DANS DANS DANS: Nivået på dansen hos NTNUI-swing er høyere enn i Bodegaen

La det SWINGE på tross av smittekontroll

I det som har vært et annerledes år for dans med nærkontakt, ser NTNUI Swing og Folkedans tilbake på nesten 30 år med tradisjoner.

Publisert Sist oppdatert

Hver høst samler alle nye NTNU-studenter seg spent på en gressplen på Gløshaugen og får et innblikk i hva som venter dem de neste studieårene.

Rektorer og dekaner med lange kapper, tekniske problemer, og studentkor av høy musikalsk kvalitet er noen av innslagene man opplever i den første timen sin som offisiell NTNU-student. Fadderukene som følger introduserer deg til studier, venner og Trondheimby.

Men det er på studentfestene man først får oppleve sangene, skikkene og tradisjonene som gjør studenter til studenter. Man mumler teksten til «Nu Klinger» uten peiling på rytme eller melodi, før bord og stoler ryddes til side for dans. For den gjennomsnittlige førsteårsstudenten har dans vært noe man kun har gjort på overfylte utesteder, og stusselige gymtimer, men når man skuer over dansegulvet er det ikke de samme kleine dansebevegelsene man ser i Bodegaen. Det er 4-trinnstakt, pardans med leder og følger, markerte overganger og flyt som binder det hele sammen. Det er swing som blir danset.

LES OGSÅ: - Den største utfordringer har vært usikkerheten rundt stevner og konkurranser

FULL SCHWING: Her er det ingen som hopper av i swingen.

I sal 3 på Gløshaugen Idrettsbygg møter vi Eivind Jølsgard og Torleif Hensvold som er henholdsvis leder og PR-ansvarlig i NTNUI-Swing og Folkedans-styret. Salen skulle på dette tidspunktet hatt kurs, men i tidlig november bestemte styret seg for å stoppe aktiviteten i gruppen på grunn av nye koronarestriksjoner.

Dette semesteret har de måttet tenke nytt når det kommer til vanlig kursing og arrangementer.

– Vanligvis er det 50–80 personer på videregåendekursene våre, men dette semesteret har vi måttet forholde oss til maks 20 personer. Nå har ulike andre kurs som nybegynnerkurs eller kurs for eksterne blitt stoppet av smittevernhensyn, sier Jølsgard.

– Jeg mener at det var et år vi hadde nesten 350 personer på nybegynnerkurs, forteller Hensvold, og viser ivrig fram et bilde med en fullstappet sal av mennesker.

– Det må ha vært 250, kontrer Jølsgard.

– I hvert fall ifølge brannforskriftene. Gruppen har et særlig fokus på det sosiale, og på samhold, så dette har naturlig nok vært et utfordrende år. Jølstad forklarer at Swing og Folkedans skal være morsomt og fri fra konkurranse.

– Det er kanskje det som skiller oss mest fra for eksempel NTNUI Dans. Vi har ikke noe spesielt fokus mot konkurranser og oppvisning, her ligger mer av hovedvekten på den sosiale biten, forteller Jølsgard.

Fikk du med deg? Studentlekene har høye forventninger til neste års leker

Vennskapelige tradisjoner

Veien til 250 deltakere på nybegynnerkurs for NTNUI-gruppen startet allerede i 1991. NTNUI Swing og Folkedans eksisterte utenfor NTHI/NTNUI fra 1991 til 1992, men ble tatt opp som en egen gruppe i NTHI/NTNUI på generalforsamlingen våren 1993.
Når Under Dusken tar kontakt med tidligere Swing-leder Mariann Gjervik Heldahl, som var leder i 2007, viser det seg at 250 deltakere ikke alltid har vært normen for kursene. Heldahl beskriver sitt beste minne fra sin tid i Swing-gruppen hvor hun kom tilbake fra ferie, klar for å starte med nybegynnerkursene for semesteret. Sesongen før hadde gruppen satt seg et mål om å nå 50 deltakere på treningene.

Sosialt fokus: Det sosiale har alltid vært viktig for NTNUI Swing og Folkedans.

– Denne dagen var det omtrent 150 stykker der da vi møtte opp på trening, og kjempegod stemning. Fra da av måtte vi holde grunnkurset vårt i to saler for å ha nok plass på treningene, forteller Heldahl.

For henne står swingkveldene på Studenterhytta igjen som en favorittradisjon.

