Studenttradisjoner i nedstengingens tid

Karen Mjør ble valgt til leder for Studentersamfundet den 10. mars. To dager senere stengte Samfundet dørene. Hvordan skal lederen kunne bringe tradisjonene videre når huset er i unntakstilstand?

– Jeg er redd noen tradisjoner vil bli glemt og jeg er bekymret for frivillighetskulturen. Det forventes mer av alle frivillige for tiden, samtidig som de får mindre tilbake, sier Mjør.

Frida Jerve var Samfundetleder i fjor vår og er nå pressesjef for UKA21. Hun er redd for at smittevernrestriksjonene kan skade tilknytningen til Samfundet på sikt, for frivillige og andre studenter.

– Alle er mer isolert enn før. Jeg er redd for at medlemmene, frivillige og andre skal få svekket tilhørighet til huset – at det ikke lenger føles som et hjem for studentene, sier hun.

Forakt mot studenter

Intervjuene med Mjør og Jerve skulle gjøres i Samfundets tradisjonsrike lokaler, men måtte flyttes da huset måtte stenge for semesteret. Dermed måtte vi møtes i Under Duskens redaksjonslokaler, der fortidsminnene sitter på innsiden av kaffetrakterne snarere enn i veggene.

Da avisene annonserte at Samfundet stengte, eksploderte kommentarfeltene i studentforakt. Mange ser tilsynelatende på studentene som uansvarlige festløver.

– Jeg blir lei meg av å lese de kommentarfeltene. Jeg lengter bare etter å være menneske igjen. Det tror jeg gjelder alle, studenter og andre. Det er lett å glemme at mange studenter sitter alene hjemme, uten familie eller kjæledyr, sier Jerve.

Favoritter på vei i glemmeboka

Mjør og Jerve har deltatt i et utall tradisjoner i sin tid på Samfundet. Jerve trekker fram den årlige visningen av kultfilmen The Rocky Horror Picture Show (1975). Dette er mer enn bare en filmvisning. Rundt i verden vises filmen som en årlig begivenhet. Det har vokst fram tradisjoner rundt filmen, der publikum og arrangører kler seg ut, roper replikker og deltar i mer eller mindre faste ritualer.

Under visningen på Samfundet pleier medlemmer av Kulturutvalget (KU), som står bak arrangementet, å kle seg ut som karakterer fra filmen og lede arrangementet. Framvisningen ble avlyst i 2020. Det ble det første oppholdet i en tidligere ubrutt tradisjon som strekker seg tilbake til i hvert fall slutten av 80-tallet.

– Hvis Rocky Horror blir avlyst til våren vil det ikke lenger være noen aktive i KU som har vært med på det, sier Jerve.

Da hardingfelespilleren Mjør først ble med på Samfundet var det som medlem av Snaustrinda. De er en av husets kunstneriske gjenger, et spelemannslag som spiller folkemusikk. Mjør kommer på flere morsomme tradisjoner fra tida i Snaustrinda, men sperrer opp øynene når hun kommer på en personlig favoritt:

– Take Away Spelemannslag! Folk som har fest kan ringe og bestille oss, så får de et spelemannslag inn i stua. Det lar seg ikke gjøre med de nåværende smittetiltakene, sier Mjør.

Les også: De beste og verste studenttradisjonene

Favoritter, frieri og magi

Mjørs favoritttradisjon er å synge den gamle revysangen «Nu klinger», som de siste tiårene har fått nasjonalsangstatus på Samfundet. Hun liker hvordan noen av gjestene få bakoversveis når de får se Storsalen sette i gang med allsang for første gang.

– Det er en ære å få være med i studentfrivilligheten – å få delta i gamle tradisjoner og å få sette egne spor, sier Jerve.

På spørsmål om favoritttradisjon svarer Jerve kontant:

– H-helg!

H-helg er den siste helga av UKA, når nye og gamle frivillige møtes på Samfundet for å feire slutten på festivalen.

