Et lite stykke musikkhistorie:

Gjenbruk + kreativitet = sant

Sampling i musikk er nå en helt vanlig praksis, men slik har det ikke alltid vært. Vi må tilbake til 70- og 80-tallet for å finne starten på bruk av sampling slik vi kjenner den i dag.

Publisert

Sampling er en gammel kunst og har sine røtter i jazzmusikken. I sin tidligste form handlet sampling om at man lånte riff og melodier fra andre musikere når man spilte. Ideen her var den samme som man finner i moderne sampling: Man bruker noe som er kjent, og manipulerer det med sin egen kreativitet. Produktet ender da opp med å være noe helt eget.

En låt skulle bli viktigere og et mye mer brukt sample enn alle andre. Dette var en kort trommesolo fra funk- og soul-gruppen The Winstons, som befant seg på B-siden til singelen «Color Him Father». «Color Him Father» vant en grammy for beste R&B-låt i 1969, men «Amen, Brother», låta fra B-siden, ble vist lite interesse. Dette endret seg da en seks sekunder lang trommesolo fra låta ble lagt til på samleplåta Ultimate Breaks & Beats i 1974. Låta som tidligere bare hadde vært en ukjent B-side ingen tenkte over fikk nå mye spilletid, og det var tydelig at DJ-er likte lyden.

Bruken av breakbeats, trommesoloer som ofte fokuserer mer på groove enn på å vise seg fram, og andre samples viste seg å være instrumentell for musikkscenen på 80- og 90-tallet. Med den voksende hiphop-scenen ble bruken av breakbeats i bakgrunnen viktigere og viktigere. De som ofte startet som DJ-er begynte å rappe over forskjellige beats de skapte på scenen. Det var starten på hiphop slik vi kjenner det i dag. For de som ikke fant egne breakbeats var samleplater som Ultimate Breaks & Beats-serien svært viktige.

LES OGSÅ: På to månadar har Runa runda halve NTNUI

Flere sjangre tjente godt

Det var heller ikke bare hiphopscenen som så stor utvikling på 80- og 90-tallet. Vi så også stor utvikling innen elektronisk dansemusikk. Den økte bruken av sampling i musikkverden åpnet opp for nye muligheter når det gjaldt elektronisk dansemusikk. Dette skapte nye undersjangre. Jungle var for eksempel en av de mer tradisjonelle rave-sjangrene som dukket opp på slutten av 80-tallet, hvor bruken av samples, loops og enkle basslinjer sto i sentrum.

Selv om mange lydklipp har blitt brukt som sample gjennom tidene, var det trommesoloen fra «Amen, Brother» som viste seg å være mest populær. Over årene fikk trommesoloen tildelt navnet «Amen-break». Det kan hende at navnet ikke ringer noen bjelle, men det er vanskelig å ha hørt på musikk uten å ha kommet over klippet i en eller annen form. Fra Skrillex til N.W.A så er det mange artister som har brukt lydklippet, også i sjangre som ikke pleier å ta i bruk så mange samples. Fra rocken har vi eksempler som «D’you know what i mean» fra Oasis, som bruker rytmen som groove, og «Californication» av Red Hot Chili Peppers, hvor tempoet til grooven er satt litt ned.

Rettigheter til låtene blir et problem

Sampling skaper fort et problem med rettigheter og inntekter fra låtene. The Winstons så i lang tid lite til penger og berømmelse fra alle de som benyttet seg av Amen-breaket. De følte seg snytt for inntekt og for det harde arbeidet de hadde hatt med den originale låten. Bandet står ikke alene i å føle at andre stjeler ved å ta lydklipp fra dem og tjene seg rike på noe som i utgangspunktet ikke er deres arbeid. Heldigvis for “The Winstons” skjedde et unntak, og fans og artister samlet seg for å donere penger som takk for arbeidet.

LES OGSÅ: – Jo mer du spiller, desto mer gira blir du

God bruk av sampling krever kreativitet

Bruken av sampler har fulgt utviklingen til hiphop og elektronisk dansemusikk gjennom årene, og har alltid vært en viktig byggestein i sjangrene. Sampling kan bli brukt for å hedre verket man låner fra, men i dag ser vi at det heller har blitt en like viktig del av musikken som selve instrumentene, eller datamaskinen. Evnen til å kunne ta for seg et lydklipp og forvandle det til noe helt eget krever god kreativitet og musikalsk sans.

Hiphop startet med rapping over vinylplater og innspilling av en musikkform man ofte forbandt med live-opptredener, men i senere tid har datamaskinen tatt over. Allikevel handler sampling fortsatt om det samme, nemlig det å finne inspirasjon i verden og benytte sin egen kreativitet for å skape noe spennende ut av det.