HERDA: Jentene tar seg ikke lenger nær av fremmedes fornærmelser.
HERDA: Jentene tar seg ikke lenger nær av fremmedes fornærmelser.

Når Ragnhild og Andrea spiller får de jevnlig beskjed om å «få kreft og dø»

At kvinner spiller dataspill, er ikke lenger uvanlig. Likevel opplever fortsatt over 70 prosent av kvinner å få nedlatende kommentarer på grunn av kjønnet sitt, ifølge en global undersøkelse gjennomført av Lenovo.

Publisert

Både Ragnhild Tungen Holmstad og venninne Andrea Wågø Olsen er medlemmer i NTNUI e-sport. Vi har satt oss ned med dem i klubbens eget lokale Arkaden for å ta en prat om hvordan det er å være kvinnelig gamer i dag.

– Det var verre da jeg spilte på pc for rundt ti år siden. Da oppførte folk seg som om de aldri hadde sett ei jente før. Om du spilte dårlig da, så antok de at du var jente. Nå blir du fortalt at du suger uavhengig av kjønn, forteller Andrea.

Lykkelig uvitende

I slutten av fjoråret gjennomførte selskapet Lenovo en global undersøkelse som viste at 77 prosent av kvinner som deltok, har opplevd å bli trakassert i gamingmiljøet. Over halvparten av deltakerne benytta kjønnsnøytrale brukernavn for å unngå uønska oppmerksomhet.

– Jeg orker nok ikke å bruke et jentenavn. Da slipper man mye av den potensielle negativiteten, sier Andrea.

Likevel er det enkelte spill de unngår. Særlig spill som bruker stemmekommunikasjon som en vesentlig del av spillmekanikken, kan bli ubehagelige om de velger å prate.

– Det kan fort bli rar stemning hvis man gjør det. Enten så kan de beklage for at de kjefta på deg tidligere, eller så blir hetsinga bare verre. De kan også bli sykt pratsomme og behandle deg litt som et barn, legger Ragnhild til.

LES OGSÅ: 8.mars: Til opplysing

ET GODT MILJØ: Venninne er takknemlige for å ha bekjente å spille med.
ET GODT MILJØ: Venninne er takknemlige for å ha bekjente å spille med.

I slike situasjoner er det vanskeligere om man er alene, forteller de. Om de derimot sitter sammen og spiller, blir hetsing fra fremmede folk på nettet som oftest komisk. Heldigvis er det sjelden de opplever negative kommentarer fra noen de kjenner, men det har skjedd, forteller Andrea.

– Jeg begynte å spille med noen bekjente som også var norske. Etter å ha sendt ei helt vanlig «god morgen»-melding til dem, svarte én av dem med noe sånt som «herregud slett meg, du er kvalm. Ikke tro at du er noe bare fordi du er jente og spiller.»

Noen flere liknende hendelser kommer de ikke på. De aller fleste som er ekle i dataspill, gjemmer seg bak en viss anonymitet.

– Man burde likevel ikke fjerne kommunikasjonen i spillet. Det er så viktig når man spiller på lag med andre. Men man kan så klart skru den av hvis noen blir ekstra vanskelige, sier Ragnhild.

Når de får spørsmål om hva som er vanlig å få høre når de spiller er, må de tenke seg om lenge.

– «Få kreft og dø», sier Andrea og ler.

Det er ikke synd på oss

Hetsing i dataspill er altså vanlig. Om ikke kallenavnet ditt avslører noe om identiteten din, får man gjerne generelle kommentarer som for eksempel at man «suger». Til tider kan det bli sagt verre ting, men fornærmelsene virker likevel ikke å gå inn på dem.

– Jeg vil egentlig ikke kalle det trakassering, for jeg tar meg ikke nær av det, forteller Ragnhild.

Det er heller når kjønnsidentitet blir dratt inn i bildet, at begeret kan renne over.

– Jeg har jo også fått høre «hopp av kuken min» og lignende dritt. Noen anklager meg også for å henge meg på folk som er rangert høyere enn meg for å vinne. Innimellom unngår jeg å spille med venner som er på et høyere nivå i spillet enn meg, forteller Andrea.

LES OGSÅ: 20 år og på Tinget: – Jeg har virkelig ikke peiling på hva jeg skal bli når jeg blir stor

LA MEG VÆRE: Andreas ønske er å få spille i fred.
LA MEG VÆRE: Andreas ønske er å få spille i fred.

Men jentene ønsker ikke sympati for det de opplever når de spiller.

– Jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg, det gjør meg egentlig bare irritert. Jeg har selv valgt å spille, sier Ragnhild.

Med tida har representasjonen av ulike typer mennesker økt i spillmediet, og den stereotypiske «gameren» begynner å forsvinne. Andelen kvinner som spiller øker for hvert år ifølge undersøkelsen til Lenovo, som satser på kampanjer som synliggjør kvinnelige gamere for å motarbeide hetsinga av dem. Ikke alle slike kampanjer treffer blink, mener derimot Ragnhild.

