–Reitan driver ikke filantropi her

Tirsdag 27. april skal Studentersamfundets medlemmer stemme over styrets foreslåtte sponsoravtale med Reitan. Avtalen gir Samfundet 15 millioner til nybygg over de neste seks årene. En forlengelse av avtalen kan også gi ytterligere 20 millioner til Samfundet.

I sammendraget av avtalen står det at blant annet at Reitan påtar seg også kostnadene ved å dekorere et av serveringslokalene på Samfundet, som skal kunne brukes for å profilere Reitans produkter. Reitan blir profilert på arbeidstøy og billetter, og får rett til å ha et skilt på taket av Studentersamfundet.

Reitan skal også får rett til å låne Samfundets kunstneriske gjenger i sin virksomhet. En del av bruken er inkludert i det årlige bidraget, og øvrig bruk skal betales etter prisliste utarbeidet av de kunstneriske gjengene. Inntektene fra slike opptredener skal gå til gjengene.

– Et salg av studentfrivilligheten

Medlem Øyvind Bentås er kritisk og mener avtalen er såpass omfattende at Storsalen bør avvise den. Bentås er tidligere leder ved Studentersamfundet, men presiserer at han her kun uttaler seg som medlem.

– Så omfattende som avtalen er nå, så er den et salg av studentfrivilligheten og av Samfundets identitet. Avtalen vil ta det gode renommeet og statusen som Samfundet har bygget opp og gi det bort til Reitan, hevder Bentås.

Han er spesielt kritisk til at avtalen legger opp til at de kunstneriske gjengene ved huset stilles til disposisjon for Reitan, noe han mener representerer noe ganske annet enn dersom Reitan eksempelvis skulle fått tilgang til Samfundets konsertlokaler.

– Det er viktig å huske på at Reitan er en kommersiell aktør som ikke driver med filantropi her. At identiteten og renommeet vi har bygget opp på huset skal være en del av dette, det er langt unna det huset jeg føler at jeg er et medlem i.

Les svaret fra samfundetleder Karen Mjør og leder for to av de kunsteriske gjengene lenger ned i saken.

LES OGSÅ: Dette er årets kandidater til NTNU-styret

Informert kun 48 timer før

Både Studentersamfundet og UKA har tidligere hatt omfattende samarbeidsavtaler med andre private aktører slik som eksempelvis DNB og Adressa. Bentås mener likevel at denne avtalen er annerledes, da den i større grad går på bekostning av identiteten til Samfundet som en frivillig drevet studentinstitusjon.

– UKA er på mange måter i en særstilling, fordi det alltid har vært sånn at UKA skal tjene penger og drive med profilering. UKA er derfor på mange måter en unntakstilstand. Men utenom dette så bør huset forbli reklamefritt. Avtalen slik den er nå tilfører et element på huset som jeg synes ikke hører hjemme. Jeg mener dette ikke bare er et brudd med tradisjonene, det er også rett og slett usmakelig, sier Bentås.

Bentås har forståelse for at det ikke var full åpenhet om detaljer i avtalen mens det fortsatt foregikk forhandlinger, men setter likevel spørsmål ved om 48 timer er nok tid til å sikre en god debatt når avtalen er såpass kontroversiell og inngripende.

– Det er også kritikkverdig at det i den informasjonen som ble sendt ut ikke ble redegjort for hvordan berørte gjenger er inkludert i prosessen. Det håper jeg redegjøres godt for under møtet.

Avtalen gir Samfundet tilgang til 15 millioner som er sårt trengte til nybygg. Er det ikke da verdt det dersom dette gjør at nybygg kan realiseres?

– Jeg synes ikke det, fordi vi med denne avtalen selger for mye. I tillegg selger vi til en aktør som kanskje ikke fortjener det.

Bentås oppfordrer medlemmer til å ta et standpunkt i forkant av møtet, og til å gi et tydelig signal til både finansstyret og Reitan om at studentfrivilligheten ikke er til salgs. Dette utdyper han også i et leserinnlegg i Trønderdebatt.

