Mer ensomhet enn før pandemien: – Vanskelig for de som begynte under korona

Tidligere denne måneden ble Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) lagt fram. Formålet med undersøkelsen er å gi innsikt i hvordan studenter har det og hvordan velferdstilbudet til studenter kan bedres.

Undersøkelsen, som ble gjennomført mellom den 8. Februar og 10. april av 2022, kan tyde på at mye er tilbake til sånn det var før pandemien. Studentene drikker omtrent like mye som før, og mange av markørene for psykisk helse har begynt å forbedre seg. Likevel er det flere trender fra pandemien som vedvarer.

Som ved de foregående Shot-undersøkelsene oppgir omtrent fire av ti studenter god livskvalitet. Allikevel ser man en klar økning i andelen studenter med dårlig livskvalitet sammenlignet med tidligere runder.

LES OGSÅ: Vil halvere antall alderspoeng

– Savner noen å være med

Gjennom Shot-undersøkelsene ble det observert en stor nedgang i hvor bra studentene hadde det fra 2018 til 2021, som ble fulgt med en kraftig oppgang igjen i 2022 i forhold til ulike indikatorer.

– 54% av studentene kunne karakteriseres som ensomme ut ifra deres besvarelse i 2021. Dette er en stor økning sammenlignet med 30% i 2018. Selv om tallene gikk ned igjen til 36% i 2022, er det fortsatt høyere enn før pandemien.

Clemens Müller går sitt femte år på energi og miljø. Han tror ikke at ensomhet blant studenter er et nytt problem.

– Vi snakket om at det var et problem allerede før pandemien. Det ble tatt opp i studentrådet at man må gjøre noe med ensomheten. Men jeg tror ikke pandemien har gjort det noe bedre, sier han han.

Müller, som selv har bodd i Trondheim i fem år, tror at ensomhet særlig kan være et problem for de som begynte å studere i løpet av pandemien,

– Fadderuken har blitt vanskelig, så særlig de kullene som begynte på studiene i løpet pandemien har fått en veldig vanskelig start med mye færre kontakter. Jeg vil tro at det har påvirket studietiden etter korona, fordi hvis man kommer skeivt ut så blir det vanskeligere å få kontakt gjennom forelesninger, mener Müller.

Sivert Jarmund studerer maskiningeniør, og går førsteåret på studiet. Han tror at ensomheten blant studenter vil minske nå som studenter endelig får møtes igjen. Likevel tror han at de som begynte med studiene i løpet av pandemien kan ha færre sosiale kontakter.

– Jeg går i førsteåret nå, og kan forstå hvor vanskelig det kan ha vært for de som ikke hadde en ordentlig fadderuke. Man blir kanskje mindre sosiale av det, og av at man ikke fikk til å bli kjent med nye folk i en helt ny by. Det er ikke sikkert at alle som går andreåret eller tredjeåret nå som har hatt to år med korona har møtt så mange folk på skolen og campus, tror Jarmund.

LES OGSÅ: ODA – en nykommer blant linjeforeningene ved NTNU

Alkoholvanene tilbake til normalen

Når studentene møtes igjen øker også alkoholforbruket. Under pandemien drakk studentene rekordlite alkohol, men i 2022 har studentenes alkoholvane gått tilbake til normalen, viser årets rapport.

Maskiningeniørstudenten Lars Kristian Vigerust har også observert at drikkevanene begynner å ligne på slik de var før korona.

– Jeg tror det er fordi man kan møtes mer, og ettersom det er ganske normalt å drikke når man møtes så vil nokk alkoholforbruket også bli større, mener han.

Jarmund tror at folk har gått tilbake til å drikke like mye som før pandemien.

– Ja, når folk er mer sosiale så drikker nok folk mer. Men jeg syns det er det samme som det var før korona, sier han.

Natalia Julia Wojcik går førsteåret på arkitektur, og begynner nå på sitt tredje år som student i Trondheim. Hun tror også at vi drikker omtrent like mye som før pandemien,

– Jeg føler at studenter alltid har drukket mye, så jeg vet ikke. Selv drikker jeg kanskje omtrent like mye som før pandemien, forteller hun.

Flere er engstelige for eksamen

I tillegg viser årets undersøkelse også at flere studenter er engstelige for eksamen og muntlige framføringer enn før pandemien.

