<b>GUIDER UNDERBEVISSTHETEN:</b> Ole Martin Lillesletten mener
hypnose hjelper pasienten med å finne sin egen sannhet.
GUIDER UNDERBEVISSTHETEN: Ole Martin Lillesletten mener hypnose hjelper pasienten med å finne sin egen sannhet.

Studenter bruker hypnose mot eksamensangst

Ikke all hypnose er svingende medaljonger og folk som står på ett bein og galer som ei høne.

Publisert

Advokater, ingeniører, leger og studenter. Det er et bredt spekter av samfunnslag som kommer innom hypnoterapauten Ole Martin Lillesletten som til daglig arbeider ved Trondheim Hypnoterapi.

– De kommer typisk med plager som angst, depresjon, fobier eller lav selvfølelse, forteller Lillesletten.

Hypnosetilbudet i dag er variert og myteomspunnet. Lillesletten forteller at kundene ofte er nervøse for å prøve.

– De kommer inn døren med håp og forventninger, men også frykt. Etter litt prat senker de skuldrene, også går det greit, forklarer Lillesletten.

LES OGSÅ: 2000 kvadratmeter park kan bli 13 000 kvadratmeter bygg

Avslapning fjernet sperrer

Thea Jordan er student på siste året ved profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Hun har både vært pasient i hypnoterapi og senere tatt kurs for å selv bli hypnoterapaut.

<b>AVSLAPPET: </b>Thea Jordan opplevde at hypnose
dempet analytisk tankegang i terapi.
AVSLAPPET: Thea Jordan opplevde at hypnose dempet analytisk tankegang i terapi.

For å forberede seg på å bli psykolog, har Jordan jobbet med seg selv i ulike former for terapi. I mer tradisjonell terapi kunne hun oppleve at hun hadde sperrer som følge av analytisk tankegang og stress.

– Noen ganger kan jeg føle meg stresset hos en vanlig psykolog. En har jo snakket om vanskelige ting i en hel time. I hypnoterapi gjør man også det, men samtidig fokuserer en på at kroppen skal slappe av. Det likte jeg veldig godt, forteller Jordan.

Videre mener hun at hypnose kan gjøre det lettere å slippe følelsene til.

– Når man er så avslappet og i kontakt med kroppen er det vanskeligere å lyve for seg selv og terapauten, utdyper Jordan.

LES VPR TEST: Er middagshermetikk i det hele tatt spiselig?

Godt verktøy for stressede studenter

Psykologspesialist Arild Rugset jobber ved Sit psykososial helsetjeneste på Moholt. Han bruker hypnose i terapi for studenter og forteller om lignende erfaringer som det Jordan beskriver.

– De fleste opplever at de slapper av så godt som de aldri har gjort før, forteller Rugset. Han begynte å tilby hypnose som en del av behandlingstilbudet, fordi han ofte så ulike former for angst og stress blant pasientene.

– Jeg opplevde at hypnose var et godt redskap å møte den typen tilstander med, utdyper Rugset.

Visste du at...

Hypnose har blant annet vist seg å ha god effekt:

  • På angst og stresslidelser
  • På hukommelse hos personer med hjerneskade
  • Som alternativ eller supplement til bedøvelse
  • Ved betennelser
  • På symptomer for irritabel tarm

Kilde: Forskning.no

Naturlig tilstand

Jordan, Lillesletten og Rugset er alle enige i at det finnes myter og fordommer som begrenser hypnosens potensial. De mener mange har en assosiasjon til hypnose fra populærkultur.

– En forbinder gjerne hypnose med at du står på en fot og kakler som ei høne, forteller Jordan.

Rugset mener denne myten om fullstendig tap av kontroll gjør at enkelte ikke vil prøve hypnose.

LES OGSÅ: Offisiell åpning av duken i Storsalen

– Det er noen som ikke vil prøve hypnose av den grunn. De fleste opplever likevel at de har full kontroll. På forhånd gjør vi en avtale om at vi kan bryte av hvis pasienten gir signal om det, forteller Rugset.