– Når man møter folk som har vært med for fem, femten eller femti år siden får man virkelig inntrykk av at man er en del av lange tradisjoner, sier Jerve.

Hun trekker frem en situasjon fra UKA-19, da en tidligere frivillig kom opp på talerstolen for å fri til kjæresten. De to hadde møttes på Samfundet i sin tid.

– Dette betyr virkelig noe for folk. Noe av magien i studentfrivilligheten ligger nettopp i at man er med på lånt tid, sier Jerve.

Ukultur

Jerve synes tradisjoner er veldig gode for å skape samhold og lagånd, men medaljen har en bakside.

– Det er gøy å lage sine egne tradisjoner, men det slutter per definisjon å være nyskapende i det man gjør det igjen, sier Jerve.

Hun peker på at det er noen tradisjoner vi burde slutte med.

– Alle studentorganisasjoner burde gå over til «leder» i stedet for «formann». Det er bare tull å ikke bruke et kjønnsnøytralt begrep, sier Jerve.

Mjør synes medlemmene på Samfundet burde være flinkere til å stille spørsmål ved det som gjøres på huset.

– «Det har vi alltid gjort» er ikke en god nok grunn til å fortsette med noe, mener Mjør.

Hun presiserer at tradisjoner ikke trenger mer begrunnelse enn at de er morsomme, men synes det må være lav terskel for å spørre.

Jerve skulle ønske det var mer debatt på Studentersamfundet, men tror tradisjonene rundt talerstolen er med på å skremme mange fra å delta. Som Samfundetleder forsøkte hun å få bukt med en del av tradisjonene rundt det å ta ordet i Storsalen, men merker at de er seiglivede.

– Det er fortsatt langt opp til talerstolen, sier Jerve.

Les også: Damene bak de røde draktene

Hierarki

Mjør synes det er mye unødig hierarki og fiendskap i studentfrivilligheten.

– Vi trenger absolutt alle for å holde studentfrivilligheten i gang. Jeg er redd det er mange frivillige som ikke får den skryten de fortjener, sier Mjør.

Mjør er ikke uforstående til at folk opprettholder hierarkiene.

– Det er mange som skaper samhold ved å disse andre, på Samfundet og i linjeforeningene. Det er nok morsomt ment, kanskje til og med med kjærlighet – men jeg synes det er unødvendig. Vi ønsker alle å gjøre det morsommere å være student i Trondheim, så jeg synes heller at vi skal løfte hverandre opp.

Mjør håper studenter som føler seg ekskludert eller utenfor tar kontakt med henne.

– Skriv til meg! Huk tak i meg eller send e-post til leder@samfundet.no, sier hun med oppriktig iver.

Å tulle med tradisjonene

– Tradisjoner er for nåværende medlemmer, ikke gamle. Vi skal gjøre det vi vil, ikke fordi noen synes det var viktig for flere år siden. Det er helt nødvendig at vi fornyer oss, sier Mjør.

Jerve og Mjør har klare oppfatninger om hva som gjør en tradisjon god.

– Til syvende og sist er det de små tradisjonene som betyr noe. Det er de som skaper samhold og tilhørighet, sier Jerve.

Hun legger til at det er viktig at vi ikke identifiserer oss for sterkt med studenttradisjonene våre.

– Da blir det så smertefullt når noen andre kommer etter og endrer dem. De er enige om at tradisjonene tilhører de nye.

– Det er de eldre som lager tradisjonene, men de skaper dem for de nye. Derfra må de gjøre med dem som de vil, sier Jerve. Jerve synes det er fint om tradisjoner er inkluderende og ikke er for strenge.

Selv liker hun å tulle med med dem.

– En gang var jeg frivillig i en gjeng på Samfundet som bare hadde eksistert noen få år. Da lagde vi en sang om alt det vi hadde gjort i løpet av vår hundreårige historie, sier Jerve.

Usikre framtidsutsikter til tross, håper begge på det beste.

– Ellers hadde jeg aldri blitt med i UKA-21, sier Jerve og ler.