Beretninger fra baren

Jeg har tatt turen til Samfundet, mer spesifikt Edgar og Lyche, for å dykke ned i livene til noen av dem som hver uke skjenker oss fulle. Folk flest sitter foran bardisken, men i dag skal vi få historiene til dem som står bak.

Kvelden begynner på samlings­punktet for alt fra kviss til konserter; Edgar er stedet kollokviegruppene slår seg ned for lese i en avslappet atmosfære eller lokalet slitne festløver flykter til for å slippe unna overfylte dansegulv.

– Mange tror at dette er en navnelapp og spør om det er jeg som er Edgar, sier biologistudent Maria Lauvsnes og peker på Edgar­-logoen på t­-skjorten sin.

Hun har de siste to årene tilbrakt kveldene i barene her på Samfundet og ler når hun blir spurt om de har noen bartendertriks på Edgar.

– Vi har ikke så mye annet enn øl her på Edgar på fulle kvelder, men man blir veldig god på å tappe. Herregud, så fort det går, forteller Lauvsnes.

Baris i baren

Lauvsnes forteller at det er aller best å stå i baren om kvelden. Om natten slutter tiden å eksistere.

– Det er veldig fint å jobbe sent, for på kveldene går tiden veldig fort; dagene bare fyker unna.

For det meste trives hun best når det er akkurat litt for travelt.

– Det er veldig fint når det er et stressende skift. Da bindes gruppa bak baren sammen. Det er et godt samhold på vakt, spesielt hvis det er stor pågang, sier hun og smiler.

Det er nettopp samholdet som er det aller beste med å være bartender.

– Det er alltid noe som skjer! Vi har bingo når det er temafester, og når det er karneval, krysser vi av for om noen har kledd seg ut som Mario, Marge Simpson og lignende.

Det er riktignok ikke alltid slik at folk kler seg ut – eller bruker klær i det hele tatt. Det er ingen tvil om at Lauvsnes har opplevd litt av hvert.

SULTEN? Den ultimate ostepoptesten: – De er feite og uten særlig bøy, som en lubben babytommelfinger.

En menneskekjenner

Lauvsnes forteller at hun foretrekker å stå bak bardisken. Hun mener man lærer mye om seg selv og andre der. For henne er det blant annet essensielt å være en god menneskekjenner som bartender.

– Det handler for eksempel om å kunne se hvem som er for fulle. Man blir god på å se hvem som ikke skal serveres, men man må passe på; det er noen som er veldig gode på å skjule at de egentlig er skikkelig drita.

Erfaringene fra å stå i baren er noe Lauvsnes også tar med seg når hun selv drar ut på byen.

– Jeg oppfører meg nok bedre etter at jeg fikk jobb i bar, siden jeg vet hvor slitsomt det er med folk som maser.

Kø er noe hun har fått en spesiell respekt for.

– Folk skjønner jo ikke hva en kø er. De tror det bare er en klump med mennesker. Mange liker å stå ved sidekanten av baren og rope «Hei, kan jeg få en øl?», uten å anerkjenne køen som står rett ved siden av.

Lychelig

Videre fra Edgar går turen ned trappen til Lyche: stedet man drar for å slukke tørsten og tilfredsstille appetitten.

På Lyche befinner bartender og psykologistudent Henrik Saxevik seg. Han følte at han ikke hadde utnyttet alt Trondheim hadde å by på da korona kom, og siden høsten 2020 har han derfor vært bartender på Samfundet. Nå regner han seg selv som en av veteranene på huset.

I likhet med Lauvsnes kan heller ikke Saxevik skryte på seg noen spesielle bartenderferdigheter.

– På en god dag kan jeg trikse litt med shakeren. Å tappe to øl på én gang kan se kult ut, men jeg vet ikke om det er et triks.

Han mener stemningen på Lyche er unik, og ikke bare fordi han selv tilbringer mange kvelder der.

– Stemningen er avslappet. På Klubben blir det fort fistbumps og høy musikk. På Lyche er det lagt opp til å ta seg en prat med en drink og en matbit.

Som bartender får Saxevik mulighet til å observere folk uten de hverdagslige hindringene og filtrene.

