Et kjærlighetsbrev til The Rocky Horror Picture Show

På fredag markerte kultfilmen med samtidig teaterforestilling sitt 30. år på det runde røde. – Vi så aldri for oss at det skulle bli så stort når vi startet, forteller tidligere medlem av Kulturutvalget Lars Eilertsen.

Publisert Sist oppdatert

The Rocky Horror Picture Show ble satt opp på Samfundet for første gang i 1992. I løpet av sin 30-årige historie har showet blitt et av de største høydepunktene blant Samfundets faste arrangementer. Jeg vil gå så langt som å kalle det en institusjon.

For det er noe helt eget med å kle seg i gotisk drag, plukke med en fem-kilos pose ris i ren forakt for de som skal vaske opp, og feire alt som er rart og alternativt sammen med en fullsatt Storsal. Etter tre visninger må jeg innrømme at jeg ennå ikke har fått med meg mye av handlingen i filmen. Det er et bryllup, et slott. Meatloaf på motorsykkel. Merkelige ting skjer.

Men så har handlingen heller aldri vært hovedgrunnen for å dra på Rocky. Det som må oppleves er stemningen. Den topper seg gjerne når hele salen manisk slenger ris i retning skuespillerne, eller i det et papirfly treffer deg i bakhodet mens du skuer doruller seile majestetisk mellom galleriene. Øyeblikket når man sammen med hundrevis av andre hopper opp for å danse Time Warp, før man samtidig innser at man er blant den vesentlige majoriteten som ikke kan bevegelsene og at det ikke gjør noen verdens ting.

Ekstra gøy er det at Kulturutvalget, som er gjengen som setter opp showet, på ingen måte er skuespillere til vanlig. Resten av året arrangerer de stort og smått av kulturarrangementer på huset. De er blant annet ansvarlige for filmklubben, som The Rocky Horror Picture Show settes opp gjennom. Men for en aften tar de på seg drag, sminke og skuespillerhatten for en forrykende forestilling i transexual Transylvania.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">PIONERENE: </span>Noen av de som var med å starte opp Rocky på Samfundet. Fra venstre: Lars Eilertsen, Jørund Rian, Ingar Pareliussen og Martin Henriksen.
PIONERENE: Noen av de som var med å starte opp Rocky på Samfundet. Fra venstre: Lars Eilertsen, Jørund Rian, Ingar Pareliussen og Martin Henriksen.

Veien til Transylvania gikk via Danmark

Til å være så stort som Rocky er blitt så hadde det hele en noe tilfeldig begynnelse. Lars Eilertsen forteller meg litt om hvordan de startet opp Rocky-visningene på starten av 90-tallet.

– Den gangens Kulturutvalg var i Danmark på tur og snublet ganske tilfeldig inn på en liten kino der de viste filmen. Der var det noen folk med en vannpistol og litt ris som ble hevet, også tenkte vi at dette må vi jo nesten prøve å gjøre på Samfundet også.

LES VÅR ANMELDELSE AV ÅRETS ROCKY: Storsalen stappet med seksuell energi

I starten var dog ikke publikumsdeltakelsen helt der den er i dag.

– Det var godt oppmøte, men ikke så mye deltakelse. De fleste kom uten kostyme og var store i øynene mens de så på. Så vi skuespillerne løp mye rundt for å lage ekstra liv når vi ikke var på scenen. Vi klatret blant annet opp i kuppelen for å kaste ned masse ris under bryllupsscenen.

Noen ting kunne man likevel gjøre på 90-tallet som nok ikke hadde latt seg gjennomføre i dag.

– Det var en to-tre ganger i starten og igjen i 97 tror jeg, at vi hadde en ekte tung-motorsykkel i salen under visningen. Vi trillet den inn bakdøren og fikk løftet den opp gjennom sceneheisen. Så kjørte han som spilte Eddie noen runder rundt publikum på Storsalsgulvet underveis i showet.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DEN GANG DA:</span> Bilde fra Rocky på 90-tallet. Den gang med ekte motorsykkel.
DEN GANG DA: Bilde fra Rocky på 90-tallet. Den gang med ekte motorsykkel.

Til slutt spør jeg hvordan det føles at noe han var med på å starte lever så sterkt 30 år senere.

– Det vil jeg si er smått surrealistisk. Vi så aldri for oss at det skulle bli så stort når vi startet, så det er bare helt fantastisk.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">LETTVERSJON:</span> Motosykkelen fra 90-tallet har blitt byttet ut med en noe lettere versjon i årets forestilling.
LETTVERSJON: Motosykkelen fra 90-tallet har blitt byttet ut med en noe lettere versjon i årets forestilling.

Menneskene bak sminken

Mens de siste forberedelsene før årets visning blir gjort, får jeg og en fotograf muligheten til å møte noen av de som setter opp Rocky i disse dager. Emil Castillo og Anna Helle ble begge med i Kulturutvalget høsten 2021 og er med på scenen for første gang. De spiller usherettene som åpner showet.

