Mener rektor skapte falske forventninger

I mai skrev Lisa Stendahl Freitag en kronikk på NRK med tittelen «Nettstudent til 2021?» etter at NTNU hadde gått ut med at forelesningene også i høstsemesteret skulle gå digitalt. Rektor Anne Borg ved NTNU svarte Freitag i en kronikk med tittelen «Det blir fysisk undervisning ved NTNU i høst!».

I sin kronikk skrev rektor blant annet: «Det er med andre ord ikke slik at studentene til høsten skal sitte på hybler eller hjemme hos foreldre og følge digitale forelesninger» og «Jeg forstår også at overskrifter om heldigital studiehøst kan virke demotiverende for nye studenter. Heldigvis blir det ikke slik.»

Lisa Stendahl Freitag forklarer at bakgrunnen for at hun skrev kronikken var at hun opplevde oppmykninger på mange kanter, samtidig som det ble snakket lite om studentenes situasjon.

LES OGSÅ: Nok en skanse er tapt i kampen om akademisk frihet

– Det kom plutselig en melding fra rektor om at fysiske forelesninger blir avlyst ut 2020. Jeg synes det var veldig unødvendig å gå ut med det midt i eksamensperioden.

Freitag går tredje året på statsvitenskap, men prøver å ta første året av samfunnsøkonomi samtidig.

– Timeplanen min er litt rotete, men det ser ut som det blir en blanding av digital undervisning og fysisk oppmøte på campus. Jeg tror jeg har 70-80 prosent av undervisningen på campus, og de er flinke til å prioritere førsteåret på samfunnsøkonomi.

I praksis blir mange nettstudenter

Etter at rektor var så tydelig i sin kronikk på at alle skulle få undervisning på campus, tror Freitag at mange studenter nå er skuffet.

– Mange har alle forelesningene sine på nett, og da blir det i realiteten sånn at man blir sittende alene på hver sin hybel og se på forelesninger mesteparten av tiden, til tross for at rektor sa at det ikke skulle bli sånn.

Freitag forteller at hun ikke opplever at NTNU har levd opp til det rektor lovet i sin kronikk.

Les svaret til Anne Borg og se tallet for fysisk undervisning for ditt fakultet nederst i saken.

– Det er bra at man prioriterer førsteårsstudenter, men det er synd at noen får nesten ingenting. Det oppleves nok som både skuffende og vanskelig for de det gjelder, særlig hvis det er en ujevn fordeling, der noen får mye tid på campus og andre nesten ikke noe, sier Freitag.

LES OGSÅ: NTNU: Vi har ingen samlet oversikt over hvor mange varsler som kommer inn i løpet av ett år

Hun tror at enkelte studenter kan ha blitt ekstra skuffet over hvordan timeplanen ble på grunn av rektors kronikk.

– Det var nok flere som kom tilbake med forventning om undervisning på campus, men så blir de sittende på hybelen, med den økonomiske belastningen av det på toppen. En del studenter har mistet inntekt på grunn av korona, og mange hadde nok satt pris på muligheten til å spare penger på mat og hybel, når de uansett bare blir sittende hjemme og må ta studiene på nett.

Kan gå ut over studentenes psykiske helse

Universitetsavisa skrev 26. august om en studie fra USA som viser at det har vært en dobling av antall studenter som opplever depresjon i 2020 sammenlignet med året før. Freitag tror ikke det er unikt for USA.

– Når man bor i en by langt hjemmefra og må være mye alene på et bittelite rom, så tror jeg det kan være ganske skadelig for mange. Hun tror det vil gå ut over universitetsopplevelsen, når studenter bare blir sittende hjemme og se forelesninger på nett.

Man får høre at studentlivet er den beste perioden i livet, men når man kun sitter alene foran pc-en er det ikke veldig motiverende. Jeg tror mange vil kunne havne bakpå, og ende opp med å bruke lengre tid på studiene, og kanskje til og med falle helt fra, avslutter hun.

– Vi har satset på aktivitet på campus

Leder Anne Borge Johannesen ved Institutt for samfunnsøkonomi sier hun er glad for å høre at Freitag er fornøyd med studietilbudet dette semesteret.

– Vi har satset på å ha mye aktivitet på campus for førsteårsstudenter, sånn at de skal ha muligheten til å bli kjent og komme godt i gang med studiene.

LES OGSÅ: Aktiv start for Aktiv campus

Instituttet er blant de som kommer best ut i statistikken om undervisning på campus. Johannessen forteller at de har ønsket å få til mest mulig aktivitet på campus.

– Så er vi heller forberedt på at ting kan endre seg underveis i semesteret, og at vi kan måtte gå over til heldigitalt hvis campus stenger igjen.

Viktig at foreleserne behersker det tekniske

Vemund Gransæther går andre året på materialteknologi, og forteller at tre av de fire fagene hans er satt opp med digitale forelesninger, mens det i det siste faget blir en blanding.

– Vi har også lab med oppmøte i de fleste fag, og det er jeg veldig fornøyd med.

