– Patetisk å erklære skjønnhet som uviktig

– Gjennom alle århundrer hvor vi har kunst og kultur og uttrykk som handler om unge mennesker og forelskelse, er det et fokus på utseende, sier professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Han har bakgrunn i blant annet evolusjonspsykologi og forklarer videre hvordan konkurranse rundt utseende finnes overalt, om det så er i en liten bygd eller på nettet.

– Alle med dårlig selvfølelse, og som har en person de mener er mer attraktive enn seg selv, skal klare å gruble og herje og plage seg selv med den personen, uavhengig om det er ekte eller ei, forteller Kennair videre.

Forskjellen, forklarer han, er at i en liten bygd er man begrenset av miljøet, mens på sosiale medier kan det ta av. Han mener likevel ikke at sosiale medier skal ha hovedansvaret.

– Sosiale medier fungerer hovedsakelig som en katalysator for underliggende mentale problemer og sårbarheter, hevder Kennair.

Urealistiske forventninger

Spør man derimot den gjengse student, er det en klar oppfatning om at det er et større fokus på det ytre i dag enn tidligere. De legger vekt på sosiale medier som en viktig årsak til økt skjønnhetspress.

– Man ser veldig mange pene personer på nettet og jeg synes det kan være vanskeligere å se meg selv i speilet etter å ha sett mange fine folk der, sier forbipasserende Katinka Schjetne Refsnæs.

Også studenten Kristoffer Kristiansen mener at sosiale medier skaper urealistiske forventninger og øker kravene til utseendet. Slik medvirker sosiale medier til kroppspress.

– Det er ekstremt stort fokus på hvordan den ideelle kroppen skal se ut, både for gutter og jenter. Jeg har merket det selv og tror at de fleste andre også har gjort det, hevder Kristiansen.

LES OGSÅ: Mer ensomhet enn før pandemien

Et fåfengt ideal

Kennair mener at man i dag ofte ønsker å strekke seg mot et ideal hvor man først og fremst vurderer de indre kvalitetene hos mennesket. Han anerkjenner dog at dette kan virke naivt.

– Jeg tror de fleste kvinner i eget liv er opptatt av skjønnhet, og derfor blir det litt patetisk hvis vi som samfunn skal erklære dette som uviktig. Det hadde vært en avvisning av mange kvinners opplevde virkelighet, sier Kennair.

Derfor mener Kennair at man ikke bør bagatellisere usikkerheter knyttet til skjønnhet, om det så realiseres i små irritasjoner eller mer alvorlige plager. Han mener at det oppleves både som et fåfengt ideal og virkelighetsfjernt at samfunnet vårt i praksis skal klare å se bort i fra det ytre hos mennesket.

Samtidig stiller han spørsmål med tanke på et sunnhetsperspektiv, hvorvidt det er sunt å prøve å motvirke det naturlige hos mennesket på denne måten, eller om man bør forsone seg i større grad.

Usunn skjønnhet

Det finnes mange muligheter til å korrigere og forskjønne utseendet, som blant annet gjennom sminke og trening. Når det derimot er snakk om mer drastiske tiltak, som botox eller andre inngripende tiltak, er det mange som stiller seg skeptiske.

Studenten Fanny Fiona Fenstad Ørstavik er ikke en stor tilhenger av estetisk kirurgi.

– Personlig er jeg ikke en fan av plastisk kirurgi, fettsuging eller andre kirurgiske måter å gjøre seg penere på, sier Ørstavik.

Dette er en oppfatning Refsnæs også deler.

– Jeg synes egentlig ikke noe om det. Da blir det plutselig et helt annet nivå som man opererer på.

Verken Ørstavik eller Refsnæs ønsker å gjennomføre større skjønnhetsprosedyrer selv, men vil ikke blande seg i andres individuelle valg.

– Jeg ville aldri ha uttalt meg negativt eller ytret at jeg ikke synes det er greit, fortsetter Refsnæs.

LES OGSÅ: En debatt om kjønnsnormer

Hun anerkjenner i tillegg at folks valg ikke tas i et vakuum og at de er med på å påvirke andre rundt henne.

Kennair forklarer hvordan visse inngrep kan bli vanligere ved økt fokus og fronting av det, ettersom de da blir mer kulturelt aksepterte. Til slutt kan det som tidligere ble ansett som drastiske inngrep, ende opp som normen.

– Jeg tror silikon i brystene var nokså normalt i noen miljøer i en periode, uten at jeg tror at det var sunt eller lurt, forteller han.

Han forklarer hvordan det som folk flest oppfatter som drastisk, kan være normalisert innad i noen subgrupper.

– Til en viss grad er det kulturelt bestemt hvorvidt inngrep regnes som akseptable eller ikke, sier Kennair.

Han understreker at han ikke ønsker å moralisere over dem som velger å gjøre mer drastiske inngrep. Samtidig mener Kennair at man må vurdere hvorvidt korrigering kommer til å løse de psykologiske problemene ved skjønnhetskomplekser.

Ikke lenger et overklassefenomen

Inngripende tiltak er ikke et unikt samtidsproblem, men heller noe som har eksistert i årtusener. Fra det kinesiske Tang-dynastiets skikk med fotbinding i håp om små føtter, til arsenikksminke ved solkongens hoff, så har man alltid søkt behandlinger for å bli vakrere.

Kennair peker på at den store forskjellen ligger i at skjønnhetspress i dagens overskuddssamfunn ikke er et fenomen forbeholdt overklassen. På den måten har moderne ekvivalenter blitt svært utbredt. I dag har også vanlige mennesker både tid og penger til å prioritere skjønnhet i hverdagen.

Selv om skjønnhet absolutt er i fokus i dag, hevder likevel Kennair at man ikke må overvurdere dens betydning. Han mener at man ikke kan måle et menneske kun på seksuell attraktivitet.

– Hvis utseende skal være med på å bestemme hvor godt man har det med seg selv, så tror jeg ikke at det er en sunn måte å leve på, mener Kennair.

LES OGSÅ: Catrin Sagen hjelper deg med å finne kjærligheten

Harry Styles er en pådriver

Det har i lang tid vært stor forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder forventninger rundt skjønnhet. Mer spesifikt gjelder det når man aktivt gjør noe for å forbedre utseendet, som for eksempel sminke, hudpleie eller drastiske operasjoner.

Kristiansen er klar på at dette er i endring. Han peker blant annet på Harry Styles som pådriver for dette skiftet.

– For ti år siden var det veldig mye rarere for gutter å gå med sminke, men nå har det blitt, om ikke helt normalisiert, mer akseptert å bruke det for begge kjønn, hevder han.

Ørstavik håper at det blir helt akseptert og mener at markedsføringen av sminke kan forbedres for å normalisere bruk hos både gutter og ikke-binære personer.

– Det hadde vært bedre om bildet utenpå pakningen på en mascara hadde vært av en mann eller en ikke-binær person som modellerte sminken.

Refsnæs kjenner selv på et ambivalent forhold til sminke. Hun setter stor pris på sminke som en mulighet til kreativ utfoldelse, hvor ansiktet er lerretet. Samtidig ser hun hvordan noen kan oppleve et press på å bruke sminke og har problemer med å føle seg komfortable uten.

På spørsmål om ikke guttene også burde bruke sminke, kommer hun med en mulig utfordring:

– Det hadde vært gøy å se gutter sminke seg, men jeg vet ikke hvor flinke de hadde vært på det.

LES OGSÅ: – Harry Styles er den største artisten i 2022