Videre poengterer Rugset at en hypnotisk tilstand er en naturlig tilstand. Faktisk havner de fleste av oss i en form for transe i løpet av en vanlig dag.

– Når du blir veldig oppslukt av en film eller en bok, er du i en tilstand som ligner hypnose. Tida går fort, og du enser mindre av omgivelsene, forteller Rugset.

Hypnose i praksis

Både Rugset og Lillesletten forteller at de i en behandlingssituasjon vil ha samtaler i forkant for å tilpasse hypnosen til den enkeltes behov. Deretter følger selve hypnosen som deles inn i to stadier. Først en induksjonsfase hvor målet er å få pasienten til å havne i en indre fokusert tilstand, etterfulgt av en intervensjonsfase hvor terapauten kommer med ulike forslag.

<b>TAP AV KONTROLL:</b> Arild Rugset mener
enkelte frykter hypnose fordi de er redd for
å miste kontroll.
TAP AV KONTROLL: Arild Rugset mener enkelte frykter hypnose fordi de er redd for å miste kontroll.

– I induksjonsfasen inviterer jeg studenten til å finne en sittestilling med minst mulig muskelbruk. Deretter kan jeg be dem om å bevege oppmerksomheten gjennom kroppen for å hjelpe dem å fokusere, forklarer Rugset.

LES OGSÅ: Studentlekene har høye forventninger til neste års leker

For å forklare intervensjonsfasen bruker Rugset en student med eksamensangst som eksempel.

– En student med eksamensangst har gjerne et katastrofebilde assosiert med eksamen. I intervensjonsfasen lar jeg dem for eksempel se for seg det motsatte, at de sitter rolig på eksamensdagen og gleder seg til å ta i bruk det de har lært, fortsetter Rugset.

Ved å gjenta denne typen visualisering forsøker hypnoterapauten å erstatte negative assosiasjoner med positive hos pasienten. Lillesletten kaller forslagene i intervensjonsfasen en måte å guide underbevisstheten på.

– Jeg bruker et vagt språk slik at kunden kan fylle inn tomrommene selv. På den måten blir det deres egen sannhet, forteller Lillesletten.

Uenighet i akademia

Rugset fikk opplæring i hypnose på psykologistudiet ved Universitetet i Bergen. Der tilbys fortsatt klinisk hypnose som et valgfag for profesjonsstudenter. Ved NTNU har profesjonsstudentene derimot ikke tilbud om kurs i hypnose. I en e-post forklarer Studieprogramleder ved profesjonsutdanningen Stian Solem grunnen bak:

- Vi lærer ikke studentene hypnose fordi vi skal lære studentene evidensbasert praksis, det vil si hva som er anbefalt og er best dokumentert behandling. I dagens retningslinjer står det ingen steder at hypnose er anbefalt behandling for de lidelsene som vi underviser om.

LES OGSÅ: 30 prosent nedgang i valgdeltakelsen til studenttingvalget

<b>LIVSERFARING:</b>
Ole Martin Lillesletten
mener egen livserfaring
gjør at han kan relatere
til pasientene.
LIVSERFARING: Ole Martin Lillesletten mener egen livserfaring gjør at han kan relatere til pasientene.

Jordan er skuffet over mangelen på tilbud vet NTNU og hevder at det er uenighet innen forskning om hva som er god evidens.

– Bare fordi noe ikke regnes som evidensbasert, betyr ikke det at vi har forsket på det og funnet ut at det ikke fungerer. Det kan også bety at vi ikke har utforsket det nok, mener Jordan.

Forskning har vist resultater ved bruk av hypnose, men forskerne sliter med å forklare hvorfor det virker. Rugset mener enkelte resultater fra forskningen kan ha virket polariserende.

– Enkelte fagpersoner har ment at funnene ikke har vært tydelige nok, hevder Rugset.

Mange veier til hypnoterapaut

Lilleslettens og Rugsets fortelling om hypnose har flere likhetstrekk, men utgangspunktene deres er ulike. Utenom kurs i hypnose skiller CV-ene deres seg fra hverandre.