Både Gransæther og Freitag påpeker at kvaliteten på den digitale undervisningen varierer mye.

– Det er veldig ulikt kompetansenivå blant underviserne når det kommer til de teknologiske verktøyene. Mye tid går med til å «lære opp» forelesere i teknologien, og det kan være frustrerende. Mange av plattformene som brukes er gode, men det er avgjørende at forelesere har kompetanse og riktig utstyr. Dette er ikke alltid tilfelle, sier Gransæther.

NTNU har jobbet på spreng

Frank Børø, gruppeleder for Multimediesenteret ved NTNU, svarer på kritikken fra studentene. Han forteller at det etter nedstengingen 12. mars ble opprettet en beredskapsgruppe for digital undervisning.

– Siden den gang har det vært jobbet kontinuerlig med å oppgradere infrastrukturen i undervisningsrommene, lære opp ansatte i riktig bruk av utstyret og lage brukerveiledninger. Han understreker at selv om kompetansen på digital undervisning har hevet seg veldig de siste månedene, var det mange som tidligere aldri hadde benyttet seg av slik teknologi og derfor behøvde mer hjelp i oppstarten.

– Vi har utvidet og oppgradert både opplæring og brukerstøtte siden mars. Snart kommer det en «hjelpetelefon», der foreleser kan få øyeblikkelig hjelp direkte fra undervisningslokalet.

Børø forteller at de i tillegg til NTNUs vanlige system for kvalitetssikring av utdanning, nå tar stikkprøver av opptak fra undervisningslokale for å sjekke at det tekniske fungerer som det skal.

Kan bli liggende i senga

På spørsmål om han opplever at det er nødvendig at han oppholder seg i Trondheim dette semesteret svarer Gransæther:

– Ja, i det ene faget, der undervisningen kun foregår på Gløshaugen. De tre andre fagene derimot kunne jeg fulgt hjemmefra. Likevel er jeg veldig glad for å være på plass i Trondheim, da det gir flere muligheter for å være sosial også utenom undervisningen.

Til tross for at rektor har sagt det motsatte, mener Gransæther at timeplanen hans i stor grad legger opp til at han blir sittende mye alene på hybelen, noe han sier kan bli utfordrende.

– Når alle forelesningene filmes har man ikke lenger noe incentiv til å komme seg opp om morgenen. Det blir alt for lett å bli liggende i senga med pc en hele dagen, og det er ikke veldig sunt.

LES OGSÅ: Student slått i hodet av medstudent under forelesning

Han tror det blir lettere å falle fra.

– Det er som en ball som begynner å rulle. Man tenker «det går bra, jeg tar det igjen», og så sitter du der på slutten av uka med fem forelesninger du ikke har sett, og så begynner man med nytt stoff på mandag.

Gransæther sier også at han tror flere kan komme til å kjenne på ensomhet, når man blir sittende mye alene. Han tror likevel at dette semesteret faglig sett blir bedre enn vårsemesteret, fordi både studenter og lærere er bedre forberedt.

– Personlig tror jeg eksamen går greit i år, men jeg skjønner godt at mange er stressa. Vi får på en måte en miks av første og andre semester i fjor. Du sitter mye hjemme alene, men så skal du ha vanlig eksamen med karakter. Jeg er spent på hvordan det går.

Vanskelig situasjon

Leder Einar Hjorthol ved Institutt for materialteknologi forteller at de har ønsket å få til at så mye som mulig av undervisningen skal gå på campus.

– Både for læringsutbyttet og for studentenes ve og vel mener vi at dette er viktig. Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med at studenter blir sittende mye på hybelen og må følge undervisningen derfra, sier han.

Hjorthol forklarer at det likevel ikke er mulig at alle oppholder seg på campus nå, gitt dagens smittevernregler.

– Vi har ansatte som har jobbet på spreng for å finne løsninger og for å få timeplanen til å gå opp.

Hverdagen blir forelesninger alene på hybelen

Espen Boman Fosseide, som går andre året på datateknologi, forteller at han kun har digital undervisning dette semesteret. Han sier at han som regel synes den digitale undervisningen fungerer godt for ham.

– Det plager meg ikke så mye, og jeg tror det er nødvendig i den situasjonen vi er i nå. Jeg klarer meg fint med digital undervisning, og jeg fokuserer faktisk bedre når jeg ikke sitter i forelesningssalen.

Førsteamanuensis Hallvard Trætteberg ved Institutt for datateknologi og informatikk forklarer likevel at det skal bli tilbudt et grupperom fra og med uke 36, med studentassistent to-tre timer i uken for alle studenter i det ene faget på andreåret i datateknologi.

LES OGSÅ: De siste plassene til NSO-møtet er nå fylt opp

– Vi har prioritert et fag for hvert trinn, og mener fagene med gruppearbeid har mest bruk for veiledning på campus, mens teorifagene kan gå på nett. Det vil også bli tilbudt teknisk veiledning med skjermdeling hver dag.

