shame – Drunk Tank Pink

Solid på sitt verste, og voldsomt gripende på sitt beste – shame har gitt oss en god start på musikkåret 2021.

Publisert Sist oppdatert

Etter å ha skapt begeistring i indierock-miljøet med sin debutplate Songs Of Praise er shame endelig klare med sin oppfølger Drunk Tank Pink. Post-punkerne fra sør-London leverer her et sett med låter som er hakket mer bråkete og mørkere enn sine forgjengere på debutskiven. På denne plata har det resultert i en relativt stor, men like fullt spennende endring hos bandet.

Flere albumanmeldelser? Pom Poko – Cheater

Ved første lytting er det mest slående på albumet energien bandet åpner med i første låt, «Alphabet». Med gitarriff som skrangler og gaulende vokaler blir budskap om hjelpeløshet og frustrasjon i låter som «March Day» og «Water in the Well» hamret inn, alt i en veldig cheeky og syrlig stil av britisk post-punk. Man har også låter som «Great Dog», hvor intensiteten blir hevet ytterligere til herlige og brusende toppunkter.

Les også: Das Body – Peregrine

Ut i albumet blir mørkere deler av bandets musikk trukket fram, og vi får et velkomment pust i bakken med «Human, for a Minute», hvor bassens groove driver låten videre. Men det er når disse elementene av mørkt og skranglete, rolig og hardt kommer sammen at albumet oppfyller sitt potensial. Den eskalerende avslutningen på albumet med «Station Wagon», de tykke, tunge og trege gitarene på refrenget i «Born in Luton» som kontrasterer utmerket med versene, og «Snow Day» som med sine stilskifter og mørke tone samler hele albumets lydbilde i en sterk og rensende opplevelse.

Hør også: theMIND – Don’t Let It Go To Your Head

At shame til tider har latt seg inspirere og påvirke av andre band er ikke til å legge skjul på. Enkelte låter føler man at man har hørt før av noen andre, for eksempel «Nigel Hitter», som minner mye om lyden til bandet Parquet Courts. Dette trekker opplevelsen av albumet litt ned, men det er også det eneste nevneverdige ankepunktet. Plata er fylt av solide låter fra start til slutt, og når shame virkelig finner fram til sin egen unike blanding av lyder får vi servert en rekke minneverdige høydepunkter. Drunk Tank Pink er en verdig oppfølger til debuten, og man bør være på utkikk etter neste prosjekt fra den kanten.

Mer musikk fra UD:

De beste albumene fra 2020

Svartmetall: – Et viktig stykke norsk musikkhistorie

Platebutikkene i Trondheim selger som aldri før