Studenttinget vil halvere antall alderspoeng og sidestille fagbrev med realfagspoeng

Torsdag 22. september var Studenttinget samlet til semesterets andre møte. Der vedtok de flere saker knyttet til den pågående revideringen av universitets- og høyskoleloven.

Omfattende endring av to-sensorordningen

Lovendringene som har høringsfrist 14. oktober innebærer blant annet å endre den omdiskuterte to-sensorordningen og å stramme inn reglene om midlertidige ansettelser i akademia.

To-sensorordningen, som egentlig skulle tre i kraft i juni i år, ble etter stor diskusjon i universitetsmiljøene utsatt fram til 1. august 2024.

I sakspapirene fra Studenttinget står det at Studenttinget tidligere har kritisert to-sensorordningen slik den er i dag med bakgrunn i at man har vært bekymret for at to-sensorkrav vil ta ressurser fra undervisning og vurdering, og at det ikke finnes nok sensorer i alle fagfelt.

Endringsforslagene fra Kunnskapsdepartementet (KD), som foreløpig er på høring, er å endre kravet om to sensorer slik at dette kun vil gjelde for bacheloroppgaver, eksamener som utgjør minst 15 studiepoeng, og såkalte «ikke-etterprøvbare» eksamener.

NTNU krever til info allerede ekstern sensur for masteroppgaver.

LES OGSÅ: NTNU sin nye kunnskapsfestival er i gang

Redd for mer «multiple choice» på eksamen

Læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Studenttinget Emilie Hvidsten Swensen, er fornøyd med de nye forslagene.

– De endringene som nå har kommet er et godt kompromiss, så slik vi ser det er studentenes rettssikkerhet godt ivaretatt av disse, sier hun.

Studenttinget stiller seg bak de nye forslagene fra KD. De er likevel bekymret for at NTNU selv kan måtte finansiere merkostnadene av å innføre ordningen.

Ifølge sakspapirene er det også bekymring knyttet til at kravene rundt antall sensorer kan føre til omlegging av eksamener til bestått/ikke bestått eller mindre kompliserte vurderingsformer som «multiple choice» for å gjøre det enklere for sensor å rette.

LES OGSÅ: La oss lage litt bråk

– Urettferdig at å eldes ett år er ekvivalent med å forbedre fem karakterer

KD har nedfelt et utvalg som skal levere en utredning 1. desember om hvorvidt opptaket til høyere utdanning i større grad bør prioritere yngre søkere. NTNU har i sitt høringssvar til KD selv uttrykt et ønske om å redusere omfanget av alderspoeng.

Studenttinget legger seg på samme linje som NTNU.

– Vi ønsker et opptakssystem som belønner yngre søkere framfor eldre søkere, og samtidig vektlegger realkompetanse og arbeidserfaring. Det vi er innstilte på er at alderspoeng skal gi fire poeng, og ta maksimalt to år å opparbeide, sier internasjonal ansvarlig i Studenttinget Bilal Sheikh.

Representant Aleksander Torsteinsbø mener derimot at å kutte alderspoeng kan gi de med sterkere privatøkonomi en urettmessig fordel.

– Jeg mener at alderspoeng er en veldig god motvekt til å ta opp fag. Dersom vi fjerner alderspoeng vil det å ta opp fag som privatist bli mer vektet, sier han.

Vedtaket gikk igjennom med sju mot seks stemmer. Av 24 representanter stilte kun 13 til møtet, altså 54 prosent. Ifølge eget reglement er Studenttinget vedtaksdyktig når minst 50 prosent av representantene er til stede.

Leder for Studenttinget Astrid Hilling opplyste også om at Studenttingets arbeidsutvalg er i dialog med Adresseavisa angående gratis avistilgang til studenter. Dette skjer under én måned etter at Studenttinget vedtok å si opp avtalen med Schibsted som gir studentene gratis tilgang til aviser som Aftenposten og VG.

LES OGSÅ: «I'm Poppy!»