Fargemarka ble ghostet av kommunen

Vinden gir et friskt pust der vi rusler på Østmarka. Det føles nesten for fredelig til å tilhøre byen. Foran oss er gule og røde hus spredt over en humpete gressplen, uunngåelig å ikke legge merke til. Sponplater, sprukne vinduer og flassende struktur trer frem når vi kommer nærmere, et tydelig tegn på en lengre tid uten omsorg.

Noen prøver likevel å puste liv tilbake i området. Det pustet heter «Fargemarka». Dette er ikke første gang vi hører om prosjektet, og kanskje ikke siste. Men det kan virke som Trondheim kommune har andre planer.

LES OGSÅ: Vaksineforsinkelser for konsekvenser for studentene

Avviste ideer og muligheter

Fra andre siden av plenen ser vi tre skikkelser ikledd hatter, skjerf og en fuskepelskåpe vinke til oss. Mia Helene Engeskaug, Colin Bojer og Eivind Rindal stråler av optimisme og vennlighet, ivrig etter å fortelle hva som har skjedd siden september. På en benk med overblikk over byggene åpnes kranen for oppdatering. En allerede stor frustrasjon over situasjonen brer seg over dem. I oktober fikk de gjennomslag i bystyret, og forhandlinger om å realisere drømmen skulle starte. Men å få liv i prosjektet har vært en knotete prosess med dårlig kommunikasjon, lang behandlingstid og en kamp om å bli hørt.

– Det har vært en litt fiendtlig holdning og lav samarbeidslyst fra kommunen. Jeg vet ikke om det gjøres vanskelig med vilje, men jeg tror det ligger på en frykt for å prøve nye ting, sier Rindal.

Han opplever at Trondheim har en ambisjon om å sette miljø og bærekraft høyt, men at det jobbes med på en måte som vanskeliggjør det i praksis.

– Det er store utfordringer i samfunnet knyttet til bolig, klima og fattigdom, og for å kunne løse det må vi tørre å tenke annerledes fra de løsningene vi sitter med nå, fortsetter Rindal.

– De velger å ikke gripe de mulighetene som er, og det virker som de motarbeider det som er klare politiske føringer, sier Bojer.

Hen mener det helhetlige bildet av en mer bærekraftig by kan gå tapt i byråkratiske prosesser og gamle tenkemåter. Det er noe de ønsker å endre på med Fargemarka.

LES OGSÅ: Nachet man ikke vil skal ta slutt

Bevare historisk fellesskap

Visjonen for Fargemarka er en grønnere byutvikling med sosialt fellesskap og bærekraftige løsninger i den tredje boligsektor. Det er viktig for dem å bevare både husene og historien til området.

Tunet ble skapt som et fellesskap for ansatte ved Østmarka, og de ønsker å gjenskape tilhørigheten og samholdet som en gang eksisterte der. Boligene de ønsker er godt egnet til familier, studenter og andre som ønsker billigere bo, som er av høy etterspørsel fra kommunen.

– Boligpolitikken i Norge er ikke bærekraftig sosialt, økonomisk eller klimamessig nok i dag, og det trengs en endring, sier Bojer.

– Det er nesten som vi løser kommunens problem for dem, sier Engeskaug, og en latter brer seg over dem.

LES OGSÅ: Studenttinget ønsker å fjerne ordningen med studentprester på campus

Mislykket befaring

Laura Flora Podoski er styremedlem i Fargemarka-foreningen og har rollen som forhandlingsansvarlig med kommunen. Da foreningen skulle på befaring av et av husene var hun derfor tett involvert.

– De ville bare tillate to av våre medlemmer å være med på befaringen. Vi avtalte et utendørsarrangement på Facebook hvor vi skulle møtes etter befaringen på et område i nærheten. Bare timer før befaringen skulle gjennomføres fikk vi beskjed om at den var avlyst.

Hun sier kommunen begrunnet dette med at de hadde brutt tilliten deres og invitert mange ekstra gjester til befaringen.

– Vi skjønte ingenting. Vi la oss flate, ba om en saklig begrunnelse og avlyste møtet, men vi fikk likevel ikke lov til å gjennomføre befaringen. Kommunen synes også det var vanskelig å komme tilbake til oss med et nytt tidspunkt.

Befaringen ble senere gjennomført.