En avtale som gir fleksibilitet

Samfundetleder Karen Mjør er ikke enig med Bentås i at dette er salg av Samfundet.

– Jeg er uenig i at vi selger frivilligheten, det er en kraftig overdrivelse. Midlene gjør at vi får realisert nybygg, og de vil gjøre oss økonomisk fleksible til å gjennomføre prosjekter som vi vil og som vi selv ønsker. Dette er en avtale som Styret er komfortable med, og som sikrer både fleksibilitet og medvirkning. Berørte gjenger har blitt hørt med underveis, og vil også bli det fremover. Ingenting vil bli tredd over hodet på de frivillige, poengterer Mjør.

Mjør trekker også fram at det vil ta tid å vokse seg inn i nybygget, spesielt med tanke på den økonomiske inntjeningen. Hun mener at sponsoravtalen derfor vil være viktig for å realisere nybygget, og oppfordrer alle til å stemme ja til avtalen.

– En stemme for avtalen vil også være en stemme for nybygg i november.

Informasjon om avtalen ble sendt ut kun to dager før avstemningen i Storsalen, til tross for at avtalen har blitt arbeidet med i to år. Har dere vurdert å utsette voteringen, slik at medlemmene får lengre tid til å orientere seg og diskutere?

– En avtale av denne typen er vanligvis konfidensiell. I henhold til Samfundets lovverk så er heller ikke dette noe vi er nødt til å ta opp i Storsalen, men vi føler at det er viktig at vi inngår en avtale som medlemmene er komfortable med. Når det skal tas så store avgjørelser på Samfundet så er det bare rett og rimelig at medlemmenes stemme er avgjørende.

Avtalen med Reitan er signert av Styret, men den er likevel ikke gyldig før den er godkjent av Storsalen. Dersom avtalen blir vedtatt vil den også bli gjennomgått en gang i året slik at man har mulighet til å tilpasse etter hva som funker eller ikke.

LES OGSÅ: Bandet briljerer under Byggrevyen

Kunstneriske gjenger ser positivt på økonomisk stabilitet

Flere av gjenglederne i kunsteriske gjenger stiller seg positivt til avtalen. Ledere av Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening (TSS), Studentersamfundets Orkester, Strindens Promenade Orchester og Trondhjems Studentersangforening (TSS), samt kunstnerisk representant i Nybyggkomiteen Rikke Sjøhelle har i et leserinnlegg til Universitetsavisa svart på uttalelsene fra Øyvind Bentås. De stiller seg positive til avtalen.

Under Dusken har snakket med to av innleggsforfatterne, gjengsjef i Musikerlåfte' Bor de Kock og formann Frode Håskjold Fagerli i TSS: De sier begge til Under Dusken at den nye avtalen heller kan bidra til flere oppdrag for de kunstneriske gjengene.

De Kock forteller at Studentersamfundets Orkester alltid har hatt spillejobber, og tror at denne avtalen kan erstatte noen av disse.

– Tanken er for vår del at det er enkelt å ha en aktør å samarbeide med, gjennom en rammeavtale med faste priser, så for oss er det en god del enklere at vi har en samarbeidspartner heller enn mange mindre.

Fagerli tror på sin side at avtalen ikke kommer til å påvirke dem for mye, men at den kan ha positive betydninger for TSS.

– Det er for vår del bare en mulighet å opptre; både Britannia og Ladejarlen kan bli gode muligheter. Om de liker det de hører, kan det bli en arena for å få flere oppdrag senere. For våres del kan det bli fint, sier han.

Når det kommer til involvering i prosessen, forteller de Kock at de har vært involvert i prosessen rundt samarbeidsavtalen og har hatt møter med Styret om hvordan spillejobbene pleier å fungere.

– De har tatt hensyn til hvor ofte vi spiller og hvordan det økonomisk sett ser ut for oss. Det har vært et godt samarbeid for oss, sier han.

Fagerli forteller at selv om TSS ikke har vært med i prosessen med å skape samarbeidsavtalen direkte, så har de fått mulighet til å bidra. Han har blitt spurt om villighet til å bidra, samt sendt inn prisliste for å booke til sangoppdrag.