En hyllest til byen vi elsker

Den 7. oktober skal Storsalen fylles med mennesker klare for å se årets begivenhet: UKErevyen. UKErevyen er den største studentrevyen i Norge, og selve midtpunktet og hjertet av kulturfestivalen UKA. Revyens røtter kan spores helt tilbake til 1917, og har, med unntak av okkupasjonsårene 1941 og 1943, vært i produksjon annethvert år.

Under Dusken har møtt de åtte skuespillerne i UKErevyen for å få et nærmere innblikk i skuespillertilværelsen.

Å fange tidsånden

I et slitt øvingslokale møter jeg revyskuespillerne, deriblant Martin Næss, som er ferdigutdannet sivilingeniør. Ved siden av ham sitter Inga Ragnhild Skogseth, som studerer lektor i nordisk, og medisinstudent Hanna Gravem.

– Hvordan har det vært å drive med revy under en pandemi og gjenåpning av samfunnet?

– Vi ville lage en forestilling som byr på mye forskjellig. Det er viktig at det er variert humor. Som instruktørene våre sier: Det skal være en godtepose av forskjellige typer, numre og innslag. Musikalske effekter, monologer, sketsjer og eksplosive greier, sier Næss.

Næss sier at de ønsker å lage en revy som gjenspeiler samfunnet:

– Det at vi går gjennom en gjenåpning og fanger tidsånden vi er i. Det er en energi vi vil ta med inn i revyen, sier han.

En annen revyskuespiller er Jacob Wulff Wold, som studerer fysikk og matematikk. Han forteller at de er sårbare hvis noen skulle bli smittet:

– Det har vært stressende å tenke på. Vi har prøvd å være ekstra forsiktige smittemessig, sier han.

Nora Bjørvig Henriksen er ferdigutdannet med en bachelor i drama og teater. Henriksen forteller at det morsomste har vært å oppleve samholdet med hverandre:

– Det er det å få være sammen og skape noe sammen som er morsomt. Det er jo sånn med revy og den type ting at man blir kjent om man vil eller ikke. Uansett har det vært veldig fint å få dette samholdet.

Revyskuespiller Thea Fremstad studerer lektor i historie. Hun forklarer at de leker mye med tekstene de får tildelt:

– Vi har et forfatterkollegium som har skrevet tekster. De tekstene som har blitt plukket ut og tildelt oss, har vi fått mulighet til å leke oss med, sier Fremstad.

Wulff stemmer i:

– Det er luksus at tekstene er gode i tillegg, sier han.

Samfunnet, nostalgi og følelser

UKEskuespiller Rikke Skindlo studerer industriell design. Skindlo forteller engasjert om det å ta med en del av seg selv inn i rollene hun spiller:

– I noen roller er jeg nærmere meg selv, og i andre er jeg ganske langt unna. Likevel er det nok et element av meg et eller annet sted langt der inne uansett. Det er det som er så kult med at vi er åtte forskjellige skuespillere også, at alle jobber på forskjellige måter.

Skindlo forteller at det kommer an på rollen hun spiller. I noen kan hun være mer absurd, mens i andre skal hun være mer reagerende, en mer «straight guy». Næss slenger seg på:

– Det er først da jeg føler at jeg er nærmere meg selv, når jeg skal spille en «straight guy» karakter.

– Er det noen «straight guys» i årets revy?

– Dere skal få se et spekter av karakterer. Det skal treffe mennesker i alle aldre, og ikke minst trøndere, forklarer Fremstad.

Skuespillerne er enige om at UKErevyen spiller på elementer fra trøndersk kultur og forholdet til Trondheim:

– Vi spiller primært for Trondheims studenter og øvrige innbyggere, men vi spiller også i veldig stor grad for de som tidligere var knyttet til Samfundet. Revyen er en hyllest til byen vi er veldig glade i. Den spiller mye på stedet som den blir spilt på, byen, samfunnet, nostalgi og følelser, sier Fredrik Vildgren.

Vildgren studerer til å bli barneskolelærer.

LES OGSÅ: Om du tror at en James Bond-galla i kulturbyen Trondheim er noe annet enn stusslig, tar du feil.

UKEmagi

UKErevyen drives fram av frivilligheten, og enkelte dager kan skuespillerne jobbe opptil elleve timer. Fremstad forteller at det mest fantastiske er hvordan de som jobber tett opp mot uka, drives av frivilligheten, uten noen form for økonomisk gevinst:

– Samtlige av oss har tatt oss permisjon fra studiet. Noen tar enkeltfag og setter ting på vent. Dette for å nettopp få drevet med det som man har en interesse av, for å skape et fellesprodukt og vise hva vi kan. Det er så kult å tenke på at lysten for å jobbe med kultur er så stor, sier Fremstad.

– Det er det som skaper UKEmagien. Dette engasjementet for å skape noe, sier Skindlo.

Stor organisasjon

Næss forteller at et annet kult aspekt er å få leke med skuespillertilværelsen:

– Vi er skuespillere på fulltid. Det er ikke noe jeg tror jeg vil få muligheten til å gjøre noen gang igjen, sier han.

Han forteller at UKErevyen er et profesjonelt apparat:

– Alt er veldig organisert og godt planlagt. Det er cirka 20 stykker som jobber rundt oss skuespillerne. Det at vi får være en del av en såpass velorganisert produksjon er vanvittig unikt, sier Næss.

– Har det vært drama i kulissene?

Gjengen bryter ut i latter.

– Nei, vi er en real gjeng, sier Vildgren.