Wojcik tror at årsaken til at flere har eksamensangst, kan være at fysisk eksamen har blitt uvandt.

– Man har blitt så vant til digital eksamen, som er litt mindre skummelt. Så jeg gruer meg faktisk litt til å må dra på skolen for å ha fysisk eksamen, sier hun og ler.

Men det er ikke alle som kjenner seg igjen i tallene. Vigerust forteller at han ikke har opplevd den samme eksamensangsten som mange andre studenter rapporterer i Shot-undersøkelsen. Han mener det muligens er de nye studentene som forårsaker de høye tallene.

– Jeg kan ikke si at jeg er så veldig stresset for eksamen. Det er noe man har vært gjennom før, men jeg kan skjønne at de som kommer rett fra videregående og aldri har hatt eksamen er stresset, sier han.

LES OGSÅ: Noregs friaste* talarstol

– Slet mer psykisk

Det mest oppsiktsvekkende med årets Shot-undersøkelse er andelen som oppgir at de har alvorlige psykiske plager. Leder for Sits psykiske helsetjeneste, Kristin Wall, forteller at pandemien ikke førte til at et større antall studenter henviste seg til Sit sine psykiske helsetjenester.

– Gjennom de siste 5 årene, fra 2017 har vi sett en stor økning generelt i antall studenter som henvender seg til vår tjeneste. Den samme trenden forteller mine kolleger om, både i andre samskipnader og i offentlige helsetjenester om. Vi så den samme økningen i antall henvendelser i 2020 og i 2021 som vi hadde sett de foregående tre årene, men ikke mer enn vi ville forventet uten pandemien, forteller Wall.

Likevel opplevde de noen endringer i hvor psykisk syke de som henvendte seg var.

– Flere av de som henvendte seg slet mer psykisk enn de som tidligere hadde henvendt seg. Det vil si at de var mer deprimerte, hadde høyere grad av angst, og så videre. I tillegg opplevde vi at det var litt vanskeligere og det tok lengre tid å hjelpe enn det vi har opplevd før pandemien og etter pandemien. Vi tror grunnen til at det var vanskeligere å hjelpe var studentenes mangel på enhver sosial møteplass gjennom pandemien, sier Wall.

Øker enda

Selv om hverdagen er på vei tilbake til normalen, får Sit enda stor pågang fra studenter som ønsker psykisk helsehjelp.

– Vi ser den samme trenden med økning av henvendelser nå i 2022. Det var en nedgang i antall henvendelser i 2020, som skyldes at det tok litt tid i første nedstengning før studentene begynte å ta kontakt igjen, forklarer Wall.

I deres årsrapport skriver Sit at pågangen for tjenesten har økt med hele 51% siden 2017.

– De vanligste henvendelses grunnene er depressive vansker, angst/fobi, stress, relasjonelle vansker, sorg og selvfølelsesproblematikk. I tillegg er studie- organisering, eksamensangst og sosiale vansker årsaker til at studentene tar kontakt med oss, står det videre i rapporten.

Depresjon, angst og stress

Kartlegging av depresjon- og angst plager vist en oppgang mellom 2018 og 2022. Samtidig har det vært en forbedring i disse plagene sammenlignet med situasjonen under pandemien. Det er en økning i forekomsten av selv-rapporterte psykiske lidelser fra 16% i 2018 til 18% i 2021 og 20% i 2022. Det kan også henge sammen med at stadig flere rapporterer å ha oppsøkt hjelp for plagene de opplever.

Ifølge Wall er problemene som studentene sliter med i stor grad enda de samme som før pandemien,

– Vi har ingen indikasjoner på at det er prosentvis flere med rus-, alkohol-, ensomhetsproblematikk eller stress-symptomer. Generelt er den vanligste årsaken til at studenter henvender seg til oss depresjon, angst, og stress. Ensomhet er også er relativt hyppig som årsak, men da gjerne i form av depresjon eller som en del av annen problematikk. Rus- og alkoholproblematikk forekommer også, men er ikke blant de hyppigste årsakene til at studenter henvender seg til oss, forteller Wall.

LES OGSÅ: NTNU sin nye kunnskapsfestival er i gang