Nattmat om dagen: Tyholttårnet

Billig buffet og dvask Pad Thai.

Publisert

Trondheims Eiffeltårn, landets største og dølleste karusell, juvelen i Egonimperiets krone, Tyholttårnet – kjært barn har mange navn. 74 meter over bakken ligger det, av alle ting, en Egonrestaurant. Le Dog står allerede utenfor og vinker til Oignon Frit og Dijon. Den langbente Le Dog ser litt blek ut, men humøret er på topp:

– Jeg har trent til jeg kastet opp, så nå er jeg klar for mat. Håper de har pizzabuffet.

Prima utsikt

De tre pølsketerene sniker seg forbi et par dresskledde NRK-pamper, til forveksling lik mormoner, og inn i heisen. Turen opp tar litt tid og spenningen stiger i alle tre. Pølskonautene ankommer omsider toppetasjen, med utsikt over den midtnorske hovedstaden.

– Prima utsikt, sier Oignon Frit.

– Bord for tre?

Dagens maître de la tour har dukket opp fra siden. Le Dog stotrer ut navnet på reservasjonen og pølseschmeckerne blir geleidet innover det roterende gulvet.

Pølsoreksi

Idet de skal bestille drikke, går både Dijon og Oignon Frit for mineralvann. Le Dog nøler:

– Jeg tar bare vann, som en eller annen anorektiker. Hvis jeg forsvinner på do litt lenge vet dere hvorfor.

Oignon Frit og Dijon utveksler ukomfortable blikk. De forsøker å henlede fokus på omgivelsene.

– Er alle gjestene feite trøndere med irriterende barn, spør Oignon Frit.

Dijon svarer ikke, men kommenterer musikken som drypper konturløst fra høyttalerne.

– 90-talls adult contemporary. Mye Sade og Jamiroquai, sier Dijon med kjennermine.

Han nikker i takt, før hodet dukker ned igjen i menyen. De to yngste er klare til å bestille mat, mens Dijon fortsatt ikke har bestemt seg.

– Nå har du tittet lenge på menyen, Dijon, sier Oignon Frit med et hint av utålmodighet.

– Har du kommet til vinkartet ennå, spør Le Dog, før alle bryter ut i en vedvarende, nedlatende latter.

Dijon forter seg til vinkartet, før han husker at Under Dusken ikke betaler for alkohol.

Gjensynsglede

Mens de venter på maten, skuer Le Dog utover Tyholt, Lade og Ranheim, ja faktisk helt til Værnes. Minnene strømmer tilbake til ham:

– Nå ser vi alle stedene vi har vært. Eller, hittil bare IKEA da.

Tyholttårnet har den finurlige funksjon at gulvet snurrer én gang i løpet av en time, så det dukker gradvis opp nye vistaer av byen. Oignon Frit blir nesten rørt:

– Husker dere alle stedene vi ikke fikk lompe?

Dijon har blikket stivt festet på horisonten. Han advarer de andre:

– Hvis du stirrer lenge nok ned i Trønderdypet vil Trønderdypet stirre tilbake i deg.

– Og det vil du ikke, legger Le Dog til.

Oignon Frit lyser opp idet Dragvoll og Voll kommer til syne:

– Der bor broren din, Dijon! Tenk, nå kan du endelig se ned på ham.

– Det har jeg alltid gjort, svarer Dijon tørt.

Lite raus, men smakløs saus

– Jeg falt pladask for pad thai, men denne var bare dvask.

Maten har kommet på bordet. Le Dog og Dijon gikk for pizzabuffet, det eneste rimelige alternativet på menyen. Smaksmessig står pizzaene til prisen. Oignon Frit er ikke like fornøyd. Hun har betalt langt mer for pad thaien hun baler med. Ikke at hun baler fordi porsjonen er så raus, men fordi den er dynket i utvannet, smakløs saus. Selv ikke edamame-bønnene kan redde dette. Oignon Frit er tydelig misfornøyd med maten, nesten like misfornøyd som da hun bestilte salat i stedet for burger på Sesam:

– Dere bestiller alltid gode ting, og så bestiller jeg sånn grønn mix.

Pølsedommen:

Atmosfære: Det blir ikke bedre utsikt.

Smak: Grei pizza, ugrei pad thai. Oignon Frit bestilte nachos for å bøte på skaden. De var gode, men drøyt å forlange 20,- ekstra for en spiseskje guacamole.

Utvalg: Det er i hvert fall mye å velge blant. Hellstrøm hadde blitt rabiat.

Service: Det kreves ikke all verden for buffet. De klarte å sette frem en varm pizza i ny og ne, da er mye gjort.

Totalopplevelse: Utsikten trekker veldig opp her. Pad thaien og prisnivået trekker i grunn ned. Det blir ikke kommunisert nok: Egon er dyrt tatt i betraktning den nitriste kvaliteten på maten.

Pizzabuffeten er grei, fordi den er så billig (en drøy hundrings de fleste dager).

Metthetsfølelse: Overmett.

—-

Anbefales for: Turister, buffet-elskere og lave mennesker med behov for å se ned på folk.

Klientell: Alt fra NRK-pamper til barnebursdager. Generelt folk med mye penger og dårlig smak.

Høydepunkt: Guacamole.

Nedtur: Heisturen ned.

Erna ser deg

FORSTYRRET: Le Dog trente til han kastet opp, men fylte opp med pizza.
FORSTYRRET: Le Dog trente til han kastet opp, men fylte opp med pizza.

Pizzaskorpene er tydeligvis også under par, for Dijon stabler sammen en hel haug av dem på midten av bordet.

– Når jeg kan spise så mye jeg kan, fyller jeg ikke vommen med tørr loff, forklarer han.

Le Dog har utviklet et anstrengt forhold til mat og begynner å prate politikk:

– Erna Solberg hadde en pressekonferanse her i fjor, sier han, uten at det kommer respons fra de andre.

– Hadde jeg bodd i et av husene under her ville jeg følt meg passe beglodd, sier Oignon Frit svevende.

Dijon uttaler det han tror hun tenker:

– Du kan ikke akkurat lage barn i hagen.

– Du kan, men det er mulig Erna ser deg, innskyter Le Dog.

Dijon tar et dypt innpust, før han legger sin siste pizzaskorpe på bordet og kremter:

– Det blir hun sikkert bare glad for. Kanskje hun tar med Trine.