Digital konferanse for musikkbransjen i Midt-Norge:

– Blant de første som stengte ned, og blir nok de siste til å åpne igjen

Trondheim Calling og Tempo inviterte den trønderske musikkbransjen for å høre hvordan korona-året har gått og hvordan de ser for seg framtiden.

Publisert Sist oppdatert

Med paneldeltakere fra ulike deler av bransjen, både arrangører, artister, agenter og representanter fra de lokale myndighetene, ble både utfordringer og muligheter som følge av koronapandemien belyst.

<strong>Digital:</strong> Konferansen ble holdt 25. til 26. februar.
Digital: Konferansen ble holdt 25. til 26. februar.

En utsatt bransje

Det delte næringslivet i Norge har ført til at visse næringer har opplevd konsekvensene av koronapandemien sterkere enn andre. Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheim, framhever at musikkbransjen er én av næringene som er spesielt utsatt.

– Noen bransjer lever av at folk møtes, og de har det veldig tøft. Disse bransjene var blant de første som måtte stenge ned, og blir nok de siste som kan åpne igjen, forteller Rian.

En konsekvens av året som har gått er utfordringen med å etablere seg i musikkbransjen. Mellom 80–90 prosent av alle planlagte konserter i Norge så seg nødt til å avlyse på grunn av smittevernhensyn, og artister har måttet utsette albumslipp. Trondheim Calling og Tempo spør derfor vokalist Malin Ødegård i Juno, om hvordan det har vært å leve av musikk det siste året. Jazzgruppa Juno slapp debutalbumet sitt i januar 2020, og hadde en rekke konserter planlagt.

– Vi ble nødt til å legge det første albumet bak oss, og heller arbeide med noe nytt.

Les anmeldelsen av Junos debutalbum her: JUNO – Young Star

Nyåpnede Trykkeriet Scene i Trondheim åpnet opp under pandemien. Prosjektleder Martine Ildal Utne framhever at det har vært og fortsatt er en utfordring å holde dørene åpne. Med blod, svette og håndsprit har Trykkeriet forsøkt å gi en mulighet til kreative individer som ikke er så pengesterke og etablerte.

– Vi har prøvd å fylle et hull i Trondheim ved å være den litt mindre klubbscenen som kan ta inn nye og lovende band og annen scenekunst, sier Ildal Utne.

Nå ser man en lang kø av artister og mindre konsertscener som venter på muligheten til å vise seg fram og etablere seg, noe festivalsjef Thomas Ryjord ved Trondheim Calling, kaller for ketchupflaskeeffekten. Med flere artister og band som skulle hatt sitt gjennombrudd i fjor og i år, stilles det spørsmål om det er en reell fare for at det kommer til å være et for stort tilbud for publikum når Norge til slutt åpner igjen. I tillegg peker Malin Ødegård fra Juno på at unge og nyetablerte artister stiller svakere når konserter og festivaler igjen kan arrangeres.

– Vi har færre erfaringer å vise til overfor arrangørene, som også har blitt preget av økonomiske problemer. Kanskje tør de ikke ta risikoen med å booke mindre kjente band og artister, men sikrer seg heller større navn som garanterer å selge billetter.

Musikeren frykter hva slags konsekvenser det vil ha.

<b>Debut: </b>Vokalist Malin Ødegård og bandet Juno slapp debuttplata i 2020.
Debut: Vokalist Malin Ødegård og bandet Juno slapp debuttplata i 2020.

– Det gjør at mange nyetablerte ikke får sjansen til å vise seg fram, og når de heller ikke får økonomisk støtte til å drive med musikk, står vi i fare for å miste en hel generasjon med musikere.

LES OGSÅ: Foreleserne mener norsk er best for læringen - ender likevel ofte opp med å måtte undervise på engelsk

Mangfoldet i musikken står i fare

Thomas Ryjord trekker fram at fokuset på større og mer etablerte artister går på bekostning av mangfoldet.

– Vi har gått mange år tilbake med tanke på kjønnslikestilling og etnisk mangfold. De som har klart å holde seg gående er stort sett gamle, hvite menn over 40 år, sier Ryjord.

Derimot presiserer festivalsjefen at det svekkede mangfoldet ikke er noens feil.

– Det er en naturlig konsekvens av en pandemi, men det gjør jo at det er ekstra å ta tak i for oss når vi er i gang igjen, sier Ryjord.

Kommunedirektør Morten Wolden i Trondheim Kommune, tror at etterspørselen hos publikum til å igjen kunne gå på konsert og oppleve musikk live er såpass stor at også nye artister har et marked å fylle.

– Selv om det er et oppdemmede behov om å vise det som finnes med tanke på ketchupflaskeeffekten, finnes det også et stort behov for å møtes som skal fylles, mener Wolden.