– Når klokken bikker tolv på en lørdag kveld, er ikke folk lenger like sjenerte. Det har vært en del åpenlyse kosestunder, kan man si. Det er som regel veldig gøy, sier han og ler.

Bak bardisken det skjer

Det aller beste som skjer i baren, foregår ifølge Saxevik bak bardisken. Det er her man kveld etter kveld holder på og styrer, noe som skaper et sterkt samhold.

– På studiet henger man gjerne med én type mennesker. De man studerer med, har ofte samme tanker om hvordan verden fungerer. Her på Samfundet er det et langt større mangfold og det gjør at man lærer å kjenne mange med ulik bakgrunn, forklarer han.

Om det å være en bartender gjør ham til en bedre menneskekjenner, er han usikker på. Men etter et par års erfaring har han i hvert fall opparbeidet seg en magefølelse når det kommer til hva folk kommer til å bestille. Saxevik forteller at det finnes noen stereotypier, og at de oftere enn ikke stemmer.

– Hvis det kommer en skikkelig muskuløs kar, regner jeg med at han ikke skal ha en rosa drink. De eldre ønsker seg ofte en god vin. Det er mange, særlig unge mannlige studenter, som bestiller vodka redbull, forteller han.

For Saxevik er det åpenbart at det er menneskene som kommer på besøk som gjør baren til det den er. Gjestene kan være både det verste og det beste.

– Det finnes gjester som ikke behandler oss som jobber her så bra. Fra tid til annen blir noen skjelt ut fordi vi serverer feil matrett eller lignende.

Han understreker at dette heldigvis er en sjelden affære.

– Det er gøy å servere studenter. De er som regel veldig hyggelige.

LES MER: Fra seksmannskollektiv til katt og egen villa

Nattens helter

På Lyche slår jeg også av en prat med de hakket mer uerfarne bartenderne Sidsel Fredlund Bjander og Mille Eriksen. De er heller ikke i tvil om at det å være bartender først og fremst er et sosialt arbeid. Både på grunn av bartenderne seg i mellom og gjestene. Selve miksingen og serveringen kommer i andre rekke.

– Det er mye kjærlighet. Folk som er skikkelig drita kan bli svært begeistret for veldig små ting, sier Bjander.

Hun forteller at når klokken bikker tolv, går en typisk samtale ofte ut på at gjestene synes at bartenderne er de beste menneskene i verden – fordi de har tildelt gjesten vann.

Bjander og Eriksen lar seg fascinere av det å være rundt mange fulle folk når de selv befinner seg i edru tilstand. Som bartendere observerer de folk når de er sårbare, lykkelige, dansende, gråtende – rett og slett drita.

Eriksen synes det er spesielt hyggelig når hun møter på kjentfolk i baren.

– Det er folk jeg ikke har møtt siden ungdomsskolen, og som jeg kanskje har sett rundt omkring i Trondheim, men ikke turt å si hei til.

LES OGSÅ: Nybygget skal være klart om ett år

Gjestene har ofte rett

Bjander og Eriksen understreker at hvorvidt de foretrekker å stå bak eller foran bardisken kommer helt an på dagen.

– Jeg liker godt å stå og mikse, men noen ganger vil jeg bare ut og drikke selv, sier Bjander.

Men det hersker ingen tvil om at begge to elsker det de gjør.

– Jeg gleder meg alltid til å jobbe, forteller Eriksen.

Bjander hevder at det beste med å være bartender er at hvis man har en dårlig dag, kan man fort glemme studiet eller det man synes er litt kjipt så snart man kommer på jobb.

Hun påpeker også at alle jobber her frivillig.

– Det er jo et tegn på at man genuint synes det er gøy og har lyst til å være her.

Det er heller ikke bare bartenderne som koser seg. Lyche er et sted som tiltrekker seg mange stamgjester.

– Man blir kjent med gjestene, men jeg klarer ikke å gjette hva alle vil ha. Så god er jeg ikke. Det er som regel pils, da.

Til slutt kommer Eriksen med noen siste visdomsord fra baren.

– Gjestene har ofte rett, men sent på en lørdag har vi litt mer rett.

LES OGSÅ: «That girl»-trenden: – Rike folk sover ikke i åtte timer