– Det kan ikke bli bedre enn dansing på Studenterhytta til de sene timer, skriver Heldahl.

Det sosiale fokuset har tydelig stått sentralt hele veien. Monica Ekli var aktiv i gruppen den gangen det kaltes NTHI/AVHI, fra 1994 til 1997, og har også vært leder for gruppen. Også hun ser tilbake på mange gode minner med dansegruppa.

– En av de morsomste aktivitetene var «galoppmesterskap», der vi konkurrerte to og to par i galopp. Altså raskest mulig, men i takt, én runde rundt dansegulvet på Idrettsbygget, med både innledende runder og finale. Kun for ære og berømmelse. Jeg og mannen min vant visst ett år hver, sier Ekli.

Ellers forteller hun om en veldig sammensveiset gjeng.

– Vi hadde mange felles arrangement med Snaustrinda, vi hadde dansefest på felleshyblene på Moholt, og fast feiring med tog, dans og reker på Studenterhytta hver 17. mai. Ellers hadde vi noen uforglemmelige koieturer. Blant annet en der vi ikke fant koia, og måtte sove i et rom i nærmeste sauefjøs, forteller Ekli.

De nåværende styremedlemmene trekker også fram 17. mai som en av de fineste tradisjonene.

– Vi pleier å ha et rullende musikkanlegg i borgertoget som vi danser etter. Å holde følge blir ofte litt vanskelig ettersom borgertoget kan bevege seg i ganske varierende tempo, men vi greier som oftest å danse oss hele veien gjennom, forteller Hensvold.

LES OGSÅ: NTNUI Roing med to verdensrekorder

Lyset i enden av tunnelen

I en tid hvor mange tradisjoner står i fare for å forsvinne fra studentkulturen, ser ikke noen av de nåværende swingdanserne noen grunn til å være pessimistisk.

– Alle som er i gruppen nå har så høyt engasjement at vi skal komme oss gjennom dette, sier Hensvold.

LA DET SWINGE: Det er lett å forstå hvorfor Bobbysocks brukte akkurat denne dansen som inspirasjonkilde.

Jølsgard og Hensvold deler imidlertid begge en bekymring om tapet av mangfold innad i gruppen. De forklarer at ulike instruktører vil vektlegge ulike elementer av swing. Noen instruktører er gode på overganger og å skape flyt i dansen, andre er veldig fokusert på teknikk og utførelse. Med færre aktive medlemmer står gruppen dermed i fare for å ikke greie å få med seg hele spekteret av elementer som swing innebærer. Likevel ser både Jølsgard og Hensvold på NTNUI-Swings fremtid med optimisme.

– Vi som er i styret og instruktørene kommer nok til å ha høyere innsats når det blir bedre mulighet for pardans, slik at vi sikrer oss at rekrutteringen til instruktører er god nok og at vi kan fortsette det gode arbeidet, sier en smilende Hensvold.

Så du denne? Edvin (74) satt rekord: Har fullført NTNUI orienterings styrkeprøve 50 ganger

En tid etter covid-19

De tidligere lederne deler også optimismen, og tror at gruppen vil være i full sving igjen etter restriksjonene hever seg.

– Det er klart at akkurat i disse dager er det vanskelig å få danset ordentlig. Men, det kommer en tid etter covid-19 også, og jeg er sikker på at dansen raskt tar seg opp igjen. Det er nok mange der ute som savner kombinasjonen av dansing, musikk, fysisk kontakt, godt selskap og trening, resonnerer Heldahl.

Ekli deler denne oppfatningen.

– Selvfølgelig har dansen en framtid! Det blir viktig å ta opp igjen slike aktiviteter når tingene roer seg igjen.

NTNUI-Swing har kanskje satt strek for semesteret, men lite tyder på at gruppen skal slutte å svinge seg i gangene i idrettsbygg, koier og på Samfundet. For selv om immatrikuleringsball, galla og bygdefest ikke går som normalt, ser det ikke ut som det skal stoppe den danseglade, sosiale gruppen fra å terpe på 4-takts-trinnene, og ta imot nye swingnysgjerrige studenter med åpne armer neste semester.

Studentnyheter fra UD

Vil skape et samlet studenthus i Bergen

Fagforening for studenter får ikke stå på stand på campus: — Som et spark i trynet

BI innfører påbud om munnbind på campus i Trondheim

Powered by Labrador CMS