På spørsmål om det var dette de så for seg når de søkte verv i Kulturutvalget, svarer Emil muntert at det kom som noe av en overraskelse.

– Jeg snakket med en av de gamle om det her. Det er alltid en av de som blir med i Kulturutvalget som ikke vet noe om Rocky på forhånd. Det var meg!

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SISTE FORBEREDELSER: </span>Det jobbes effektivt for å få alt klart før dørene åpner.
SISTE FORBEREDELSER: Det jobbes effektivt for å få alt klart før dørene åpner.

Anna sier at hun var klar over showet, men at nivået på det har overrasket henne.

– Jeg viste jo at det skulle skje, men jeg var ikke klar over at det var så profesjonelt og så mye. Men det har vært en veldig hyggelig overraskelse!

Både Emil og Anna er enige om at å få øvingsperioden til å gå opp har vært den største utfordringen med å gjøre klar forestillingen.

– Den største utfordringen har vært å få øvd nok. Vi begynte i midten av januar og har øvd søndager og litt i ukedagene fram til nå. Det kommer jo på toppen av studiene og de vanlige arbeidsoppgavene i Kulturutvalget, så Rocky blir som et slags tilleggsverv, forteller Anna.

– Men det har gått veldig fint! Vi har vært flinke til å planlegge og har fått det hele til å gå opp.

SE SISTE VIDEO: Hvorfor er sexleketøy forbundet med noe skammelig?

Emil legger også til at det har tatt øvelse å bli komfortabel i rollen.

– Vi har egentlig ikke en karakter vi går inn i. Vi skal bare være sexy. Det var ikke alltid i starten at det kom så naturlig, men nå sitter det.

Til tross for utfordringene som har vært og litt nerver, er det tydelig at begge gleder seg. Anna forteller at det hun ser fram til er åpningen av selve showet.

– Jeg gleder meg mest til øyeblikket vi kommer ut på scenen. Først å vise foten gjennom scenedøren og så møte publikum for å varme opp for resten.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SPENTE:</span> Emil Castillo og Anna Helle er spente før Storsalsdebuten, men gleder seg veldig.
SPENTE: Emil Castillo og Anna Helle er spente før Storsalsdebuten, men gleder seg veldig.

Emil gleder seg også til feiringen etter at forestillingen er i mål.

– Jeg gleder meg veldig til ettershowet, når alt er ferdig og vi skal feire. Jeg observerte på backstage i fjor at det var veldig høyt adrenalinnivå. Så jeg gleder meg til å bare ta inn over meg at vi fikk det til og at vi er ferdige.

To år med avlyste visninger

En som har vært med på Rocky flere ganger er Frida Jerve, som denne gangen er med som instruktør. Dette er det sjette showet hun bidrar til å sette opp.

– Jeg var med som skuespiller i 2018 og 2019. Så prøvde vi å sette opp våren 2020 og 2021 og var klare begge gangene, men begge ble avlyst like før. Så satte vi opp igjen i november i fjor, og så nå.

LES OGSÅ: Catrin Sagen hjelper deg med å finne kjærligheten

Hun forteller at det etter to avlyste visninger er fint med de samme gamle utfordringene man var vant til.

– Nå har det bare vært alle de vanlige tingene. Ha nok øvinger, få nok tid i Storsalen og å gjøre klar kostymene. Det er alt det vi pleier å gjøre. Det er alltid mye stress, men også verdt det når vi endelig kommer til denne dagen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">GODT Å VÆRE TILBAKE: </span>Frida Jerve ser fram til å omsider kunne gjennomføre Rocky som vanlig igjen.
GODT Å VÆRE TILBAKE: Frida Jerve ser fram til å omsider kunne gjennomføre Rocky som vanlig igjen.

Av de forskjellige rollene hun har hatt i produksjonen forteller hun at det er en som klart troner høyest.

– Jeg har spilt usherette, Dr. Scott og Riff Raff, og Riff Raff var helt klart morsomst. Man får vært masse på scenen og har et veldig stort kostymeskifte mot slutten.

Personene som skal være mest på scenen i år finner vi opp noen trapper på et mindre sminkerom. Her forberedes blant annet Una Onsrud, som i år har en av hovedrollene som Frank. Hun forteller at det er krevende med alle detaljene som må på plass i en så stor rolle.

– Det har vært mange detaljer å øve inn. Man skal klare å gjøre alt likt som på skjermen bak seg til enhver tid når man er på scenen og det er vanskelig.

Men samtidig er den store rollen kilde til like stor entusiasme.

– Jeg ser veldig fram til showet. Spesielt avslutningsscenen. På et punkt snur jeg meg mot publikum med øynene lukket, så åpner jeg dem i det alle reiser seg og klapper. Det gleder jeg meg til!

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">I KARAKTER: </span>Una Onsrud lever seg godt inn i rollen som Dr. Frank-N-Furter.
I KARAKTER: Una Onsrud lever seg godt inn i rollen som Dr. Frank-N-Furter.

