TIX, latterbrøl og heftige drikkeleker

Abakusrevyen 2022 byr på høydepunkt etter høydepunkt.

Publisert

Årets revysesong er godt i gang, og torsdag kveld var det Abakus´ som fylte Byscenens ærverdige lokaler. Det er alltid med en viss frykt en dragvolling trer inn i et Gløsing-fylt lokale. Men så kjapt lysene senkes og salen stilner, er skillet mellom de dresskledde datanerdene og den hettegenserbærende filmviteren forsvinnende liten. Kanskje bare noen prosent promille.

«Svin på skogen» er navnet på årets revy. Og alle har vi våre svin på skogen, handlinger og hensikter vakende i den moralske gråsonen. Men vi blir ikke svin av det, som det synges. Tematikken kjennes aktuell, og gir grunnlag for mye god revyhumor. Sånn som politibetjentene som drar i gang en drikkelek for å få frem en tilståelse fra en angivelig morder. Eller TIX-karikaturen (som faktisk er mildere enn artisten selv) som forklarer tekster som «Alle kvinner er skløtter» og «Jeg hater kvinner» som bidrag til kvinnekampen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SKETSJ</span>: De aller fleste sketsjene bygger på gode ideer.
SKETSJ: De aller fleste sketsjene bygger på gode ideer.

Rammeverket rundt revyen er godt. Gjennom forestillingens gang ropes det regelmessig «Bandet», «Koret», «Danserne» og «Anna» fra salen. Og med rette. Hele forestillingen igjennom holder de et høyt nivå, uten at det tar vekk fokuset fra det som foregår på scenen. Særlig markerer bandet og koret seg like etter pausen med en medley av drikkeleklåter (spesielt gøy for undertegnede) fra Erik Prydz «Opus» til «Thunderstruck» og «Gummihat». Det er en gøy vri på noe som fort blir en «Se! -vi-er-også-flinke», og begge kan de velfortjent ta til seg den stående applausen som følger etter forestillingens slutt. Og Anna gjorde helt sikkert en god jobb, hun også.

LES OGSÅ: (O)megabra revy

Gjennomførte vokalprestasjoner er ikke koret alene om. Helga Tenold Fridtun gjør «Henger på greip» til et verdig musikalinnslag, og Jesper Steinsrud viser et voldsomt stemmespenn i «Blame it on the Workload». Det er i det hele tatt et dyktig skuespillerensemble som bekler scenen, og der materialet ikke alltid bringer frem de største latterbrølene, skal det virkelig ikke stå på innsatsen fra skuespillerne. Særlig Hedda Mathilde Langvik imponerer stort og fremstår som en dyktig, dyktig revyskuespiller. At sketsjen «Spiral» fungerer så godt som den gjør, er Langviks fortjeneste.

Da rammeverket rundt revyen er såpass sterkt, skulle jeg ønske innholdet var strammet opp litt. De aller fleste sketsjene bygger på gode ideer, uten alle treffer. Flere av sketsjene har bare ett poeng, som «Synstest» og «En skål for dagsfyll», og drar dette poenget ut til det repeterende. Andre sketsjer bruker lang tid på å komme til skuffende sluttpoeng, som «Vi er SIT» og «Purk på skogen».

LES OGSÅ: Indøkrevy for alle penga

Men Abakusrevyen har så visst sine høydepunkter også. «Kjipt med verv» harselerer flott med UKA-sjefenes dobbeltmoralske holdning til slaveopptakene: «Vi jobber frivillig, vi også!», som de sier. I «Konsulenter uten grenser» er Sigrid Festøy energisk og medrivende som sleip og grisk konsulent. Og min favoritt: «Tannverk», der en radikalisert Baktus mener han bor i munnen til «Jens», men blir anklaget for å være en konspirasjonsteoretiker av Karius. Det er teit gøy, og jeg kjenner at selv mine reservasjoner mot å le høyt, gir etter.

Det gode håndverket, de involvertes berømmelige innsats og flere gode sketsjer, gjør at jeg koser meg med Abakusrevyen og at to timer raskt går unna. Og til tross for at latteren sjelden ruller ut av meg, er det på så absolutt på sin plass når den først gjør det.

Powered by Labrador CMS