<b>Stor avstand mellom dyr og tallerken:</b> Vi har kanskje godt av å spørre oss selv om vi vet hva det egentlig er vi spiser til middag.
Stor avstand mellom dyr og tallerken: Vi har kanskje godt av å spørre oss selv om vi vet hva det egentlig er vi spiser til middag.

Kjøttforbruket har firedoblet seg de siste femti årene, men nå snur trenden

Du trenger ikke endre identitet for å spise mindre kjøtt, mener forsker.

Publisert Sist oppdatert

For bare et par år siden måtte du på spesialbutikker som Etikken i Trondheim eller bestille fra nett dersom du skulle ha tak i veganske eller vegetariske alternativer til kjøtt. De siste årene har utvalget av kjøtterstatninger imidlertid skutt fart også blant dagligvarebutikkene. Flere og flere har begynt å implementere de nye produktene i matvanene sine. Dette har gjort at det norske kjøttforbruket per innbygger nå er på vei ned igjen etter å ha nesten firedoblet seg de siste femti årene.

<b>Kjøtt som en del av kulturen:</b> Marius Korsnes forsker på hvordan kjøtt er forankret i norsk kultur og matvaner.
Kjøtt som en del av kulturen: Marius Korsnes forsker på hvordan kjøtt er forankret i norsk kultur og matvaner.

LES OGSÅ: Studentene vil ta over tomme hus på Lade. Nå tas saken til bystyret

Kjøtt er kultur

Marius Korsnes er forsker ved NTNU og deltar i forskningsprosjektet Meatigation: Towards sustainable meat use in Norwegian food practices for climate mitigation. Sammen med elleve andre forskere fra samfunnsvitenskap, humaniora og kunst undersøker han hvordan kjøtt er forankret i norske matvaner og hva som må til for at det norske kjøttforbruket skal bli mer bærekraftig.

– Det er ikke et hovedformål at vi skal få folk til å redusere kjøttforbruket, men vi prøver å forstå hvor sterkt forankret kjøtt er i den norske dietten og måten å spise mat på, forklarer han.

Korsnes forteller videre at det er flere praksiser som må endres dersom Norge skal få et bærekraftig kjøttforbruk. Han trekker blant annet frem at det er sterke følelser knyttet til kjøttproduksjon i Norge ettersom mange livnærer seg av dyrehold.

– Veldig mange bønder driver bærekraftig, men det også mange som driver industrielt og med storskalaproduksjon fordi det er sånn man tjener penger hvis man skal drive gård. Så vi burde kanskje legge til rette for at man skal kunne tjene penger og leve et godt liv som bonde selv om man ikke driver storskala, sier Korsnes.

LES OGSÅ: Unngå at maten svinner hen

Stor avstand mellom dyr og mat

Det industrielle jordbruket øker også avstanden mellom dyrene og maten vi spiser hjemme. Dermed blir det vanskeligere å være bevisst på det livet dyret har levd før det havnet på vår tallerken.

Mat som tidligere var en luksus forbeholdt helgene er i dag blitt en del av hverdagsrutinene våre. Og hverdagsrutiner er, som vi vet, ofte vonde å vende.

– Det praktiske ligger veldig til rette for kjøtt. Det er for eksempel veldig lett tilgjengelig. Det er billig og lett å lage, sier Korsnes.

Du trenger ikke endre identitet for å spise mindre kjøtt

Korsnes tror at lettere tilgjengelige kjøtterstatninger vil gjøre det menklere for mange å redusere kjøttforbruket.

– Vi har et bilde av de som er veganere som rare folk som spiser veldig eksotisk mat. Da blir det vanskeligere for deg som en vanlig familie å kutte ned på kjøttet. Men når du har gode alternativ kan du fortsatt ha brun saus og poteter med veganske kjøttboller, sier Korsnes.

Han tror mange synes det er skummelt å stille spørsmål ved matvanene sine, men påpeker at vi bør kunne snakke om hvor maten kommer fra uten at man skal måtte gjøre veldig store endringer.

– Folk har jo nok å stri med til vanlig og da er det veldig irriterende at noen skal komme å si at du ikke kan ha fårepølse på brødskiva. Men det er mulig å endre litt det vi spiser uten at identiteten vår blir utfordret, eller at livsgrunnlaget vårt endrer seg veldig, argumenterer Korsnes.

<b>Ikke alltid sunnest:</b> Ida-Johanne Jensen minner om at ultraprosesserte kjøttalternativ også kan ha negative helseeffekter.
Ikke alltid sunnest: Ida-Johanne Jensen minner om at ultraprosesserte kjøttalternativ også kan ha negative helseeffekter.

LES OGSÅ: Sopp er mer enn hatt og stengel

Er veganske alternativ sunnere?

Det er likevel ikke alltid lettere å vite hva det er vi faktisk spiser når kjøttet er byttet ut med veganske alternativ. Erstatningsproduktene vi får på butikken er ofte sterkt bearbeidet for å ligne på kjøttproduktene vi er vant med. Det kan dermed være lite rødbet i rødbetburgeren du kjøpte forige helg. Ultraprosesserte matvarer er omdiskuterte, og ikke nødvendigvis sunnere enn kjøttet det skal erstatte.

Ida-Johanne Jensen er førsteamanuensis ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap. Hun forklarer at ultraprosesserte produkter er satt sammen av mange ulike næringsstoffer som er tatt ut av opprinnelige matvarer. Dette skal gi produktene god smak, konsistens og utseende. Samtidig kan mange vitaminer og mineraler som er viktig for oss gå tapt i bearbeidingsprosessen.

Flere studier peker på en sammenheng mellom fedme og ultraprosesserte matvarer. Det er imidlertid usikkert om denne sammenhengen skyldes bearbeidingsprosessen i seg selv, eller at slike produkter også ofte inneholder mye salt, fett og sukker.

Jensen tror prosesseringen i seg selv ikke nødvendigvis utgjør et problem.

– Morsmelkserstatning er vel eksempelvis per definisjon et ultraprosessert produkt. Her er ingrediensene nøye regulert for at det skal gi alle vitaminer og mineraler, aminosyrer og fettsyrer som et spedbarn trenger, sier hun .

Man bør derfor ta hensyn til både hvordan og ikke minst hvorfor matvarene er prosesserte når man skal vurdere hva som er sunt, forklarer hun.

LES OGSÅ: Nye festlokaler på NTNU

Ingen fasit

Hva som er “mest sunt” av kjøtt og en erstatning vil variere fra produkt til produkt. Det finnes en rekke kjøttprodukter som også er ultraprosesserte slik som noen typer pølser, nuggets og posegryter.

– Rødt kjøtt har jo et høyt innhold av aminosyrer og jern, noe plantebaserte kjøtterstattere ikke har like mye av. Samtidig kan det avhenge av hva som er erstatteren, om det er soya, nøtter eller rødbeter for eksempel, sier Jensen.

At det beste er å spise variert, blir nevnt av både Korsnes og Jensen. Det er kanskje åpenbart, men hvis vi skal klare å ha et variert kosthold kan vi jo begynne med å lese en ekstra gang på produktene vi kjøper. Vi har kanskje godt av å spørre oss selv om vi vet hva det egentlig er vi spiser til middag i dag.

LES OGSÅ: Uinspirert i matveien?