Lillesletten har ikke akademisk helsefaglig utdannelse, men har erfaring som miljøarbeider og har tatt flere kurs i ulike former for terapi. Han lister også alt fra sjamansk innvielse til deltakelse i afrikanske og søramerikanske tradisjoner som relevant for sin praksis.

LES OGSÅ: Kommentar: Skål for danskene, de har skjønt det

– Ulike reiser har gitt meg en større ballast for å kunne forstå et bredere spekter av kunder. Jeg kan kjenne meg igjen og spille på en annen type livserfaring, hevder Lillesletten.

Veien til hypnoterapaut

  • Helsefagarbeidere kan ta kurs i hypnose og bruke det i egen praksis i henhold til helsepersonelloven.
  • Personer uten akademisk helsefaglig bakgrunn kan ta kurs i hypnose godkjent av Helsedirektoratet og registrere seg under Alternative Utøvere i Brønnøysundregisteret.
  • I Norge finnes det ulike interesseorganisasjoner hvor alternative utøvere kan registrere seg. Disse kan sørge for bedre sikring av kundens rettigheter, blant annet ved å tilby klageinstanser og kreve ulike kurs for godkjent medlemskap.

Kilde: Norsk Forening for Klinisk Evidensbasert Hypnose og Hypnoseakademiet.

Videre mener han at hypnoterapi ikke skal erstatte legebesøk eller omvendt, men at de kan komplementere hverandre.

– De aller fleste søker ikke hjelp til sykdom i seg selv, men for frykt og håpløshet som en kan føle på ved sykdom, forteller Lillesletten.

Ulovlig fram til 2015

Tidligere var det utelukkende psykologer og leger som hadde lov til å praktisere hypnose, men i 2015 ble forbudet opphevet. Det har Rugset delte meninger om.

– Det er positivt at andre helsearbeidere kan ta i bruk hypnose, for eksempel sykepleiere, mener Rugset.

Han stiller seg mer kritisk til at personer uten helsefaglig utdanning kan praktisere hypnose.

– Hvis en skal behandle et symptom, så kan det være en del av en større sykdomsbilde. Da er et faglig teoretisk grunnlag viktig, utdyper Rugset.

VIDEOREPORTASJE: Jenteskate

Likevel kan han forstå at folk velger alternative utøvere, blant annet på grunn av lange ventelister. Lillesletten mener det aller viktigste er kjemien mellom behandler og kunde, ikke hvor mange diplomer en har på veggen.

– Det spiller ingen rolle hva du har av utdannelse om du ikke kan se og lytte til kunden, mener Lillesletten.

Studenten Jordan gikk selv i hypnoterapi hos en alternativ utøver. Hun ser heller ikke på et akademisk grunnlag som avgjørende.

– Jeg er uenig i at det kun skal være helsepersonell som burde kunne tilby klinisk hypnose. Samfunnet trenger uansett flere terapauter, mener Jordan.

Ingen mirakelkur

Selv om Lillesletten, Jordan og Rugset er positive til hypnose, er de opptatt av at det ikke skal portretteres som noen mirakelkur. Jordan understreker at hypnose ikke er for alle og at hun ikke anser det som bedre enn tradisjonell terapi.

– Du blir ikke kvitt problemet etter en time, men for noen kan det gjøre at prosessen blir kortere, forklarer Jordan.

CEZINANDO HAR SKREVET BOK: Lekende og lette rim

Rugset understreker at pasienten også må ønske å delta.

– Det er et redskap som brukes sammen med andre terapiformer. Det krever tillit og samarbeid, utdyper Rugset.

Videre mener Rugset at hypnotisøren ikke skal framstilles som en magiker.

– Jeg har i hvert fall ingen magiske evner, humrer Rugset.

Han mener magien ligger hos pasienten selv.

– Folk sin fleksibilitet og hjernens evne til å håndtere ting, det er magisk det, mener Rugset.