.

BEKYMRET: Reitan sier at NTNU fortsetter arbeidet for å bedre det psykososiale læringsmiljøet.

Viderefører tiltak fra 2021

Reitan tror de fleste problemene knyttet til motivasjon og manglende sosialt fellesskap vil løse seg selv når NTNU åpner opp, og det da blir mer fysisk undervisning og flere sosiale aktiviteter.

– Jeg er mest bekymret for de studentene som har fått mer alvorlige utfordringer grunnet pandemien, sier hun.

Reitan forklarer at det for NTNU er viktig å fortsette arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet. Dette har blitt trappet kraftig opp i 2020 og 2021.

– Det skjer mye bra på fakultetene og studieprogrammene, og vi viderefører aktivitetene vi begynte med i 2021. Regjeringen har nå innvilget studentene 70 millioner kroner som skal brukes til dette, forteller hun.

LES OGSÅ: Lange dager med korte filmer

Ingen direkte behandlingstilbud

Reitan forteller at NTNU ikke har noen direkte behandlingstilbud for studenter som trenger psykisk helsehjelp, men at de jobber sammen med Sit for å gjøre tilbudet der bedre kjent.

– Studenter som har dokumentert behov for tilrettelegging av NTNU, får det. De som trenger tilrettelegging på eksamen, må huske å søke om dette innen fristen 15. februar, forteller hun.

Reitan trekker fram arbeidet som er blitt gjort selv av studentene for medstudenters psykiske helse gjennom pandemien.

– Både linjeforeningene og studentorganisasjonene gjør en uvurderlig innsats, sier hun.

For en oversikt over helsetilbudet tilgjengelig for studenter, oppfordrer Reitan studenter til å besøke NTNUs nettside om helsetjenester.

Powered by Labrador CMS