Obzen – The Human Condition

Med The Human Condition har trondheimsbandet Obzene sluppet sitt første album. Dette er en EP på 30 min fylt med fet progressiv metall med en gjennomtenkt atmosfære fra A til Å.

Publisert Sist oppdatert

Skiva starter med singelen «Swallow It Whole», hvor et catchy bassriff leker seg med trommene før resten av bandet kommer inn. Her blir vi introdusert til alle elementene resten av albumet byr på: growl og ren vokal, fete riff og gitarsoloer, og ikke minst en svevende, anspent atmosfære som henger over albumet. Det tar litt tid før låten finner seg til rette, noe som fører til en oppstykket start på plata, men den blir heldigvis avløst av «Collapse», albumets høydepunkt. Det er denne man skal høre om man vil forelske seg i Obzene.

Les også: Hvordan ble «Take On Me» en ikonisk superhit?

Etter «Collapse» er vi ved albumets midtparti. Her senkes tempoet drastisk i instrumentalen «Fissure». Dessverre ligner minner låta mer om filmmusikk av Hans Zimmer enn den musikalske hovedretten man forventer. Låten som kommer etter en lang intro som ligner, noe som gjør at «Fissure» føles enda mer malplassert. Den burde enten ha blitt flyttet til før «Collapse» eller utarbeidet til sin egen fulle låt.

Fikk du med deg? Lykken i en bratsjkasse

Etter det atmosfæriske midtpartiet av EPen glir vi inn i bandets mest dødsmetall-inspirerte låt, «Release the Bonds». Albumet avslutter med en lengre atmosfærisk låt som viser hva «Fissure» kunne ha vært. Atmosfæren som har preget albumet står endelig i sentrum, dog ikke like anspent som tidligere. Stemningen er for første gang oppløftende,og man kan føle at begge føttene har god kontakt med bakken.

Les også: Hvorfor trenger vi kritikere?

Albumet er produsert av vokalisten som hans masteroppgave i komposisjon og produksjon ved musikkvitenskap på NTNU. Når en i bandet selv skal produsere albumet går det ofte på bekostning av kvaliteten, men her er heldigvis ikke det tilfellet. Musikken er en stor vegg av lyd som dekker hele spekteret. The Human Condition er en fantastisk samling med låter med tydelig rød tråd som, utenom «Fissure», er nærmest feilfrie. Det blir svært spennende å se hvor dette leder videre.

Flere albumanmeldelser fra UD:

King Gizzard & the Lizard Wizard - L.W.

Julien Baker – Little Oblivions

Smerz – Believer