Spilleglede lager god musikk

Stjørdalsbandet Pangea tok Stormfestivalen med Storm. Nå slår de an blant tyske menn.

Publisert

Etter å ha klatret fra andre til førsteplass i konsertkonkurransen TM:Live ga en fornøyd gjeng fra Stjørdal ut sitt debutalbum. Hvilken sjanger det er klarer de ikke helt å bestemme seg for, men de har funnet ut at det riktignok ikke er bygdepop. – Nei, nei, nei, aldri i livet, sier bassist Ulrik Lauvås og trommeslager Håvard Åstum Wahl mens de ler og rister på hodet til forslaget om å skifte sjanger. Fortsatt innrømmer bassisten at deres første navn var inspirert av det svenske radioprogrammet Svensktopparna, som har listet mange danseband.

Inspirasjon fra over grensa

Kvintetten begynte å samle seg for fire år siden da de alle fortsatt gikk på musikklinja på Ole Vig videregående skole. Selv om de gikk på forskjellige trinn fikk de tid til å lage sin egen gruppering for å spille på fritiden.

– Vi hadde skole fra tidlig morgen, etterpå var det musikkøvelse fram til ti-elleve på kvelden. De gangene vi sluttet tidligere med øvelsene sto vi igjen for å bare spille sammen, sier Lauvås.

Til slutt hadde de kommet opp med en låt de kalte «Leap». Da de skulle presentere låta måtte de også komme opp med et navn til bandet. Lauvås innrømmer at de ikke tok dette så altfor seriøst.

– Vi kalte oss først Norsktopparna, etter det svenske radioprogammet og topplisten Svensk - topparna.

Det tok dem enda et par navn før de kom fram til Pangea.

– Men hvorfor Pangea?

– Vi hadde alle samme geografilærer og det var en viss sjargong som gikk rundt da det var snakk om superkontinentet. I tillegg passet det så veldig bra. Det var jo fem splittede deler som passet sammen, og vi var også fem med forskjellig inspirasjon som spilte sammen, men også inspirert av albumet Pangea av Kråkesølv, forklarer Lauvås.

Bandet mener det ikke er illevarslende at superkontinentet pangea splittet opp.

– De møtes igjen på andre siden, sier bandet.

LES OGSÅ: Det kan bli ny busstreik, sjåførenes kår har forværret seg over tiår

Tre kjappe

Hva synes dere om sittekonsert?

Wahl:

– Jeg synes at det var helt konge, for at på festivaler pleier folk bare å prate og drikke, men nå var det slik at man ikke kunne mingle så man ble tvunget til å sitte og høre på. Det var en fin ordning for oss. Det at folk sitter og hører på.

Lauvås:

– Det er en viss sjarm i det å være inne og slik, men mange tar bare konserter som vorspiel.

Hvis dere skulle ha valgt et band å varme opp for, hva ville det ha vært?

Wahl:

– 70-talls Genesis. Men hvis vi kunne ha varmet opp for Kråkesølv eller Motorpsycho... Har jo vært svært nærme med Kråkesølv et par ganger.

Lauvås:

– Er svært enig med Motorpsycho, tror det hadde vært alles drøm.

Hvis dere ikke skulle ha spilt noe jazz, hva ville dere ha spilt?

Wahl:

– Nei da hadde du fått fem forskjellige svar.

Lauvås:

– Du hadde nok tatt noe Haken-inspirert.

Wahl:

– Ja, definitivt noe prog.

Lauvås:

– Kunne ha tenkt meg å være med der, men kanskje heller noe indie- rock. Gitaristen vår, Sigurd Hammerhaug, ville sikkert ha gått for noe mer blues-greier, mens de to siste ville ha nektet å gjøre noe annet, de går jo på jazzskole.

Bestemt sound allerede på debuten

Debutalbumet de nå har kommet med heter Storm. Låtene har navn som er hentet fra naturen, til og med litt bynatur. Den første låten de lagde, «Leap», er derimot ikke å finne på albumet.

Storm har en bestemt sound og en feel, men «Leap» passet ikke inn der, den var for annerledes. Det var mer en demo, påpeker Wahl.

De forklarer videre at «Leap » og låtene på albumet er skapt på forskjellige måter og at den derfor ville ha skilt seg ut.

– Demoen skrev vi på kveldstid, bare gjennom jamming, men med dette albumet gjorde vi det annerledes. For eksempel kunne jeg ha med en halvferdig sang, som jeg har sittet og knotet med selv, men så kjører vi en jamsession og gjør den ferdig sammen, forklarer Lauvås.

Storm er for det meste bare instrumental. Musikerne har vurdert å legge inn vokal, men har holdt seg til koring.

– Vi har jo snakket om å ha vokal, for det hadde jo gjort oss mer kommersielle, men trompeten fungerer godt som et overraskelseselement, forklarer Wahl.

– Men det er jo vokal på «Oksygen», eller koring, selv om du ikke hører det, skyter Lauvås inn.

LES OGSÅ: Lazy Queen prater om nytt låtslipp, tiden framover, og gamle konsertminner fra før korona.

Til tross av at det ikke er noen lyriske elementer i låtene som binder dem sammen, har de klart å lage en plate med en tydelig rød tråd gjennom musikken.

– Det begynte ikke som en konseptplate, men det var først da bildene på de to første singlene var laget og rev-motivet var på begge to at vi tenkte vi kunne bruke gjennomgående temaer i låtene også og føre det over til en konseptplate, forteller Wahl.