Hun forteller til slutt at man får et annet forhold til karakterene i filmen etter å ha levd seg så inn i dem som det man gjør på scenen.

– Man blir veldig glad i alle karakterene. Som Frank, det er kanskje ille å si at man identifiserer seg med han, men jeg klarer i alle fall å leve meg veldig inn i rollen og blir trist når han blir trist. Man skjønner veldig godt det engasjementet han prøver å få fram med de andre på slottet.

En teknisk utfordrende filmvisning

I det vi fullfører samtalen med Una og turer ned igjen, begynner noen å spørre om folk vil ha sushi eller pizza. Vi tar middagsplanleggingen som vårt tegn til å dra og takker for oss. Vel ute i Storsalen kan en hestehale så vidt ses stikkende ut fra teknikerboden ovenfor scenen. På andre enden oppdager vi en smilende lydtekniker fra Samfundets Forsterkerkomité.

LES OGSÅ: Disse elleve kjemper om å bli studentenes representant i NTNU-styret

Han heter Simen Kvalvåg og forteller om noen av de tekniske utfordringene med å vise gammel B-film foran et brølende publikum.

– Det har seg jo sånn at Rocky ikke er noen høybudsjettsfilm, så lydkvaliteten er ikke veldig bra. For å unngå at folk får vondt i ørene har jeg ansvaret for å få ned skarpe, lyse toner og mye av støyet underveis i filmen. Lydnivået må også justeres ganske konstant ut ifra hvor høylytt publikum er.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SER FRAM TIL VAKT:</span> Simen Kvalvåg synes Rocky er et av de morsommere arrangementene å jobbe på.
SER FRAM TIL VAKT: Simen Kvalvåg synes Rocky er et av de morsommere arrangementene å jobbe på.

Simen har brukt mye tid siden visningen i november på å automatisere dette arbeidet.

– Jeg har nesten fått det ned til at jeg ikke trenger å være her. Planen er at det skal kunne justere seg selv. Vi har også vurdert å lage vår egen versjon av lyden siden vi spiller den så ofte, slik at det bare er å sette på. Men vi er nok ikke der helt enda.

Han ler litt og forteller videre om de mer unike utfordringene Rocky også bringer med seg.

– Vi fjerner jo alt av høytalere og annet utstyr som vanligvis står nede ved scenen, for det slenges ris og dopapir overalt og det kan skade utstyret. I november måtte jeg stå med et cover over for å unngå at regnet av ris skulle komme inn i utstyret her oppe også. Jeg stod der og holdt det som et skjold over mikseren!

Men på enkelte ting har teknikerne likevel valgt å sette ned foten.

– Originalt skal publikum også ha med vannpistol, lighter og konfetti. Men vi skal ikke ha noen vannskader på utstyret vårt, brannfare eller konfetti vi aldri blir kvitt, for det er et helvette å få vekk igjen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SHOW: </span>Wow-faktoren var definitivt til stede under årets visning.
SHOW: Wow-faktoren var definitivt til stede under årets visning.

Lykken er å finne ikledd dameundertøy

Etter dette begynner det å bli sent, så jeg og fotografen sier farvel og går hver til vårt. Jeg turer hjemover og roter rundt bak i skapet til jeg finner posen som har ligget der urørt siden 2019, som en slags bortgjemt skatt fra når man fortsatt kunne gjøre morsomme ting. Ut kommer et sett med ugreit gjennomsiktig dameundertøy som på ingen måte har fått bedre passform etter tre år uten bruk.

Jeg hiver over det som bare kan beskrives som en blotter-frakk og drar for å møte noen venner til middag. For de fleste blir dette deres første Rocky Horror Picture Show. En venninne med langt mer gjennomført kostyme enn resten av oss lagt sammen forbarmer seg over gutta og tar rollen som sminkør. Med ansikt ferdigmalt går turen videre til Storsalen i det jeg kjenner forventningene bygge seg opp.

LES OGSÅ: Studenter måtte signere dokument om ikke å uttale seg til pressen

I salen møter vi et herlig panorama av lær, korsetter, nettingstrømper og øyenskygge. Vi finner plassene våre i det showet skal til å starte. Lysene går ned, usherettene kommer på. Salen er i ekstase. Jeg titter ned langs rekka vår og ser magien gjenspeilet i ansiktene på de som opplever galskapen for første gang. Risen regner, ølet flyter, lykken er!

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MAGISKE ØYEBLIKK:</span> Noen ting må nesten bare oppleves.
MAGISKE ØYEBLIKK: Noen ting må nesten bare oppleves.

Alkoholinntaket kommer så dit at det blir presseetisk uforsvarlig å fortsette noen beretning, men kvelden forble magisk. Om du aldri har vært på Rocky og har lest helt hit så vil jeg anbefale deg på det sterkeste å ta turen til neste år. Billettene blir som regel utsolgt på rekordfart, så det gjelder å være på ballen når de slippes en gang i februar.

Jeg satser i alle fall på å møte dere alle til det jeg håper blir starten på 30 nye år!

Powered by Labrador CMS