Fosseide forteller derimot at han har snakket med flere som er frustrert over opplegget.

– Mange synes det er teit at vi ikke lenger kan møtes i forelesning, og at det sosiale miljøet kanskje forsvinner litt i hverdagen.

Fosseide forteller at han faglig sett ikke hadde behøvd å oppholde seg i Trondheim dette semesteret, men at det likevel er viktig for ham å være tilbake. Til tross for at rektor lovet at ingen skulle bli sittende alene på hybelen, bekrefter han at dette i stor grad vil bli hans hverdag dette semesteret.

Han mener også at han nok ikke hadde vært like fornøyd dersom han for eksempel skulle byttet studie dette semesteret.

– Hvis jeg skulle begynt på et nytt studie i år, tror jeg det hadde vært veldig vanskelig. Forelesninger er en stor del av å skape et miljø de første månedene.

Skulle ønske vi kunne tilby mer fysisk undervisning

Leder John Krogstie ved Institutt for datateknologi og informatikk, oppfordrer studentene til å følge med i fagene, og å holde progresjon og kontakten med hverandre.

– Hvis studentene har innspill til forbedring, kom med det til oss, til fagstab, til instituttleder og til referansegruppene. Vi jobber med å skaffe flere rom og skulle ønske vi kunne tilbudt mer, men med begrensninger på antall folk som kan møtes har NTNU har kapasitetsproblemer.

Synes du det er godt nok at litt oppmøte på campus er lik litt gruppearbeid?

– Vi skulle gjerne tilbudt mer, men det er alt vi har. Det at vi har støtte i det faget istedenfor det andre, synes jeg er et helt riktig valg med tanke på at det er det som er mest IT-spesifikt og studieplan spesifikt. Det er også en type aktivitet som er vanskelig å få trent godt på når man sitter hver for seg.

– Vanskeligere å finne plass til store fag

Seniorrådgiver Nina Kotte i kommunikasjonsavdeling ved NTNU forklarer at de fleste undervisningslokalene har fått halvert kapasiteten. De største rommene har nå under halv kapasitet, ettersom det i tillegg er et tak på 200 personer, uavhengig av størrelsen på rommet.

– Dette har selvfølgelig gått særlig utover de store forelesningene, med mange hundre studenter i faget. Det ble tidlig klart at slike fag, som ITGK og Matte 1, kom til å gå digitalt. Det er en del studenter som har en overvekt av slike store fag på sin timeplan, og de har da dessverre fått en stor andel digital undervisning. Vi prøver å kompensere for dette med å ha gruppearbeid, veiledning med læringsassistent og lignende på campus.

LES OGSÅ: Smittevern er ingen unnskyldning for dårlig undervisningskvalitet

Kotte forteller at alle fagmiljøene har fått beskjed om å gjøre en prioritering, og at man da har prioritert at førsteårsstudentene skal få komme på campus, samt ting som ikke lar seg gjennomføre digitalt, som for eksempel lab.

– I tillegg har man prioritert å få til noe fysisk undervisning til alle de andre, og dette kan ha slått skjevt ut. Her har blant annet klassestørrelse en del å si, og noen som går på et studieprogram med små klasser har man kanskje fått mer undervisning, enn noen som går på et studieprogram med flere hundre studenter.

Rektor svarer

Rektor Anne Borg ved NTNU kommenterer situasjonen og kritikken fra studentene:

– Jeg har stor forståelse for at studenter som har hovedtyngden av sin undervisning digitalt skulle ønske at de hadde mer fysiske læringsaktiviteter. Det har hele tiden vært vårt mål å få til så mye som mulig, innenfor de rammene som smittevernet legger. Da har det ikke vært til å unngå at de største forelesningene måtte gå digitalt.

Enkelte studenter hadde kanskje valgt å bli boende hjemme, hadde de visst at nesten all undervisning ville gå digitalt. Var det uklokt å gå ut i media og love at det ikke ville bli et heldigitalt semester?

– Nei, det synes jeg ikke, og jeg mener bestemt at det ville vært uklokt av studentene å velge å bo et annet sted enn i studiebyen sin dette semesteret.

Borg mener at læring på et universitet består av mer enn den timeplanlagte undervisningen.

– At et emne foreleses digitalt, betyr ikke at studentene som tar dette emnet er henvist til alenetilværelse på hybelen resten av året. Kollokvier, gruppearbeider og lesesalsarbeid er viktige aktiviteter, som vi oppfordrer studentene til å delta i eller å organisere selv.

Hun understreker at campus er åpen, og oppfordrer studenter til å ta i bruk kantiner, lesesaler og studentorganisasjoner dette semesteret.

– Fysisk tilstedeværelse og faglig og sosialt fellesskap er viktig for studentenes trivsel og læring. Det at campus er åpen og at alle disse møtestedene er tilgjengelige for studentene, gjør at dette semesteret ikke i det hele tatt vil være likt den situasjonen studentene var i under nedstengningen, selv om en del av undervisningen foregår digitalt, avslutter hun.