FRIHET: Bassist Ulrik Lauvås synes mangel på vokal i låtene gjør at det blir mer frihet i valg av låttitler.

Populære i Tyskland

Etter de to første singlene, «Motvind» og «Sentrum» begynte de også å leke seg med motivene i videre låter.

– Vi prøvde oss litt fram og forsøkte måter vi ikke trodde var lov å inkorporere motivene i de videre låtene, sier Lauvås.

Han forteller hvordan de har mer frihet i valget av låttitler ettersom de er hovedsakelige instrumentale. De tar selvfølgelig utgangspunkt i hvilke følelser låtene skaper, men det hjelper også med å samle seg rundt temaet til plata.

– Trompetisten vår, Ole Martin Rosvold Haugen, pleier å si på konsert at navnene kommer av at «etter øving kjørte vi hjem og stakk hodet ut av vinduet, der var det motvind. Videre kjørte vi gjennom sentrum», sier Lauvås.

Wahl og Lauvås forteller videre at selv om ordet «motvind» ikke betyr noe på tysk, er det fortsatt i Tyskland hvor den har blitt mest spilt. Lytterskaren er på menn mellom 45 og 60. Selv om dette publikummet er nokså uforventet, er de to musikerne bare glade for at musikken også nytes av andre enn støttespillerne de allerede har.

– Det viser jo at de hører på plata fordi de liker musikken, forklarer Wahl fornøyd.

De har alle forskjellige inspirasjonskilder, men de påpeker at den største inspirasjonen er Motorpsycho. Bandet spilles og høres mye på blant bandmedlemmene. Underveis i samtalen viser det seg at de koser seg med å snakke om inspirasjons- kilden og hvordan det er å spille sammen. – Spilleglede lager bra musikk, sier Lauvås oppsummerende.

LES OGSÅ: Nå kan du bestemme hva fyllinga i Nidelva skal hete

Måtte to ganger i ringen for å vinne

Etter å ha deltatt i konkurransen TM:- Live to år på rad, kom de på førsteplass etter det andre forsøket. Første året kom de på andreplass, etter en dramatisk premieutgjøring.

– I fjor leste de oss opp på en måte som virket som om vi skulle vinne. Skuffelsen ble stor når vi hørte navnet vårt etter «og andre plassen går til...» Denne gangen trodde jeg ikke at vi skulle vinne før navnet vårt ble ropt opp. På streamen ser man at jeg piler opp til de andre, forteller Lauvås med et stort smil om munnen.

I år var vinnerpremien 50.000 kroner, hele 20.000 kroner mer enn i fjor, så de to er egentlig enda mer fornøyde enn det de tror de ville ha vært.

– Et skikkelig «bro move» av dommerene, legger Wahl til.

For å vinne en hvilken som helst konkurranse må man kunne utmerke seg. Wahl tror at deres instrumentale lydbilde klarte å få dommernes oppmerksomhet.

– Det er mange som sier at de ikke liker instrumentalmusikk, men så hører de oss. Da var det veldig interessant likevel. Jeg tror vi tjener mye på den positive overraskelsen.

LES OGSÅ: Kommentar: 80-tallsrenessansen er offisielt her

Allerede før de selv skulle på scenen, hadde de lav selvtillit når det kom til å vinne konkurransen. Det var flere der som var mer «normale» og de var overbevist om at de ikke kom til å vinne. Selv hadde de pekt ut Nea and The Regulars som vinneren. Med lite mot bestemte de seg rett og slett for å bare spille og ikke bry seg om konkurransen. De forklarer hvordan de heller sa til seg selv at «de skulle bare ut, spille og ha det gøy.» Det var fortsatt mange plateselskaper som satt blant publikum og i det minste kunne de prøve å imponere dem.

– Da glemte vi konkurransen litt, bemerker Lauvås.

UTFORDRENE FASE: Trommeslager Håvard Wahl innrømmer at det er en større planleggingsprosess å dra på turné som uavhengig band.

Utsatte slippturneen

Korona har truffet musikere fra alle kanter og et nyetablert band som Pangea kom seg heller ikke unna. Storm skulle egentlig komme ut tidligere og vært direkte etterfulgt av en slippturne. Lauvås røper at de mest sannsynlig er i gang i november.

– Men vi er i den vanskeligste fasen akkurat nå. For vi har et nytt produkt vi har lyst til å vise fram, men vi har ikke bygd opp noen ordentlig fanbase, utenom litt i Trondheim og Stjørdal. Vi må ut og ta de tunge spillejobbene hvor det kanskje ikke er så mange folk og prøve å bygge noen relasjoner, forklarer Wahl.

Det er mange oppgaver et uavhengig band må tenke over når de skal planlegge en turné.

– For det første må vi være artister, management, bookingagenter, promo, grafisk designer. Vi må gjøre alt. Da blir det en større planleggingsprosess, sier Lauvås.

– Det er veldig vanskelig når vi ikke har et stort navn i ryggen som kan si «de her er bra, book dem.» Det er bare vi som sier «hei, book oss.» Det gjør det vanskelig å bli booket på større steder, mener Wahl.

LES OGSÅ: Det blir fysisk festival i år med Feminalen

De gleder seg til at samfunnet åpner seg opp igjen, og at samtalen med plateselskaper kan fortsette. For selv om de synes det er greit å kunne bestemme plateslipp selv, er det ikke de som er proffene på det feltet.

– De som jobber med booking og slikt er steingode til det. Vi spiller jo musikk for en grunn.

Powered by Labrador CMS