Han fortsetter:

– Vi er en gjeng som har blitt veldig glade i hverandre. Da mener jeg ikke bare oss åtte, men også de rundt oss som vi jobber veldig tett med. Vi er veldig flinke til å snakke om ting og ta opp ting som plager oss. Det er egentlig påkrevd å kommunisere godt og behandle dette som en jobb, sier Vildgren.

Næss legger til at det er sterke følelser involvert i prosessen:

– Det blir en del følelser i det. Skuespill og revy handler mye om å by på seg selv. Det krever å være sårbar, for man skal jo tross alt stå på en scene. Forhåpentligvis er noe av det du gjør gøy, hvis ikke kan man få en knekk. Sånn sett er det både gode og dårlige dager, sier Næss.

Hittil har de fått beskjed om at revyen er litt for lang og at deler av den må strykes. Skuespillerne tror det vil bli en emosjonell prosess.

– Nå gjelder det å håndtere følelsene, sier Næss.

En utstrakt hånd

– Har det vært utfordrende å være sårbar og gå inn i følelsene?

– Vi får mye hjelp av eksterne instruktører, blant annet sangpedagoger og koreografer. De hjelper oss et godt stykke på veien med å utvikle oss som skuespillere, sier Skindlo.

Hun legger til at de også har et godt miljø innad, hvor det er rom for å tøyse og teste ut.

– Tillit er veldig viktig for å skape trygghet, for i det hele tatt å gå inn i følelsene, sier Næss.

Vildgren forteller at det å lage en karakter, eller skrive en sketsj, blir litt det samme som å strekke ut en hånd:

– Hvis man føler at den hånden ikke blir tatt imot, så er det sårt. Man kan jo bare se for seg det i andre settinger. Det er en avvisning, og det kan være sårt å holde på med det vi gjør, men også veldig gøy, utdyper Vildgren.

Videre presiserer Vildgren at UKErevyen ikke bare er produktet til skuespillerne, men til alle de 200 medvirkende som har bidratt:

– Det er viktig å tenke på når man ser på revyen. Jeg håper at folk forstår når de skummer gjennom programbladet at en så stor forestilling, er det vanvittig mange som står bak. De bygger alt du ser og syr alt vi har på oss, sier Vildgren.

LES OGSÅ: Født i to ulike kulturer med to morsmål

– Funnet meg selv i teater

– Hva er det viktigste dere har lært av denne muligheten?

– Det er mye trening i det å bare gjøre ting. Jeg synes mye av skuespill handler om å bare hoppe i det, sier Wulff.

Skindlo forteller at opplevelsen har snudd opp ned på livet hennes:

– Det har kanskje noe å gjøre med utgangspunktet mitt før jeg kom hit. Det eneste jeg vet, er at jeg har funnet meg selv i teater og de folkene her, sier Skindlo, og smiler.

Det er også viktig å ta vare på seg selv midt i all moroa:

– For meg har det vært å forstå viktigheten av å få nok søvn. Vi må være opplagt og tilstede, for vi bruker oss selv i alt vi gjør, sier Henriksen.

Gjengen er enige om at teater og skuespill har hatt en positiv innvirkning på dem.

– Når jeg får holde på med det jeg elsker kjenner jeg at jeg lever litt mer. Gjennom teater har jeg kommet i kontakt med følelsene mine og blitt flinkere til å se andre, sier Skogseth.

Også hvordan humor treffer, og hvor komplekst humor egentlig er, har gitt skuespillerne et nytt perspektiv.

– Jeg har lært at humor er vanskelig. Selv har jeg drevet mye med revy tidligere, men det viser seg at humoren ikke alltid treffer folk slik man skulle trodd. Hva er det som får folk til å le, spør Næss undrende.

Gravem forteller at hun også har lært mye av rammene rundt humor:

– Tidligere har jeg tenkt på humor som noe tilfeldig, men det viser seg at det er teori, oppbygning og regler bak humor. Vi lager en revy som vi selv synes er gøy. For at noe skal være humoristisk må man jo selv synes at det er gøy. Da må man stole på intuisjonen, sier Gravem.

– Noen ganger må du hoppe uten sikkerhetsnett

– For meg har veien mot å velge å være med på dette vært veldig lang. Det har innebåret at jeg har måttet takke nei til økonomisk støtte for å fullføre studiet på normert tid. Jeg brukte faktisk et halvt annet år på å bestemme meg for om jeg skulle bli med eller ikke, sier Vildgren.

Han forteller tankefullt at dette vanskelige valget medførte at han innså at man må velge hva som er viktigst i livet. For ham har denne muligheten en verdi som varer livet ut, håper han i alle fall.

– Det var først da mormor og morfar sa: "Noen ganger må du hoppe uten sikkerhetsnett – og bare prøve", at valget om å være med ble lettere.

LES OGSÅ: Klimatiltak er samfunnets ansvar

Ofrer økonomien for UKErevyen

Fremstad kjenner seg igjen. Selv hadde hun vanskelig for å fortelle familien at hun tar pause fra studiene for å være med i revyen. Det er ikke lett for en mor og far å forstå, når planen er å flytte til Trondheim, studere, fullføre, og finne deg en jobb:

– Jeg kjenner på en frihet i det at jeg ikke må gå livet etter en målestokk. Det er herlig å kjenne på at man kan bryte opp forventninger og normer. Å finne roen i det har vært viktig, og samtidig finne ut hva som drar deg i livet, og for meg har det vært revyen, sier Fremstad.

Gjengen kan love deg en fest av en forestilling og gleder seg til å framføre UKErevyen for Trondheims innbyggere. UKEnavnet, navnet på årets revy og festival, avdukes den 7. oktober ved midnatt.