Illustrasjon: Gyldendal Forlag
BOKANMELDELSE:
Rastløs fortelling om rastløse liv
Brødrene Kvalheim - to løperliv er som en blytung intervalløkt: Givende for noen, meningsløs for de fleste og slitsom for alle.
Thor Gotaas, Brødrene Kvalheim - to løperliv (biografi)
Gyldendal Norsk Forlag, 280 sider
Vinteren 1977 løp Knut Kvalheim rundt 160 km i uken langs snødekte og iskalde Oslogater. Hva fikk en 27 år gammel mann med full jobb og to barn til å legge inn en så vanvittig treningsinnsats, og hvordan påvirket det egentlig familielivet? Istedenfor å utforske slike spørsmål velger Thor Gotaas å presentere detaljer i Kvalheims sykdomsforløp de påfølgende ukene. Dette er et talende eksempel på Gotaas’ tilnærming i biografien om brødrene Kvalheim. Resultater og anekdoter blir prioritert framfor personer og livshistorier. Når det blir gjort i en rotete form og med et platt språk, er resultatet en bok med lite appell for andre enn tålmodige friidrettsnerder.
Banebrytende brødrepar
Knut og Arne Kvalheim var Norges beste mellomdistanseløpere fra 1965 til 1977. De vant NM-gull i alt fra 800 meter til 10 000 meter og var et av våre største medaljehåp i internasjonale mesterskap. Gjennom toppidrettssatsning i USA og moderne treningsmetoder banet de vei for en omfattende utvikling innen norsk friidrett. Løping var fremdeles en amatøridrett forbeholdt en liten del av befolkningen når Arne debuterte tidlig på 1960-tallet, men hadde blitt både profesjonalisert og spredt til tusenvis av joggere når Knut la opp på slutten av 1970-tallet.
Mesteparten av boken er sentrert rundt Kvalheim-brødrene og den norske friidretten, men også internasjonale legender som Steve Prefontaine og Bill Bowerman (ikonet og grunnleggeren til NIKE) blir tildelt egne kapitler. Selv om disse avstikkerne ofte resulterer i spennende lesning, er det likevel tydelig at det gjerne kunne vært reservert litt flere sider til bokens to hovedpersoner.
Overfladisk og distansert
For hvem er egentlig Knut og Arne Kvalheim? Dette grunnleggende spørsmålet blir kun overfladisk besvart i Gotaas’ utsvevende biografi. Manglende fokus og forenklede fremstillinger gjør at de to brødrene oppleves som merkelig fremmede, to uforståelige typer som bruker sine beste år på å springe rundt og rundt på gruslagte friidrettsbaner.
Når to 70 år lange livshistorier skal formidles på 280 sider, er det forståelig at Gotaas må forenkle istedenfor å utdype. Likevel resulterer det i en frustrerende og mangelfull leseropplevelse, hvor den overfladiske tonen skaper en gjennomgående distanse til bokens to hovedpersoner. Min anbefaling er derfor å se forbi de biografiske svakhetene og lese boken som det den egentlig er: et vidtfavnende løpeleksikon. Det er først utenfor Kvalheim-brødrenes bane at Gotaas’ anekdotiske arkiv og rastløse stil kommer til rette.
LES OGSÅ: Ut å løpe? Prøv denne ruta!
Kaotisk leksikon
Med sine 25 kapitler og 105 underkapitler, som til sammen rommer flere titalls bilder, hundrevis av navn og tusenvis av tall, framstår boken mer som et leksikon enn en biografi. Et inntrykk som forsterkes av bokens tungvinte størrelse og vekt. Selv med dette strenge formatet har Gotaas klart å skrive en imponerende ustrukturert tekst, hvor en tilsynelatende kronologi brytes opp av usammenhengende hopp i tid og rom. Formålet var kanskje spennende variasjon, men resultatet er ingenting annet enn påtrengende resignasjon.
Løpende mannfolk med forpinte ansiktsuttrykk
Bokens bilder er etterlengtede holdepunkt i den kaotiske tekstmassen. Ikke bare gir de leseren mulighet til å knytte et ansikt til den endeløse rekken av navn, de gir også pusterom til å ta innover seg fortiden og idrettens særegne atmosfære. Hovedsakelig gjennom fargeløse øyeblikksbilder av løpende mannfolk med forpinte ansiktsuttrykk.
Omtrent hver eneste side inneholder et bilde, og ofte er hele sider fylt av enkeltbilder slått opp i stort format. Den nærheten som da oppstår, rettferdiggjør bokens klossete størrelse. Gjennom bildene blir fortiden levende på en helt annen måte enn i Gotaas viltre språk.
Julegave til friidrettsfrelste fedre
Tross alle sine svakheter inneholder biografien også interessante perspektiver på løpesportens utvikling, og på sitt beste evner Gotaas å flette sammen personlige og kollektive historier på en spennende måte. Kvalheim-brødrenes langstrakte karrierer blir et velegnet utgangspunkt for å belyse strukturelle endringer for hele friidrettsporten, både innen regelverk, treningsfilosofi og utstyr.
I tillegg ligger morsomme anekdoter spredd som små gullkorn rundt omkring i teksten. Fortellinger om at Herb Elliot trente naken i australske sanddyner eller at Michael Jazy brukte mer penger på sigaretter enn løpesko, er gøyal lesning for tålmodige friidrettsnerder som vil lære mer om idrettens perifere historie.
«Brødrene Kvalheim - to løperliv» sine mangfoldige mangler og få kvaliteter gjør det til en anvendelig løsning i den stressende førjulstiden. Dette er den perfekte julegaven både for friidrettsfrelste fedre og irriterende søstre.