– Nevnte ingen av Fargemarkas ideer og visjoner

Podoski forteller om en lignende opplevelse da Fargemarka ikke fikk ja til å bli med på et oppfølgingsmøte med kommunen. Møtet ble gjennomført før Kommunedirektøren skulle holde orientering om dialogen med Fargemarka på et Formannskapsmøte. Dette sier Podoski ble begrunnet med at kommunen hadde all den informasjonen de trengte og at de skulle ta det med inn i møtet.

– Jeg leste saken som ble offentliggjort en uke før møtet, og der nevntes ingen av Fargemarkas ideer og visjoner. Saken tar opp at det vil medføre store kostnader for kommunen, men nevner ingenting om at vi ønsker at beboerne skal stå for mesteparten av vedlikeholdet selv, og i tillegg betale leie som kanskje kan dekke noe av disse kostnadene.

LES OGSÅ: Gir studentenes penger til egne organisasjoner

Drukner demokratiet i byråkratiet

Podoski går en master i byøkologisk planlegging ved NTNU og er skeptisk til kommunens tilsynelatende planer. Spesielt er hun skeptisk til fokuset på å bygge nytt.

– Det er ikke klimavennlig i det hele tatt. I fjor høst kom det en ny boligpolitisk plan fra kommunen. Den sier at kommunen skal ha en aktiv rolle i å drive fram den tredje boligsektoren, og at de skal arbeide for at det skal være et reelt alternativ for folk.

Hun peker på SSB-rapporter som sier at enslige forsørgere, førstegangsetablerte og studenter sliter mest med bolig i Norge. Barnefamilier er de som er mest trangbodde.

– Kommunen har sagt de skal legge til rette for den tredje boligsektoren, og bygningene i Østmarka er perfekte for det. De eier allerede tomter og bygninger. Det er mye større kostnad med nybygg og det regnskapet går jo i minus for dem. Det virker ikke som de har tatt seg tid til å se ordentlig på mulighetene sine, sier Podoski.

LES OGSÅ: Samfundets generalforsamling - slik har det gått under pandemien

Arbeider med ny sak

Fargemarka opplever at prosessen blir bremset med vilje, og Podoski stiller spørsmål ved om Trondheim kommune har et problem med demokrati, og lar det drukne i byråkratiet.

– Det er lagt stort politisk press på kommunen om å være samarbeidsvillig. Både Fargemarka og Svartlamoen hadde stort flertall, de vant ikke bare akkurat. Dette er byens ønske, og vi opplever at de aktivt bremser prosessen.

I en e-post til Under dusken skriver avdelingsleder i Eierskapsenheten Gunn Kristin Moen Enge at de svarer på uttalelsene fra Fargemarka i denne saken i de politiske sakene SAK 20/49755 Riving Østmarka og SAK 21/7032 Orientering om videre prosess utvikling av Østmarkaområdet. Hun forteller også at de arbeider med en ny sak om området, og forventer å komme med disse i juni 2021.

LES OGSÅ: Til tross for medlemsrett fortsetter NTNUs monopol

Motiverende drivkraft i motgang

Til tross for motgang, står pågangsmot og stahet fast i Fargemarkas skapere. De pryder seg på et prosjekt de har sterk tro på og et fellesskap som drar dem opp når prosessen drar dem ned.

– Jeg tror det er viktig. Det handler om å vise at det er mulig, ikke kostbart og kan løse problemer rundt bolig og ensomhet, som er store problemer samfunnet sliter med. Alt henger sammen, sier Engeskaug.

Hun gledes over gjengens oppfinnsomhet når et løp kjører seg fast. Da finner de bare nye måter å tilnærme seg saken.

– Det kreves en forberedelse, men jeg motiveres av motstand. Jeg tror på saken og viktigheten av å gjennomføre det. Det er nok mye stahet i bildet og, sier Rindal og ler.

– Vi er ikke alene i dette. Vi ser utenfor vårt prosjekt at det er til nytte å kjempe der ting kan bli annerledes, skyter Bojer inn.

Hen understreker at det må endring til, om det blir med Fargemarka eller ikke. – Føler dere at dere fortsatt har en sjanse?

– Ja, definitivt. Så lenge det ikke fattes et annet vedtak så er ikke saken ferdig. Vi håper at det vi gjør vil inspirere andre til å tenke lignende prosjekter og sette mer fokus på hvordan man kan skape alternative og bærekraftige bomuligheter, sier Rindal.

Kranen slutter å renne. Alle puster ut. Om det blir farge i marka er ennå uvisst, men slaget er langt ifra tapt. Det hentes stadig frem nye verktøy for å jobbe frem nye veier for å nå Fargemarkas utopi.