– Det finnes flere eksempler på at det har blitt oppretta «kvinnelag» som skulle spille kamp på lik linje med andre. De blir som regel ikke godt nok trent, og mange oppfatter sånne satsinger som publisitetsstunt. Generelt syns jeg satsing på «jentegaming» er litt skummelt. Målet er jo likestilling, og da er det kanskje ikke hensiktsmessig å skape et skille.

Hetsinga er ikke verst

Av alle fornærmelsene og kommentarene de har fått, har det aldri kommet til et punkt hvor det har gått ut over annet enn humøret, forteller jentene.

– Det som er mest ubehagelig, er egentlig den ekstra oppmerksomheten. Ting som ikke betydde noe før, får plutselig noe å si, bare fordi de oppdager at jeg er jente, sier Andrea.

Dette er ikke uvanlig. Andrea og Ragnhild kan fortelle at de både har fått gaver og spørsmål om personlig info, og mange vil legge dem til på ulike sosiale medier for å prate mer.

– Den typen oppmerksomhet har ofte en baktanke. Det er jo ment godt, og det er flott å bli kjent med nye folk, men det kan komme til et punkt hvor det blir for mye, forteller Andrea.

Ved et annet tilfelle har hun opplevd at det brått ble en betingelse at hun måtte delta i stemmekommunikasjonen for å fortsette å spille med vedkommende. Heldigvis kan man i løpet av få tastetrykk blokkere slike folk, forklarer hun.

Hvor jeg hører hjemme

Ei som derimot ikke kan ignorere hets og kommentarer like lett, er strømmeren Nora Helland. Flere ganger i uka setter Nora seg foran pc-skjermen og spiller foran et publikum som kan prate med henne gjennom tekst på strømmeplattformen Twitch.

– Jeg spiller sjelden alene. Det er lettere å takle stygge kommentarer i spillet når jeg sitter med noen jeg kan le av det med, forteller hun.

SJELDEN ALENE: – Det er lettere å le av hets når jeg spiller med venner, forteller Nora.
SJELDEN ALENE: – Det er lettere å le av hets når jeg spiller med venner, forteller Nora.

Nora begynte å strømme for rundt ett år siden. Det hele begynte som en vits mellom henne og ei venninne sent en kveld de kjeda seg.

– Vi satt bare og prata, men vi ble overraska over at det faktisk kom en del innom og så på. Det var egentlig da hetsinga var verst, sier hun.

Etter å ha holdt på med det ei stund som en hobby ved siden av studiene, har hetsinga avtatt. Dette skyldes i hovedsak at hun har fått faste følgere, deriblant frivillige moderatorer som er kjappe til å fjerne stygge kommentarer.

– Med tida har jeg bygd meg et lite fellesskap. Jeg vet mye om følgerne mine, og de vet en del om meg. Vi kan snakke om alt fra det hverdagslige til mental helse, sier Nora.

LES OGSÅ: Reparasjon framfor masseproduksjon

La meg være

– I starten var det vanskelig. Jeg følte jeg måtte opprettholde en personlighet som var roligere enn jeg egentlig er. Nå tør jeg å være mer genuin, men det er vanskelig, det òg.

Nora forteller så at hun føler hun alltid må være «på» når hun strømmer. Hun må passe på hvordan hun reagerer på spillet og ting som blir skrevet eller sagt, i frykt for å få negative reaksjoner. Dette beskriver hun som en del av jobben, men det kan bli utmattende.

– Idet man skrur av kamera, kan man bli helt tom. Jeg har hørt at noen blir lei seg. Jeg må alltid gå og legge meg eller gjøre absolutt ingenting etterpå fordi jeg er så sliten, sier hun.

Man må alltid passe på hva man sier, forteller Nora, som har fått kommentarer på at hun banner for mye og er redd for hvordan hun oppfattes.

– Jeg bryr meg ikke stort om noen sier noe stygt om utseendet mitt. Det er egentlig verre når de går for personligheten. Det stikker dypere, forteller hun.

EN SOSIAL ARENA: Nora trives godt med strømminga, på tross av motgang.
EN SOSIAL ARENA: Nora trives godt med strømminga, på tross av motgang.

Den uønskede oppmerksomheten har vært et problem også for Nora.

– Jeg tåler å høre fremmede be meg om å drepe meg selv, men om en jeg har blitt kjent med gjennom strømminga, plutselig legger an på meg, og så blir sur om det ikke blir gjengjeldt, gjør det vondt. Da føles det som at de ikke ser på meg fordi de liker det jeg gjør, men fordi de har baktanker, sier hun.

Det kan være vanskelig å vite hvem man kan stole på når man er kvinnelig gamer. Ei ellers hyggelig melding kan derfor ofte bli møtt med mistanker og usikkerhet, og det er nok ei stund til kvinner føler seg helt komfortable i spillmiljøet.

– Jeg tror vi må vente til det kommer en generasjon som har vokst opp med at det er vanlig for kvinner å game. For det tror jeg ikke vi har gjort. Foreløpig har nok menn et forsprang der, sier Nora.

I mellomtida har Andrea bare ett ønske:

– La meg spille og kose meg i fred.