SE VIDEOEN: Slik lykkes du på Tinder i Trondheim

Tiltak under pandemien: – en slapstick-sketch

Arrangører i bransjen setter også spørsmålstegn ved ordningene som er innført av regjeringen og mangel på dialog med bransjen ordningene faktisk gjelder for. Daglig leder for Byscenen, Ulrich Bang Sørensen og Thomas Ryjord fra Trondheim Calling, trekker spesifikt fram regelen om fastmonterte seter som et eksempel på dårlig dialog mellom bransjen og regjeringen.

– Det blir nesten en slapstick-sketch ut av det. Det tok jo tre og en halv måned før man fikk gjort om fastmonterte seter-regelen til regel om henvist plass. Jeg synes de nasjonale myndighetene var altfor trege, sier Ryjord.

Også Tove Røsstad, kommuneoverlege i Trondheim kommune, forstår at regelen om fastmonterte seter kan skape irritasjon. Derimot understreker hun at regjeringen kanskje ikke selv ser konsekvensene av avgjørelsene sine i øyeblikket fordi de må tas raskt.

– Man tar avgjørelser på litt tynt grunnlag som får uforholdsmessige konsekvenser, sier Røsstad.

Røsstad forteller videre at koronapandemien alltid er i utvikling, og at det til nå ikke har vært mulig å åpne opp samfunnet. Dette har medført at dialoger om å arrangere konserter blir lagt på is. I tillegg understreker Røsstad at alt har konsekvenser, både åpning og nedstenging, og at det er vanskelig å finne en balansegang.

Innførte støtteordninger, stimuleringsordninger og kompensasjoner er heller ikke tilstrekkelige. Det er enighet om at det først og fremst er helårsarrangørene med større scener som har kommet best ut av ordningene som er innført.

– De små scenene har måttet gå ned til 15 publikum, og det gir ikke mye inntekt, mener Bang Sørensen.

Festivalsjef Bård Flikke i Pstereo trekker imidlertid fram at støtteordningene i krone og øre ikke er problemet. Utfordringen er forutsigbarheten i dem.

– Vi ikke kan hive oss rundt på en uke og sette opp en konsert. Det kreves planlegging, poengterer Flikke.

TEATERANMELDELSE: Prisvinnande teater i eige stove

For lite for sent

Selv om flere av paneldeltakerne priser Abid Raja for villigheten han har hatt til å opprettholde kulturlivet i landet, argumenteres det fra bransjen sin side at det har vært for lite for sent. Mangelen på dialog mellom musikkbransjen og regjeringen har vært oppsiktsvekkende stor.

– Vår bransje har vært på banen veldig tidlig med å si hva det er vi har behov for, så det står ikke på oss. Politikere ser én del av verden, og de må derfor få inn folk som kan hjelpe dem med å se helheten, sier Ulrich Bang Sørensen.

Svein Bjørge, festivalsjef for Steinkjerfestivalen, mener at det er først nå regjeringen har vært mottakelig for å høre på bransjen.

– Jeg har merket flere ganger at de blir overrasket, og da positivt overrasket, over hvor profesjonelle vi er, forteller Svein Bjørge.

Det stilles spørsmål fra flere av paneldeltakerne under konferansen torsdag 25. februar omkring hvorfor regjeringen ikke har tatt i bruk kompetansen som ligger i selve bransjen når det kommer til utforming av ulike tiltak og ordninger. Selv om det har skjedd forbedringer etter nyttår, sitter musikkbransjen fremdeles med flere spørsmål enn svar med tanke på veien framover. Ryjord fra Trondheim Calling opplever den nåværende dialogen heller som en monolog fra regjeringen, og krever endring om en skal kunne gå framover mot en potensiell festivalsommer.

LES OGSÅ: Sjarmerende fattig

– Vi oppleves kanskje som et mangehodet troll som drar i forskjellige retninger.

I løpet av de to dagene med paneldebatter ble det understreket at musikkbransjen er en spesielt mangfoldig bransje som består av forskjellige uttrykk og innhold, og har forskjellige ønsker og krav. Bård Flikke fra Pstereo framhever at de motstridende interessene i et samlet organ kan skape utfordringer.

– Selv om vi kanskje oppleves som et mangehodet troll som drar i forskjellige retninger, orker jeg ikke et strømlinjeformet kulturliv som er helt A4, poengterer Flikke.

Samtidig er det kanskje nettopp et samlet organ som behøves for å bedre dialogen med regjeringen. Kommunedirektør Morten Wolden i Trondheim kommune trekker fram at et viktig spørsmål er hvordan musikkbransjen står nasjonalt i forhold til andre aktører.

– Jeg frykter at den ikke oppleves som så viktig og at man ikke forstår hvor mange musikkbransjen berører, sier Wolden.

<strong>Festivalsommer: </strong>Steinkjerfestivalen lover at det blir festival uansett.
Festivalsommer: Steinkjerfestivalen lover at det blir festival uansett.

Administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheim, Berit Rian, mener det er bransjen sitt ansvar å få fram verdien de representerer.

– Musikkbransjen må understreke hva de betyr for samfunnet, samle disse argumentene og slå litt i bordet for seg selv, sier Rian.

LES OGSÅ: Kantinene på Dragvoll og Kalvskinnet åpner igjen

En samarbeidsvilje uten like

Selv om det er flere utfordringer med å samle mange hoder under ett, har pandemien tvunget musikkbransjen til å ta et tak i fellesskap. Hilde Jørgensen, agent for Livegruppen, framhever at bransjen er i en felles krise, og har derfor vært nødt til å tenke kreativt og på nye løsninger sammen.

– Det er likt for oss alle, og da gjelder det å holde energien oppe, poengterer Jørgensen.

Også Flikke priser samarbeidet innen musikkbransjen. Han trekker fram at strukturen mellom de ulike feltene i bransjen har blitt kraftig forbedret, noe han argumenterer for at kommer av en gjensidig avhengighet av hverandre.

– En scene klarer seg ikke uten artister, underleverandører, teknikere og så videre, og omvendt, forteller Flikke.

Paneldeltakerne priser også de lokale myndighetene i kommunen for samarbeidet under pandemien. Likevel er det de nasjonale reglene som dominerer, og panelet mener at en god dialog på lokalt nivå ikke hjelper om dialogen ikke eksisterer på nasjonalt hold i tillegg, slik bransjen etterspør.

– Den praksisen vi ser i Trondheim skulle vi gjerne også sett på nasjonalt hold, sier Ryjord.

LES OGSÅ: NTNU: - Velger å åpne da både myndighetene og kommunene sier at vi kan gjøre det

Festivalene ser på alternative former for gjennomføring

For å kunne arrangere den etterlengtede festivalsommeren krever nå festivalene svar fra nasjonalt hold. En nasjonal veileder er lovet å komme i slutten av mars, noe Svein Bjørge, festivalsjef for Steinkjerfestivalen, mener er for sent. Bjørge lover midlertidig Steinkjerfestival uansett hva veilederen i mars sier.

Også Guro Furunes Pettersen, bookingsjef for Vinjerock, og Bård Flikke, festivalsjef for Pstereo, lover respektivt en form for Vinjerock og Pstereo. Om det derimot ikke er tilstrekkelig åpning av samfunnet til sommeren understreker de begge at det da ikke vil bli festival, men heller alternative arrangement som står på planen.

Flikke forteller videre at en digital festival er utelukket, noe Furunes Pettersen sier seg enig i.

– Jeg føler heller ikke at en digital festival kan fange følelsen Pstereo-festival skal gi til publikum, forteller Bård Flikke.

Malin Ødegård fra Juno er enig i at digitale konserter ikke er optimalt, og påpeker at streamingkonserter fungerte den første perioden fordi folk fremdeles var gira og ønsket å støtte musikerne. Men entusiasmen dabbet raskt av.

– For mange er musikken sekundær når det kommer til å delta på festivaler. Derfor er ikke folk villige til å betale for en streamet konsert, når de ikke får hele konsertopplevelsen.

For de nyetablerte artistene og bandene ble også streamingkonsertene en dyr affære.

<strong>Streaming: </strong>Raaen mener at digitale festivaler ikke kan erstatte de tradisjonelle.
Streaming: Raaen mener at digitale festivaler ikke kan erstatte de tradisjonelle.

– Streamingkonserter krever dyrt utstyr, og kan derfor bli til et tapsprosjekt når man må leie utstyret man trenger.

Også gitarist i Sambandet, Skjalg Raaen, er enig i at streamingkonserter ikke fenger publikummet på samme måte som fysiske konsertopplevelser gjør.

– Publikum savner det å oppleve alt som ligger rundt konserter og festivaler: Reisen til lokalet, det å samles på ett sted, drikke vin og å være sosial. Man får ikke opplevd den samme bobla av det å delta på en streamet konsert.

LES OGSÅ: Sex + samtykke = Sant?

– Når det er trygt, kommer det til å eksplodere

En ting alle paneldeltakerne understreker under samtalene 25.–26. februar er at det er viktig å holde fast i kulturlivet, og at tilbudet om å kunne gå på konsert og festival fortsatt forblir etter pandemien. Martine Ildal Utne, prosjektleder ved Trykkeriet Scene, framhever viktigheten av å se verdien av kultur, da vi også skal leve etter pandemien. Svein Bjørge og Bård Flikke mener det er et såpass sug i publikum på det sosiale og kulturopplevelser, at om Norge åpner igjen er det definitivt et stort marked å fylle.

– Når det først har roet seg ned og folk føler det er trygt så tror jeg det kommer til å eksplodere, sier Bjørge.

LES OGSÅ: Skal du ta vaksinen? Dette er det vi vet så langt