PØLSEVENNER: Oignon Frit og Le Dog med saft og våpen.

NATTMAT OM DAGEN: Sellanraa i Søndre

Pølsketerene blir kastet ut, bevæpnet, og mettet.

Publisert Sist oppdatert

Denne dagen blåser det nordavind fra alle kanter. Vinden river og sliter i pølsketerene etter at de har blitt sparket ut av Moulangerie kafé, uten så mye som en croissant. Sånn går det når man glemmer å bestille bord. Dermed ble det byens nest mest franske kafé, Sellanraa.

– Jeg håper dere har reservasjon, lyder en stemme.

– Reservasjon, er ikke det for underklassen? filosoferer Oignon Frit, svevende mot et maleri på veggen. Det tar litt tid før hun får øye på kelneren, som til slutt finner et ledig bord til dem.

Oolong-te er også te

BUGNENDE FRUKTER: Leverpostei- og lumresmørbrød, hjemmelaget saft og darjeeling.

Pølseschmeckerne registrerer seg for smittesporing og kikker gjennom den digitale menyen. De tre bestemmer seg for å meske seg i darjeeling- og oolong-te, leverposteismørbrød og lomresmørbrød, suksessterte.

Dijon ønsket seg lindeblomst-te og madeleine-kake, men det er ikke å oppdrive. Han tar til takke med canelé, en liten formbakte kake med vaniljekrem. Oignon Frit runder av bestillingen med et glass hjemmelaget solbærsaft.

– Hvordan var oolong-teen, Le Dog?

Le Dog svarer lakonisk:

– Den var grei. Te er te. Foretrekker kaffe.

De to andre skåler i sin gyldenrøde darjeeling, idet kelneren kommer bort med to dype tallerkener med smørbrød, det ene flottere enn det andre. Oignon Frit slikker seg om munnen av den varme leverposteien toppet med hitake-sopp. Dijon er like begeistret for sitt lomresmørbrød. Oignon Frit ser seg hjelpeløst rundt etter bestikk.

LES OGSÅ: Nattmat om dagen: Sabrura på Bakklandet

Tyske invasjonsstyrker

Den andre kelneren kommer bort til bordet med et lurt smil.

– Dere mangler våpen?

Jeg går og henter våpen, sier væpneren og forsvinner.

– Eh ja, svarer pølsketerene spørrende.

– Jeg går og henter våpen, sier væpneren og forsvinner.

Det tar litt tid før Dijon skuer ned på sin egen tomme asjett, og innser at han også er ubevæpnet.

– Det er forøvrig også tittelen på Bjørneboes beste poesi-album, bemerker Le Dog, som leser tanker iblant. Han er i sin egen boble nå.

Kelneren kommer tilbake med våpen, men Le Dog fortsetter uavbrutt:

– Det er kanskje litt vel mye jazz mellom hvert dikt, men selve opplesningen er utmerket. Sylskarp kvalitet – i motsetning til dette bestikket.

Dijon er enig i at kelneren hadde returnert med svært sløve våpen.

– Man dreper ingen bismarckske invasjonsstyrker med denne, sier han og vifter med kniven.

Made-lomre

Den opprinnelige årsaken til besøket på Sellanraa denne lørdagen, var muligheten for å bestille Marcel Prousts favorittsnacks: Madeleinekake dyppet i lindeblomst-te. Denne retten er dessverre ikke å få tak i lenger. Mon tro om litteraturviter-bestanden i Midtbyen har gått under jorda? Dijon må nøye seg med panert fisk. Det setter han imidlertid stor pris på:

– Jeg blir helt nostalgisk av denne lomren. Faren min panerte fileter da vi var små, det var den eneste måten han fikk i oss fisk på.

Det går et par sekunder før noe demrer for ham, og Dijon utbryter begeistret:

– Så da ble det et madeleine-øyeblikk likevel!

LES OGSÅ: Nattmat om dagen: Pølser og pornografi

Remuladegutt

NYSGJERRIG: Dijon gjør seg klar til å dekonstruere sin canelé.

– Hva synes dere egentlig om maten, spør Le Dog uvillig, i forsøk på å bryte stillheten som har senket seg over måltidet.

Oignon Frit har munnen full av leverpostei og shitake-sopp, men veiver entusiastisk med hodet.

– Nydelig lomre og surdeigsbrød, sier Dijon entusiastisk. Han legger til at han fortsatt er litt usikker på remuladen.

– Jeg er ingen remuladegutt.

Oignon Frit blir misunnelig på de andres desserter, og kvinner seg modig opp til å bestille på egenhånd, for første gang i pølsketerenes historie. Enda en suksessterte befinner seg snart på bordet.

Trekk for trekk

– Her var det trekkfullt, sier Oignon Frit, mens hun forsøker å nyte siste rest av sin kjølige darjeeling.

Hun sitter rett ved Sellanraas glassvegg ut mot Søndre gate, som gir en fin, om enn kjølig, utsikt til Vår frue.

– Og jeg pleier egentlig ikke kjenne på trekken, legger hun til.

– Å, det gjør jeg, kontrer Dijon, og fortsetter:

– Jeg er som faren i Emma (Jane Austens eminente komedie, red. anm.).

– Litt av en referanse, mumler Oignon Frit og noterer «Trekk for trekk» i notatblokka, som om hun forsøker å bli tekstforfatter for Nytt på nytt.

LES OGSÅ: Nattmat om dagen: Palmehaven på Britannia Hotel

DOMMEN

  • Atmosfære: Intellektuell, men trekkfull.
  • Smak: Nydelige smørbrød, ganske gode kaker.
  • Utvalg: Sellanraa går for kvalitet, ikke kvantitet. Det er egentlig helt greit. Det hadde vært gøy om de hadde madeleine-kaker, lindeblomst-te og innbundet Proust.
  • Service: Vi hadde ikke bestilt bord, men fikk likevel plass i det travle lokalet. Sellanraa er litt mer spiseri enn kafé, så det er vanskelig å pølske seg lenge med bok/avis og kaffe/te.
  • Totalopplevelse: Trekk for trekk og trengsel.
  • Metthetsfølelse: Akkurat riktig størrelse på surdeigssmørbrødene, ikke altfor store kakestykker.
  • Anbefales for: Folk med inntekt. Og Dragvoll-forelesere.
  • Klientell: Absolutt hele byen forsøkte å klemme seg inn på spiseriet.
  • Høydepunkt: Dijons lille madeleineøyeblikk.
  • Nedtur: Å bli kasta ut fra Moulangerie kafé.
Powered by Labrador CMS